Sosial ulikhet i skolen

Bakgrunn og målsetting: Norge har ikke kommet langt nok i å realisere ambisjonene om å få til likeverdige læringsresultater for alle elever på tross av nasjonale, skolepolitiske målsettinger og en sjenerøs familie- og fordelingspolitikk.

 

Prosjektets målsetting er å analysere reproduksjon av sosial ulikhet i skolen. Sosial ulikhet operasjonaliseres her som signifikante forskjeller mellom grupper i skoleprestasjoner, skoletilpasning og sosial eksklusjon i skolen. Læringsresultater er definert som prestasjoner, framtids utdannings eller yrke aspirasjoner. Den teoretiske referanserammen innen sosial ulikhet i skolen er basert på gjennomgang av teorier og tidligere forskning. Rammeverket tar en bred og helhetlig tilnærming på to læringskontekster av elevene, hjem og skole. Hjem og skole som læringskontekster omfatter objektive resurser som sosioøkonomiske vilkår, størrelse og beliggenhet, men også subjektive dimensjoner som personlige relasjoner, oppfatninger og holdninger. Skolen har ikke bare en direkte effekt på elevs læringsresultater, men fungerer også som en formidler av overføring av hjemmet effekt på elevers prestasjoner, framtids aspirasjon og motivasjon.

 

Metode og gjennomføring: Prosjektet brukte data fra Ung i Norge 2002, som er en landsrepresentativ spørreskjemaundersøkelse med omtrent 12.000 deltakere mellom 13 og 19 år.

 

Resultater og vitenskapelig betydning: Som resultat av prosjektet er det blitt publisert fem artikler i internasjonale tidsskrifter og antologier. Et sammendrag av funnene blir presentert nedenfor:

·        Ulikhet i skoleprestasjoner, framtids aspirasjon og motivasjon er relatert til elevenes sosiale bakgrunn. Det viser seg videre at foreldrenes utdanningsnivå spiller en sterkere rolle enn familiens inntekt.

·        Analyser viser at foreldrenes inntekt og utdanning bare i begrenset omfang kan forkare hvorfor noen barn gjør det bedre enn andre i skolen. Langt viktigere for skoleprestasjoner er at foreldrene har en god relasjon til barna sine, og at de bryr seg og følger med på hvordan barna har det på skolen. Samtidig har relasjonen mellom elevene og lærerne mye betydning. Elever med et nært og godt forhold til læreren sin, gjør det bedre i prestasjoner enn ”problembarn” som stadig havner i konflikter. Gode relasjoner med venner og medelever er dessuten viktig for å trives på skolen – noe som igjen er med på å skape motivasjon og lyst til å lære.

·        Relasjoner med voksne både hjemme og på skolen har en generelt sterk påvirkning på elevs læringsresultater, men påvirkningen er enda sterkere for elever med særskilte behov i skolene. Et godt forhold til venner har lite effekt for elever generelt, men er veldig viktig og positivt for elever med særskilte behov.

·        Likestilling synes å ha vært oppnådd i den norske skolen. Jenter gjør det bedre enn gutter i tester og det er flere kvinnelig studenter i høyere utdanning. Men den vedvarende ulikheten mellom kjønnene i arbeidsmarkedet gjenspeiles i studentens studievalg og karriereaspirasjon, der kvinnelige studentene har en ulempe, som den norske skolen har bidratt til på en systematisk måte. For de fleste elever er indre motivasjon (det vil si at man kan få et yrke som man oppfatter som meningsfylt og givende) en viktig faktor for hvilken utdanning og hvilket yrke det velger, men det er spesielt viktig for jentene. For guttene, derimot, spiller også penger og prestisje en stor motiverende rolle, mens jentene er mindre opptatt av denne faktoren. Videre spiller elevenes sosiale bakgrunn en rolle i utdanningsmotivasjonen: interessant nok er gutter fra høyere sosioøkonomisk lag mindre motivert av penger og prestisje i yrkesvalget enn gutter fra lavere sosioøkonomiske lage. Ingen slike sammenhenger ser man hos jentene.

 

 

 

Videre planer:

Det fins et godt miljø på NOVA rundt skoleforskning og flere vil jobbe videre med problemstillinger som er relatert til dette prosjektet.

 

 

Publikasjoner:

Huang L (2007) “The contribution of home background to student inequality in secondary schools in Norway.” i Standards in Education. Research on Sociocultural Influences on Motivation and Learning. Mcinerney IDM, Van Etten S & Dowson M, red., Information Age Press, Greenwich CT.

 

Huang L (2008) “How different are they? Students receiving learning assitance in the classroom in Norwegian secondary schools.” i Teaching and Learning: International best practice. McInercey IDM & Liem AD, red., Information Age Press, Greenwich CT.

 

Huang L (2008) “Social capital and student achievement in Norwegian secondary schools.” Learning and Individual Differences, årg. 19, nr. 2, s. 320-325.

 

Huang L (2009) “Gender segregation in student career aspirations in Norwegian secondary schools.” i Gender, equality and education from international and comparative perspectives. Baker IDP & Wiseman AW, red., Emerald Group Publishing Ltd., Oxford.

 

Huang L (2010) “Inequalities among students in Norwegian secondary schools: A research project summary.” i Quality and equality in education: Policies and practices in comparative perspective, Metheou ID & Roussakis Y, red., CESE papers and reports, Vol. 1, Comparative Education Society in Europe, Athens.