Suad (29) flyktet fra Syria: – Bare et smil er nok for meg

– Jeg liker ikke flyene. De minner meg om bombene i Syria, sier Suad Abkhroub (29).

Hun og sønnen Osama (7) sitter i Kløverstua på Ørlandet – en liten, flat kystkommune på Fosen utenfor Trondheim. Det flate landskapet gjorde kommunen godt egnet til flyplass, og luftforsvaret har nå en av sine to hovedflyplasser her.

Endelig trygg

– Men jeg føler meg veldig trygg her, så det går mye bedre nå, sier 29-åringen og bryter ut i et stort smil.

Suad har studert engelsk litteratur, og jobbet som lærer i Syria, før krigen brøt ut.

– Jeg rakk bare å jobbe ett år før vi måtte dra, så jeg har jo ikke så mye erfaring, sier hun stille.

Tankene går fort til familie og venner som er igjen i Syria, og på hennes egen dramatiske flukt.

Alene på flukt med tre små barn

Suads unge liv har inneholdt mer dramatikk og utrygghet enn de fleste av oss får oppleve i et helt liv. Hun kom til Ørlandet for ett år og to måneder siden. Da var det allerede over et år siden mannen hennes, Nasim, flyktet fra Syria, for å finne et bedre og tryggere liv for familien på fem.

Selv ble Suad tvunget til å legge ut på flukt med de tre små barna, Osama (7), Asma (6) og Muhammed Noor (2 1/2). I tre dager gikk de gjennom ørkenen fra Syria til Jordan. Der ventet ti måneder i flyktningleir, før de fikk beskjeden; Pappa Nasim hadde funnet et trygt hjem til familien på Ørlandet i Norge.

– Det er veldig fint her. Jeg er veldig glad i naturen, så jeg har vært mye ute på tur, selv om det blåser mye. Men jeg har lært av nordmenn at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær, ler hun.

– Og så har jeg lært å sykle. Barna har også lært å sykle, og nå har både mannen min og jeg fått godkjent norsk sertifikat, forteller Suad om sitt nye liv.

Et smil er nok

Hun hadde knapt satt sine føtter innenfor døra i sitt nye hjem, før det banket på døra.

– Naboen min inviterte meg på kaffe allerede den første dagen vi var her. Hun er veldig hyggelig. Alle nordmenn er hyggelig, de smiler hele tiden, og for meg og familien min er det nok. Bare et smil, sier Suad, som ikke gjør annet enn å smile selv.

– Vi måtte gjøre noe

Både hun og mannen begynte på norskkurs. Barna begynte i henholdsvis skole og barnehage, og i fjor høst tok en kvinne ved navn Toril Reitan kontakt. Hun lurte på om Suad kunne tenke seg å bli med på strikkekafé hos sanitetskvinnene på Ørlandet.

– Det er første gang vi har fått bosatt flyktninger her på Ørlandet, og da tenkte vi at nå må vi gjøre noe. Så ifjor startet vi en Sesam-gruppe (Styrt Engasjerende SAMtale, red.anm.) for de nyankomne kvinnene, forteller Toril.

Som sagt, så gjort, og kort tid senere satt seks kvinner fra Syria og Eritrea på Kløverstua og strikket. Siden har de møttes én gang i uken for strikking, skravling og matlaging.

– Jeg ville være med for å se hva dette var, og for å snakke med folk, sier Suad.

– Nå har jeg fått veldig mange venner her, både norske og de andre kvinnene i gruppa.

Dialekt og vafler

Hun forteller at norsktreningen hun får når hun snakker med de andre kvinnene er veldig viktig for henne. Særlig nå som barna blir større.

– Datteren min snakker veldig bra trøndersk, ler hun, og fortsetter: – De to minste barna snakker trøndersk med hverandre og forteller oss hva de har gjort i barnehagen på trøndersk.

Selv snakker hun også godt norsk, og har allerede begynt å få en og annen norsk tradisjon godt inn under huden.

– Jeg liker vafler. Jeg liker vafler veldig godt, sier hun, og forteller om matlagingskurset de hadde sammen med Sesam-gruppa.

Foreløpig har de lært å lage noen norske retter, men Toril vil gjerne lære og lage syrisk mat.

– Jeg er veldig glad i å lage mat, og jeg har tatt med noe av maten jeg lager hit, forteller Suad, og viser bilder av de mest fristende retter på mobilen.

Fikk støtte til hverdagsintegrering

I mai kom beskjeden om at Sesam-gruppa har fått innvilget sin søknad om midler gjennom Ekspress-ordningen. 9.000 kroner ønsket de seg, for å kunne kjøpe inn litt utstyr til flere aktiviteter.

– Vi skal kjøpe symaskin, så vi kan ha sykvelder, og så planlegger vi svømmekurs for jenter. Så fort det blir varmere i været planlegger vi turer ut i naturen, også fisketurer, forteller Toril.

Prosjektet har fått navnet «Hverdagsintegrering mellom himmel og hav».

– Det er fordi vi har hav på tre kanter her ute, og veldig mye himmel. Det er så flatt, vet du, smiler Toril, som er leder av Ørlandet sanitetslag.

For skarve 9.000 kroner er planene mange fra den energiske kvinnen, som har sørget for en særdeles hjertevarm velkomst for Suad, familien hennes og de andre flyktningene i kommunen.

– De har hjulpet oss så mye, og nå har vi det så bra og trygt. Jeg trives veldig gode her, smiler Suad.