Svangerskapsutfall og helsetjenester

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Bakgrunn for prosjektet Norge har i de senere årene sett flere innbyggere med ulik landbakgrunn og uten oppholdstillatelse. Uten forsikring og med liten rett til helsehjelp utfordres helsepersonell og utforming av helsetilbud i kommunene. Frivillige organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening tar ofte en utfyllende rolle til det offentlige tilbudet i kommunene, og spesielt til utsatte grupper. Det finnes svært liten forskning på irregulære migranter i dag, men den etnografiske forskningen viser at gravide kvinner uten oppholdstillatelse møter store utfordringer. N.K.S. har seksuell og reproduktiv helse i sin forskningsstrategi, gjør kvalitativt forskning på gravide irregulære migranter og åpner nå et kvinne helsehus i Bergen. Vi trenger kunnskap om omfang av bruken av helsetjenester hos personer uten personnummer og om oppholdstatus har noe å si for helseutfall etter fødsel. Studiedesign og metode Formålet med dette prosjektet er å få kunnskap om bruken av helsetjenester hos gravide irregulære migranter som kommer til to helsesentre drevet av frivillige og de to offentlige legevaktene i Oslo og Bergen. Målet er også å sammenligne svangerskapsutfall hos irregulære kvinner med utenlandskfødte og norskfødte kvinner med personnummer. Vi ønsker å se på bruken av helsetjenester opp mot svangerskapsutfall og om det gir en indikasjon på om oppholdsstatus er en risikofaktor i svangerskap og perinatal helse. Vi vil gå gjennom gravide irregulære migranters tidligere journaler på to helsesentre drevet av Kirkens Bymisjon og Røde Kors fra 2009 og de to offentlige legevaktene i Bergen og Oslo fra 2007. På helsesentrene har vi identitet på kvinnene og vil innhente data som beskriver kvinnen, komplikasjoner, oppfølging gitt og informasjon fra fødselsepikrise. På legevaktene vil gå gjennom konsultasjoner gitt til gravide uten personnummer, siden vi ikke kan følge journal til kvinnene. Vi vil sammenligne disse konsultasjonene, diagnoser gitt og alvorlighetsgrad av svangerskapskomplikasjoner med konsultasjonene og alvorlighetsgraden til gravide kvinner med personnummer over tid. Vi vil innhente registerdata siste 20 år på kvinner med og uten personnummer fra medisinsk fødselsregister som beskriver kvinnen, komplikasjoner før, under og etter fødsel, svangerskapsutfall for mor og barn. Prosjektets forventede verdi Dette prosjektet vil gi et unikt bilde på bruken av helsetjenester, kvaliteten på tjenestene og svangerskapsutfall hos gravide irregulære migranter som er utsatt, og utelatt fra generaliserbar forskning. Prosjektet vil danne et kunnskapsgrunnlag for ideelle organisasjoner i forhold til deres rolle i primærhelsetjenesten og hvordan de framover skal samhandle med kommunene for å gi helsehjelp til utsatte kvinner i Norge. Dette er viktig for å følge opp FNs bærekrafts mål 3 God helse ift. universell helsehjelp og mål 5. Prosjektet vil også gi nyttig kunnskap på hvordan en kan forske på subgrupper i, men utenfor et digitalisert samfunn.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Bakgrunn: Studier fra Europa viser at migranter uten oppholdstillatelse har mindre tilgang til svangerskapsomsorg og primærhelsetjenester. Det er også kjent at migrant kvinner uten oppholdstillatelse i et land har større risiko for å føde for tidlig eller føde barn med lav fødselsvekt enn befolkningen ellers. Disse kvinnene blir sjelden inkludert i befolkningsundersøkelser, så vi har usikker kunnskap om deres svangerskapsutfall. Norge har gjennom bærekraftsmålene forpliktet seg til å jobbe for at alle skal få god helsehjelp, uavhengig av bakgrunn. Det er derfor viktig å undersøke hvordan gravide migranter uten oppholdstillatelse bruker helsevesenet og hvordan det går med de i fødsel. Målsetting: Dette prosjektet så på hvordan gravide migranter uten oppholdstillatelse bruker svangerskapsomsorgen i Norge (frivillige helsesentre, legevakt og sykehus) og om det var en sammenheng mellom den juridiske statusen deres og alvorligheten av de svangerskapsrelaterte helseproblemene om det var en sammenheng mellom juridisk status og svangerskapsutfall. Metode: Vi så på gravide migranter uten oppholdstillatelse i alderen 18-49 år i Norge fra 1999 til 2020. Vi brukte data fra tre kilder: pasientjournaler fra Helsesenter for papirløse migranter i Bergen og Oslo med tilhørende sykehus, og pasientjournaler fra Allmennlegevakten ved Legevakten i Oslo, i tillegg til registerdata fra Medisinsk Fødselsregister i Norge.

Gjennomføring

Gjennomføringen av prosjektet har i hovedsak gått etter planen. Vi fann flere gravide kvinner ved de frivillige helsesentrene en antatt som gav oss muligheten å sammenligne kvinner fra ulike verdensdeler. Vi fikk godkjent av Regional Etisk Komité å justere og inkludere flere variabler enn i protokollen etter hva som var tilgjengelig og ny kunnskap om hvilke variabler det var viktig å ta med. Det har vært tett kontakt med andre ideelle organisasjoner knyttet til analyse av dataene og med søkerorganisasjon knyttet til formidling av resultatene. Organisasjonen Humans in Limbo bestående av papirløse migranter bidro med innspill knyttet til levekår og personlige erfaringer med å leve i en irregulær situasjon. Det var i utgangspunktet tenkt å også samle inn data fra legevakten i Bergen. Dette fikk vi desverre ikke til på grunn av korona relaterte problemer. Det manglet oftere data på ulike variabler hos migranter uten oppholdstillatelse enn på andre. For eksempel fikk vi ikke landbakgrunn på gravide migranter uten oppholdtillatelse i Medisinsk Fødsels Register, noe som svekker studien men også sier noe om den irregulære situasjonen de er i.

Resultater og virkninger

Resultater: Vi fant totalt 5856 gravide kvinner uten oppholdtillatelse som fødte i Norge i perioden 1999-2020, noe som utgjør 0,5 % av alle fødsler i landet. Kvinner uten oppholdstillatelse hadde en mye høyere risiko for at babyen døde under graviditeten eller like etter fødselen sammenlignet med både norskfødte og utenlandskfødte kvinner med oppholdstillatelse. Verken mors landbakgrunn eller hennes registrerte helseproblemer forklarte forskjellene i dødsfall, noe som tyder på at sosiale faktorer, som dårlig tilgang til svangerskapsomsorg og levekår, kan spille en rolle. Kvinner uten oppholdstillatelse som oppsøkte de frivillige helsesentrene kom sent til svangerskapsomsorg og de ved legevakten hadde mer alvorlige tilstander enn norske kvinner. Virkninger: Resultatene understreker behovet for informasjon om og økt tilgjengelighet av svangerskapsomsorg, og styrking av helsetjenestenes kapasitet og kompetanse til å håndtere spesifikke behov hos denne gruppen. Funnene understreker også behovet for bedre levekår, rettigheter og tilgjengelige helsetjenester generelt til gravide migranter uten oppholdstillatelse. Denne kunnskapen skal brukes av ideelle organisasjoner framover.