T-cellefunksjon ved matallergi

I samarbeid med

Sluttrapport

Sluttrapportsammendrag

Bakgrunn: Matallergier er et forsømt forskningsområde og berører først og fremst barn i de første leveårene

Bakgrunn: Matallergier er et forsømt forskningsområde og berører først og fremst barn i de første leveårene. Barn med matallergi reagerer på f.eks. melk med en inflammatorisk reaksjon som kan forårsake magesmerter, avføringsproblemer, vekttap m.m. Disse skadelige immunologiske prosessene forhindres i friske barn gjennom et balansert komplekst nettverk av interaksjonen mellom ulike typer immunceller. Samlingsnavnet på denne anti-inflammatoriske prosess er oral toleranse. Barn med matallergi har et brudd på oral toleranse. Dyremodeller har vist at regulatoriske T celler er involvert i å formidle oral toleranse. Disse regulatoriske T cellene er immunforsvarets ”kommandører” og kontrollerer potensielt skadelige immunologiske reaksjoner.

 

Målsetting: Vi ønsket å studere antall og funksjon av regulatoriske T celler hos barn med aktiv allergi og sammenligne disse med barn som har vokst ut av sin kumelks-allergi.

 

Metode og gjennomføring: Arbeidet ble utført i samarbeid med dr.med. Jarle Rugtveit ved Barnesenteret, Ullevål universitetssykehus. Han fulgte barna klinisk og tok blodprøver av dem ved ulike tidspunkter under behandlingsperioden, som ledd i rutinemessig oppfølging. Allergiske barn var satt på melkefri diett i en periode på noen måneder og deretter utsattes de for en provokasjon med kumelk for å vurdere om de vokste av seg sykdommen eller om de fortsatt hadde en aktiv allergi. Vi isolerte hvite blodlegemer og utførte immunologiske analyser på disse før og etter en slik provokasjon. Vi undersøkte antallet regulatoriske T celler i blodet, v.h.a. antistoffer som bindes til spesielle overflatemolekyler og senere kunne detekteres av en flowcytometri-maskin. Videre undersøkte vi betydningen av regulatoriske T celler for celledelingen gjennom å fjerne disse cellene og stimulere de gjenværende hvite blodlegemene med kumelksprotein. Vårt funn av en økt celledeling ved fravær av regulatoriske T celler taler for at disse cellene kontrollerte den allergiske reaksjonen.

 

Resultater: Våre resultater er publisert i det internasjonalt meget anerkjente amerikanske tidsskriftet, ”The Journal of Experimental Medicine”. Studien viser at barn som har vokst av seg sin matallergi har et økt antall og tydeligere funksjon av hukommelse regulatoriske T celler (”kommendører”) sammenlignet med barn som fortsatt lider av allergi.

 

Vitenskaplig betydning: Denne studien er den første verden som viser at regulatoriske CD25+ T celler spiller en rolle ved matallergi. Vi har nå muligheten til å studere de betingelser som disse regulatoriske T cellene med en allergihemmende effekt trenger for å utvikles. Dette kan på sikt lede fram til en behandlingsmetode av matallergi ved hjelp av regulatoriske T celler.

 

Videre planer: I en longitudinell studie å undersøke om et økt antall/funksjon av regulatoriske T celler korrelerer med at kumelksallergiske barn vokser av seg sin allergi.

 

Publikasjoner:

Karlsson MR, Rugtveit J & Brandtzaeg P (2004) “Allergen-responsive CD4+CD25+ regulatory T cells in children who have out-grown allergy.” J. Exp. Med. 199: 1679-1688.

Prosjektleder/forsker

Jarle Rugtveit

Hovedveileder

Per Brandtzæg

Detaljer
Program
Forskning (2000)
Prosjektnavn
T-cellefunksjon ved matallergi
Organisasjon
Norges Astma- og Allergiforbund
Beløp Bevilget
2001: kr 505 000, 2002: kr 525 000
Startdato
15.01.2001
Sluttdato
31.12.2003
Status
Avsluttet