Talespråklig habiliteringspakke med digital oppfølging

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

Hørsel er den viktigste sansen for å utvikle talespråk. Cochleaimplantat (CI) gir tilgang på lyd, men ikke normal hørsel. OUS har landsfunksjon for CI til barn, ca 30 nye hvert år og kirurgi fra så unge som 6 mnd. Det krever en intensiv auditiv etterbehandling for å få best mulig utbytte av CI og for å utvikle talespråk. Auditiv verbal terapi (AVT) er et evidensbasert, individuelt veiledningsprogram. Foreldrene lærer hvordan de kan bli gode språkmodeller, observere utvikling og hjelpe barnet å bruke hørselen for å utvikle talespråk. Mål: Utvikle modell for en nasjonal hørselshabiliteringspakke med digital oppfølging, som sikrer et likeverdig og godt tilbud for alle barn som får CI. Tilby modellen til 30 barn som får CI. Pakken skal inneholde veiledning til foreldre og fagpersoner lokalt: 1.Individuell foreldreveiledning (AVT) via fysiske og digitale møter (1-årig). 2.Digitale nettverkssamlinger for fagpersoner som arbeider direkte med barnet i kommunen (PPT, barnehage) 3.Digitale kurs (webinar) med relevante tema innen auditiv etterbehandling. Dette er kurs for foreldre, andre familiemedlemmer og fagpersoner (Statped, PPT, barnehage). Delmål 1: Utvikle modell for samarbeid i hørselshabiliteringspakken, mellom OUS og lokale fagpersoner (PPT, barnehage) og Statped. Delmål 2: Utvikle «Lyttekoffert», til bruk i AVT. Delmål 3: Utvikle et AVT «videobibliotek» med eksempler. Prosjektet er 2-årig med oppstart 1. mars 2021. Evaluering gjøres underveis og etter prosjektslutt.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Målet med prosjektet var å utvikle og prøve ut en modell for en nasjonal hørselshabiliteringspakke med digital oppfølging. Hørselshabiliteringspakken består nå av: 1. Individuell foreldreveiledning (AVT) via fysiske og digitale møter, inntil 1 år. Inkludert en oppstartspakke, “Lyttekoffert”. 2. Mulighet for digitale møter med flere av fagpersonene knyttet til barnet og familien (PPT, barnehage, Statped) i forbindelse med AVT-veiledningen. 3. E-læringsmoduler for fagpersoner og foreldre. I prosjektet er modellen prøvd ut og videreutviklet, og den er testet ut på 14 barn som har fullført et 1-årig forløp. Det er i tillegg 20 barn som er inne i et 1-årig forløp per 1. september2023. Det er besluttet at modellen skal innføres som del av behandlingen etter CI-operasjon for barn mellom 0-3 år, samt etter individuell vurdering for barn 3-4 år. • Det er innvilget to nye audiopedagogstillinger som muliggjør dette AVT-tilbudet. • Modellen prøvde ut oppstart av AVT-veiledning samtidig med lydpåsettingen. Etter vurdering har vi endret modellen slik at oppstart kan være før selve operasjonen. Oppstart tilpasses individuelt og etter foreldrenes ønsker. • Tidspunkt for AVT-timene vil ikke være like fleksibelt som i prosjektperioden. • Det har vært problem å skaffe rom for spesielt de fysiske AVT-timene. Dette jobber vi videre med. • Storskalatesting av modellen får vi først nå når det er mange barn som skal få AVT parallelt.

Gjennomføring

Ettersom familiene kommer til kontroll på sykehuset kun hver 3. måned, måtte AVT-veiledning tilbys også digitalt dersom alle skulle få tilbud om en tettere oppfølging for å sikre best mulig utbytte av den medisinske behandlingen med CI. Fordelene med å tilby digital veiledning er at det kan tilbys uansett bosted, det gir mulighet for en kontinuitet og tett oppfølgingen for alle, mindre reiseutgifter og mulighet for at flere i familien og fagpersoner kan delta. Å gi AVT-veiledning digitalt har vært en læringskurve med tanke på alt fra tekniske løsninger og hvordan gjennomføre en AVT-time. Det må legges opp annerledes enn en fysisk AVT-time. Digitale timer fremmer en umiddelbar «hand over» til foreldrene, hvor vi veileder via foreldrene og fungerer hovedsakelig som en modell for foreldrene. For de minste barna er det ikke hva som skjer på skjermen som er interessant, men hva mor eller far sier og gjør. Digital veiledning setter foreldrene i førersetet. Vi opplever at foreldrene har blitt mer engasjert i timene, da de får en større rolle både i planlegging av timene og utføring av valgte aktiviteter.

Resultater og virkninger

Vi har erfart viktigheten av å være et tverrfaglig team. Audiofysikere har hatt teknisk vurdering også mellom kontrollene. Legene har ivaretatt medisinske aspekter knyttet til CI. Vi har hatt nyttige samarbeidsmøter med referansegruppen i Statped om rolleavklaringer rundt oppfølging av barn med CI. Det har vært drøftet hvilke måter vi kan samarbeide rundt det enkelte barn og på mer systemnivå. Tilbudet ved OUS skal ikke erstatte annet spesialpedagogisk tilbud lokalt og på statlig nivå (Statped), men være et tillegg til den oppfølgingen familien får tilbud om. Foreldrene fikk tilsendt Nettskjema for tilbakemelding på opplevd kvalitet og utbytte av AVT-tilbudet. Generelt er tilbakemeldinger fra foreldrene veldig gode. Kombinasjonen av digitale og fysiske møter har fungert bra. Foreldrene rapporterer at mulighet for hyppigere møter og unngå reise, som stor fordel med digitale veiledningstimer. Metoden vil kunne brukes som habiliteringspakke for barn med høreapparat. Mange barn med høreapparat, spesielt de med moderat/alvorlige hørselstap, kan ha stor nytte av denne hørselshabiliteringspakken. Tiltaket har derfor potensial for å være behandling for andre grupper enn barn med CI.