TB/MB – infeksjon og allergi

Bakgrunn og målsetting: I 1989 ble det observert et inverst forhold mellom allergi og antall søsken. Funnet ble forklart med at færre søsken fører til færre barnesykdommer og dermed mer allergi i den vestlige verden. Hypotesen ble kjent som ”hygiene hypotesen” og har tiltrukket seg mye oppmerksomhet siden den gang. Epidemiologiske studier har gjennom indirekte data både støttet og forkastet hypotesen. Det kan nesten se ut som om immunologer har hatt et hat-elsk forhold til hypotesen. I dag har man mer eller mindre forkastet den originale hypotesen og det har vokst frem en modernisert utgave som inkluderer både sykdomsfremkallende mikrober, harmløse mikrober og stoffer fra disse. På bakgrunn av dette var målet å undersøke om det er en assosiasjon mellom allergi og eksponering for mikrober og deres komponenter i ulike populasjoner. Videre blir det i dag diskutert om allergiutvikling skjer allerede før fødselen. Dersom dette er tilfellet, bør forebygging av allergi starte under graviditeten. Av den grunn ønsket vi å undersøke om allergi kan forebygges allerede under graviditet

 

Metode: Doktorgradsarbeidet har inkludert befolkningsundersøkelser både i Norge og i utviklingsland og laboratorieundersøkelse av materiale fra disse for allergi og infeksjonsmarkører. Videre er det blitt utført museforsøk hvor drektige mus er blitt vaksinert med et allergen sammen med enkelte stoffer fra mikrober for å se om avkommet deres fikk redusert allergi.

 

Resultater og vitenskapelig betydning: Laboratorieundersøkelse av allergi hos tuberkulosepasienter fra Asia viste mer allergi hos tuberkulosepasienter sammenlignet med friske kontroller. Videre ble det observert at allergimarkører i blodprøver ble redusert etter at tuberkulosebehandlingen var fullført. I det samme materialet fant en også at BCG-vaksinerte friske individer hadde mindre allergi enn individer som ikke var vaksinert. I norske rekrutter uten allergi tydet laboratorieprøvene på at de hadde vært mer utsatt for parasitten Toxoplasma gondii enn allergiske rekrutter, men det var ingen forskjell med hensyn til bakterien Streptococcus pneumoniae som ofte forårsaker lungebetennelse og ørebetennelse. Dette tyder på at det er redusert forekomst av allergi hos individer som har vært utsatt for visse mikrober, mens noen infeksjoner kan øke blodprøvemarkørene for allergi. Videre ble det funnet en mindre allergireaksjon hos avkom som hadde fått ett av stoffene fra mikrober sammenlignet mot kontroller. Dette tyder på at vordende mødre som utsettes for visse mikrober sammen med allergener under graviditeten kan få barn som har redusert risiko for allergi.

 

Oppsummering og videre planlegging: De epidemiologiske dataene indikerer at eksponering for visse mikrober er assosiert med reduserte allergimarkører. Videre viste museforsøk at prenatal eksponering for mikrobielle komponenter sammen med allergener via mor kan redusere allergimarkørene senere i livet hos avkommet. Dette indikerer at forebygging av allergi ved hjelp av en vaksine kan være mulig i fremtiden. Arbeidet med utviklingen av en slik vaksine forsetter ved Avdeling for miljøimmunologi ved Folkehelseinstituttet.

 

Doktorgradsavhandling:

Ellertsen LK (2009) The relationship between allergy and microbial exposure. Epidemiological and experimental studies. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8072-568-4 No. 846.

 

Artikler:

Ellertsen LK, Wiker HG, Egeberg NT & Hetland G (2005) “Allergic sensitisation in tuberculosis and leprosy patients.” International Archives Allergy and Immunology, årg. 138, nr. 3, s. 217-224.

 

Ellertsen LK, Storla DG, Diep LM, Brokstad KA, Wiker HG & Hetland G “Allergy markers in active pulmonary tuberculosis at time of diagnosis and following chemotherapy.” BMC Infectious Diseases, under trykking juni 2009.

 

Ellertsen LK, Hetland G & Løvik M (2008) “Specific IgE to respiratory allergens and IgG antibodies to Toxoplasma gondii and Streptococcus pneumoniae in Norwegian military recruits.” Scandinavian Journal of Immunology, årg. 67, nr. 5, s. 496-500.

 

Ellertsen LK, Nygaard UC, Melkild I & Løvik M “Maternal allergen immunisation to prevent sensitisation in mice-offspring: Th2-polarising adjuvants are more efficient than a Th1-polarising adjuvant.”, BMC Immunology, under trykking 2009.

 

Andre publikasjoner:

Ellertsen LK & Hetland G (2009) “An extract of medicinal mushroom Agaricus blazei Murill can protect against allergy.” Clinical Molecular Allergy, årg. 7, nr. 6, s. 6

 

Bernardshaw S, Hetland G, Ellertsen LK, Tryggestad AM & Johnson E (2005) “An extract of the medicinal mushroom Agaricus blazei Murill differentially stimulates production of pro-inflammatory cytokines in human monocytes and human vein endothelial cells in vitro.” Inflammation, nr. 4-6, s. 147-153

 

“Effect of a medicinal extract from Agaricus blazei Murill on gene expression in a human monocyte cell line as examined by microarrays and immuno assays.” International Immunopharmacology, 2006, årg. 6, nr. 2, s. 133-143