The only gay in the village

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Nesten ingen kommuner har prioritert eller planlagt en egen LHBTI-plan for den skeive befolkningen, som forskning i en årrekke viser har større psykisk uhelse. Vi vet lite om resultatene av LHBTI-planene, og stiller spørsmål om unge LHBTI-personer får tilgang til like gode helsetjenester. Er førstelinje- og spesialisthelsetjeneste tilpasset de spesielle utfordringene mange ungdommer i LHBTI-gruppen har? Vi vil kartlegge for å sikre at utsatte ungdommer får den helsehjelpen de har krav på. Summen av kartleggingen vil vise hvor veien går videre for å sikre like gode helsetilbud i alle kommuner

Målsetting for prosjektet

Målet er å avdekke hvilken hjelp førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste gir til LHBTI-ungdom uavhengig hvilken kommune de bor i, og produsere en veileder for kommuner slik at de står bedre rustet til å arbeide inkluderende i sine helsetjenester.

Målgruppe

Formålet med prosjektet er bedre helsetjenester for unge i LHBTI-gruppen (unge lesbiske, homofile, bifile, trans og intersexpersoner).

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

115416

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Vi ansetter prosjektkoordinator i 100% stilling begge årene. Vi har god erfaring med Nordlandsforskning i større kartlegginger, og vil bruke deres kompetanse også i denne. Fordelen med å bruke eksterne krefter til kartlegging er at vi kan bruke våre krefter og kompetanse på å komme i kontakt med kommunehelsetjenestene og brukerne selv. Prosjektkoordinator velger ut en hovedinformant blant brukere og en hovedinformant pr. kommune vi besøker. Vi setter som mål at prosjektkoordinator skal besøke 15 kommuner og gjennomføre 30 intervjuer. Prosjektkoordinator vil utarbeide i samarbeid med KS et nasjonalt seminar. Det vil diskuteres om det er mulig å utarbeide en veileder/anbefaling for hvordan kommuner kan inkludere minoriteter og marginaliserte grupper i helsearbeidet. Brukerstemmene sikres gjennom en referansegruppe bestående av LHBTI-ungdommers møte med kommunen. Disse skal overvåke og gi råd til prosjektleder og styringsgruppe løpende og ikke mindre enn tre ganger per år. Tilbakemeldingene på utkastet til en veileder bearbeides i samarbeid med KS, og legges frem i rapporten som utarbeides på slutten av prosjektperioden.

Fremdriftsplan for prosjektet

Jan-feb 2017: Avtaleinng. samarbeidspartnere, kartlegging starter Mars-apr: Kontakt kommuner mai-juni: Kontakt/avtaleinngåelser kommuner Juli-aug: Kartlegging ferdig, intervjuer starter, brukere rekrutteres Sept-okt: Intervjuer Nov-des: Intervjuer Jan-feb 2018: Intervjuer Mars-apr: Intervjuer mai-juni: Intervjuer ferdig, presenteres gruppene Juli-aug: Konferanse planlegges Sept-okt: Konferanse gjennomføres Nov-des: Rapport skrives/lanseres

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet er at levekårsundersøkelser viser at lhbt-personer har en dårligere helse enn majoritetsbefolkningen. Prosjektets overordnede mål var å undersøke hvorvidt førstelinjetjeneste og spesialisthelsetjeneste gir like god hjelp til lhbt-ungdom uavhengig av hvilken kommune de bor i. Resultatene av kartleggingen skulle gi oss en indikator på i hvilken grad lhbt-gruppen har tilgang til gode og relevante helsetjenester uavhengig av hjemkommune. Hovedmålgruppe til prosjektet ble lagt til unge personer som bryter med normer for kjønn- og seksualitet i aldersgruppa 13-30 år. Imidlertid måtte vi endre på aldersgruppa til de unge vi intervjuet til 16-30 år av forskningsetiske hensyn. Vi tror likevel at den informasjonen og erfaringen vi samlet i møte med denne gruppen er relevant for barn og unge under 16 år også.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

-Å gi lhbt-ungdom anledning til å gi innspill og brukermedvirkning på systemnivå i norsk helsetjeneste. I prosjektet har referansegruppa vært med å utvikle kartleggingsverktøy. De fikk et utkast og forslag til intervjuguide, som de valgte å revidere og endre på. Dette førte til at spørsmålene som ble stilt i intervjuene var relevante og utarbeidet av målgruppa selv. I tillegg fikk gruppa komme med innspill og forslag til endringer i rapporten. Det har vært viktig at referansegruppen kjenner seg igjen i funnene i rapporten, da det er de som sitter på erfaringer fra levd liv. -At helsetjenester for lhbt-personer blir bedre og mer målrettet enn de var ved prosjektstart, samt at lhbt-ungdommer føler at norsk helsevesen er et helsevesen som tilbyr relevant bistand. -Å produsere kunnskap som kan bedre levekår for lhbt-personer i Norge. Vi mener at prosjektet har bidratt til å produsere håndfast og konkret kunnskap som vil komme målgruppen til gode i møte med kommunale helsetjenester.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

1005

Prosjektgjennomføring/Metode

I dette kartleggingsprosjektet har vi brukt kvalitative halvstrukturerte intervjuer som metode. Det ga tilgang på kunnskap om konkrete forhold, som for eksempel om en helsearbeider har lært om lhbt-relevante tema i utdanningen. Intervjuguiden ble utviklet av forskerne og justert av prosjektets referansegruppe og faggruppe. Data som ble samlet ble analysert og sammenfattet i rapporten “Den eneste skeive i bygda”.

Resultater og resultatvurdering

Et av våre mål med dette prosjektet var å samle kunnskap for å bedre levekårene til lhbt-personer gjennom gode møter i førstelinjen. Vi mener at dette prosjektet har bidratt til å produsere kunnskap som vil komme målgruppen til gode i møte med kommunale helsetjenester. Denne kunnskapen har gitt oss noe håndfast og konkret som kan brukes av kommunen for å gi et bedre og mer tilpasset tilbud til lhbt-personer. Hvis denne kunnskapen blir prioritert i de respektive kommunene, kan det på sikt også være forebyggende for unge lhbt-personers levekår.

Oppsummering og videre planer

Vi opparbeidet oss et nettverk og etablert gode samarbeid med organisasjoner som jobber målretta for lhbt-personer. MHU har derfor blitt invitert til å sitte i ulike referansegrupper med utgangspunkt i den kunnskapen vi har samlet. Vi har nådd bredt ut og arrangert fire lanseringer med relevante faginnlegg. Vi anser at den kunnskapen som er samlet i en rapport vil leve videre og kunne brukes for å fortsette vårt formål om å bidra til at unge lhbt-personer får bedre og mer tilpasset helsetilbud. Vi anser prosjektet som vellykket og gleder oss til å følge med utviklingen på dette feltet