Tidlig intervensjon

Bakgrunn og formål: Pasienter sykmeldt for korsryggsmerter har økt risiko for å utvikle kroniske smerter, langvarig funksjonssvikt og arbeidsuførhet. Korsryggsmerter er den hyppigste enkeltårsak til sykefravær og uføretrygd i Norge. Pasienter som ikke har returnert til jobb etter åtte ukers sykefravær er en viktig gruppe å iverksette tiltak overfor. Tidligere studier tyder på at både fysisk trening og kognitiv intervensjon er effektivt overfor pasientgruppen, men effekten av disse intervensjonene er per i dag ikke sammenlignet i et randomisert kontrollert design.

Materiale og metode: 93 pasienter sykmeldt 8-12 uker for u-spesifikke korsryggsmerter ble randomisert til fysisk trening (n=30), kognitiv behandling (n=34) og kontroll (n=29). Treningsintervensjonen foregikk i gruppe ledet av fysioterapeut og hadde som hovedmål å øke pasientenes generelle fysiske form (1 time, 2-3 ganger per uke i 15 uker). Den kognitive intervensjonen var et samarbeid mellom fysioterapeut og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og fokuserte på informasjon og avdramatisering av smertene (2 ganger à 30-60 min.). Kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging fra allmennlegen. Primære effektmål var smerte, funksjon i dagliglivet og sykmelding. Sekundære effektmål var smertemestring, frykt for at arbeid eller fysisk aktivitet er skadelig for ryggen, somatisering, generell helse, livskvalitet og fysiske faktorer (kondisjon, musklestyrke og bevegelighet).

Resultater: I begge intervensjonsgruppene ble frykt for at arbeid eller fysisk aktivitet er skadelig for ryggen redusert sammenlignet med kontrollgruppen. Smerte ble mest redusert i trenings-gruppen, mens funksjon i dagliglivet, smertemestring, somatisering, generell helse og livskvalitet ble mest redusert i den kognitive gruppen. Den fysiske kapasiteten var generelt god og i mange tilfeller innenfor normalscore, og det var bare små forskjeller mellom gruppene i endring etter intervensjon. Enkelte pasienter var vanskelig å motivere til trening, og mange pasienter i den kognitive gruppen søkte annen behandling i tillegg. Sykmelding ble ikke redusert i intervensjons-gruppene sammenlignet med kontrollgruppen, til tross for positive endringer i variabler ansett som negativt for langvarig sykefravær.

Konklusjon: Den kognitive intervensjonen viste best effekt totalt sett og er enkel å applisere på de fleste pasienter, men mange søker tilleggsbehandling. Treningsintervensjonen viste best effekt på korsryggsmerter, men krever høy motivasjon av pasientene. Sykmelding er en vanskelig variabel å påvirke og styres i stor grad av faktorer utenfor medisinsk og terapeutisk rekkevidde.

Doktorgradsavhandlingen:

Storheim, K. 2003, Patients sick listed for sub-acute low back pain; characteristics, prognostic factors and effect of exercise and cognitive intervention. Norges Idrettshøgskole, Oslo. ISBN 82-502-0369-0

Artikler:

Storheim, K., Brox, J.I., Holm, I., Koller, A.K. & Bø, K. 2003, “Intensive group training versus cognitive intervention in sub-acute low back pain: short term results of a single blind randomized controlled trial.” J Rehab Med årg. 35, nr. 3, s. 132-140.

Storheim, K., Holm, I., Gunderson, R., Brox, J.I. & Bø, K. 2003, “The effect of comprehensive group training on cross-sectional area, density and strength of paraspinal muscles in patients sick-listed for sub-acute low back pain.” J Spinal Disorders & Technique årg. 16, nr. 3, s. 271-279.

Storheim, K., Holm, I., Brox, J.I., Finckenhagen, H.B., Braaen, B.A. & Bø, K. “Does group training improve physical performance, disability and return to work in patients sick listed for sub-acute low back pain? A single blind randomized controlled trial with 1-year follow-up.” Submitted to Scandinavian J Med Sci Sports.

Storheim, K., Brox, J.I., Holm, I. & Bø, K. “Predictors of return to work in patients sick listed for sub-acute low back pain. A 12 months follow-up study.” Spine (in revision).