Tilbake til hverdagen

Nesten 9 500 nordmenn rammes av traumatisk hjerneskade hvert år, og blant disse har 500-800 alvorlig hjerneskade. Femti prosent av de med traumatiske hjerneskader er i alderen 15-28 år når skaden inntreffer, hvorav to tredjedeler er menn. Type alvorlighetsgrad og skadens omfang varierer, men redusert fysisk funksjon, kognitiv funksjon og redusert praktisk og sosial funksjon er vanlig blant personer med traumatisk hjerneskade. Disse og andre aspekter som følge av traumatiske hjerneskader, reflekterer prognostiske problemer og andre utfordringer for rehabiliteringsforløpet. Ved traumatisk hjerneskade opplever de skadde vedvarende symptomer i forhold til egen helse, familie, skole, arbeid og øvrig deltakelse i samfunnet. 

Prosjektet utføres for å få bedre kunnskap om forløpet til personer med traumatisk hjerneskade etter utskrivelse fra sykehus. Dette gjøres ved å registrere kognitive, fysiske og sosiale funksjonsendringer. I tillegg kartlegges personenes egne og pårørendes opplevelse av situasjonen. Prosjektet finansieres med midler fra organisasjonen Helse og Rehabilitering og følges også opp av rådgivere i Landsforeningen for Trafikkskadde. Deres interesse for prosjektet bør kunne betraktes som en ekstern aksept overfor basisorganisasjonen på nyttigverdien av å dokumentere forløp etter traumatisk hjerneskade.

Når det gjelder resultatoppnåelse har prosjektet nådd de målene det har satt seg. Database ble opprettet i statistikkprogrammet SPSS, v.18.0. Databasen administreres av prosjektleder, og alle data er avidentifisert. Rutiner for systematiske kartlegginger er laget og lagt inn i vanlig driftsrutiner på klinikken. For pasienter som innlemmes i prosjektet lages det egne registreringsmapper, både ved opphold på rehabiliteringsklinikken, 3 måneder etter utreise og 12 og 24 måneder etter skadetidspunkt. Oppfølgingsrutiner har fulgt protokoll for pasientregistrering under hele prosjektperioden. Dette har resultert i at oppfølgingen fra Klinikk for Rehabilitering er blitt kvalitetsforbedret og mer strukturert enn før prosjektstart. Oppfølgingslengde på 24 måneder etter skadetidspunkt har for noen pasienter betydd en lengre oppfølgingstid enn de normalt ville fått tilbud om ved Klinikken. Dette som følge av prosjektets effektmål og kartleggingsrutiner. Hver pasient med ervervet hjerneskade tilbys en kontaktperson i Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART. Denne kontaktpersonen følger pasienten i hele tidsperioden.

Nå gjenstår formidling av data gjennom tre planlagte artikkelpubliseringer i internasjonale vitenskapelige tidsskrift, samt innlegg på nasjonale og internasjonale kongresser. Artiklene forventes publisert denne våren og sommeren med følgende titler:

1.      Functional level during sub-acute rehabilitation after brain injury: Course and predictors of outcome

2.      Functional level during the first year after moderate and severe traumatic brain injury: Course and predictors of outcome

3.      Self and near relative ratings of function one year after moderate and severe traumatic brain injury

Det finnes mest studier om alvorlige hjerneskader når det gjelder funksjonsnivå og selvrapportert kompetanse. Vi har i våre studier så langt vist at personer med moderate hjerneskader har problemer 12 måneder etter skaden inntraff. Førtisyv prosent av de med moderate hjerneskader har moderate til alvorlige funksjonsvansker, og 67 % av de med alvorlige hjerneskader rapporterer det samme.

Prosjektet forankres videre i egen organisasjon med oppfølging etter utreise fra sykehus og kontaktpersoner i ART. Systematiske kartlegginger og innsamling av data er avsluttet i forbindelse med prosjektets slutt. Klinikken og Ambulant Rehabiliteringstjeneste vil opprettholde sitt arbeid med systematiske registreringer, men da med færre registreringsverktøy. Dette vil baseres på et utvalg etter en intern gjennomgang. Oppfølgingslengde og kontaktperson i Ambulant Rehabiliteringstjeneste opprettholdes tilnærmet likt som under prosjektperioden. Alle data behandles og analyseres av stipendiaten da de inngår i hennes doktorgradsarbeid. Stipendiaten disputerer for doktorgraden i 2011.

Videre planer er at resultatene formidles i artikler og i ulike sammenhenger som for eksempel kongresser og undervisning. Det kan også være aktuelt at ansatte i videreutdanning bruker prosjektdata i sine studentoppgaver på for eksempel bachelor- og masternivå