Tinnitus og komorbiditet
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Tinnitus, eller øresus, en oppfattelse av lyd uten ytre sansepåvirkning, er en vanlig helseplage i befolkningen. Mellom 8-15 % av alle voksne har tinnitus, litt etter hvordan man definerer hva som skal telle med i forhold til varighet, hyppighet, eller opplevd plage. Tinnitus forekommer i alle aldersgrupper, men er vanligere hos voksne og eldre enn hos barn og unge. De fleste vil kunne oppleve øresus en gang i blant, for eksempel etter å ha hørt på høy musikk. Men for at det skal kunne regnes som en helseplage, må lyden oppleves regelmessig og varig over tid. Lyden kan ha svært ulik karakter fra pipetone til buldring, den kan høres i ett eller begge ører, eller som fra inne i hodet et sted. Det er vanlig å ha øresus dersom man har nedsatt hørsel, men man kan også ha tinnitus uten at man har et hørselstap. Man vet at tinnitus kan ha stor innvirkning på livskvalitet. Men tinnitus er en helseplage med stor variasjon både i hvordan den arter seg, og hvordan den innvirker på livet. Mens noen lærer seg å leve med tinnitus, blir tilstanden for andre invalidiserende. I studier av tinnitus-pasienter som kommer til behandling, har man funnet at mange har andre helseutfordringer samtidig, som hodepine, søvnvansker, og redusert psykisk helse. Man har også funnet sammenheng med hjerte-kar sykdom. Stress kan utløse eller forsterke tinnitus, men tinnitus vil samtidig i seg selv være en stressfaktor. Det er derfor rimelig å anta at tinnitus kan være forbundet med forhøyet forekomst av stressrelatert sykdom, både som risikofaktor og som konsekvens. Men mange med tinnitus oppsøker aldri hjelp, og disse studiene gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av sammenhengen mellom tinnitus og andre helseutfordringer i befolkningen. Man har også liten kunnskap om konsekvenser i forhold til mestring av arbeid, og om hvordan bruk av helsetjenesten henger sammen med opplevd alvorlighetsgrad av tinnitus og samtidig forekomst av andre helseproblemer. Kunnskapen om grunnleggende sårbarhetsfaktorer er begrenset. Man har funnet liten sammenheng mellom symptomnivået eller intensiteten av tinnituslyden og opplevd plagegrad. Det er blitt fremsatt teorier om en sammenheng mellom tinnitus og smerte, og at en slik sammenheng kan skyldes en generalisert overfølsomhet for stimuli. Siden årsaksmekanismene er bedre kjent for smerte enn for tinnitus, vil en forståelse av en mulig sammenheng med smerte kunne belyse mekanismer for ulike forløp av tinnitus. Det fins svært få studier av sammenheng mellom smerte og tinnitus, og befolkningsbaserte studier av sammenheng mellom tinnitus og andre helsetilstander generelt. Hovedhensikten med denne studien er å undersøke sammenheng mellom tinnitus og andre helseproblemer i den generelle befolkning. Vi vil spesielt undersøke sammenheng med hjerte-karsykdom og med smerte. Videre vil vi undersøke hvordan henholdsvis symptomintensitet og plagegrad av tinnitus henger sammen med generell helsesituasjon, mestring av arbeidet og bruk av helsetjenesten.