– Norsk transhistorie er full av fantastiske personer
Nå er historien blitt bok. Målet er nødvendig folkeopplysning.
I samarbeid med
– Boka er viktig fordi det er mange myter og fordommer ute og går fritt om det å være transperson og om transpersoner generelt, sier prosjektleder og forfatter Daisy Sælen Hafstad.
Modige og fargerike personer
Torsdag 20. juni slippes boka «Mine damer og herrer og alt midt imellom», ført i pennen av Hafstad og Jan Elisabeth Lindvik. Målet med boka er å bidra til folkeopplysning, som gjennom kunnskap og informasjon kan avmytifisere mange av de fordommer som spres i det offentlige rom, og som kan bidra til mer aksept for en marginalisert grupp.
– Norsk transhistorie er full av fantastiske personer, om modige og fargerike mennesker som har gjort det mulig for nye generasjoner å leve gode, helt vanlige, liv. Derfor var tiden moden for at disse personene får historiene sine fortalt så fremtidige generasjoner kan lære å kjenne sin historie. Med vakre bilder fra fortiden frem til nåtiden kan alle som leser boken lære mer om hva det vil si å være trans, sier Hafstad.
Spennende reise
Gjennom arbeidet med boka har forfatterne reist rundt i landet for å samle historier fra både eldre transaktivister og behandlere som har arbeidet med tematikken.
– Det var en spennende reise å jobbe med dette prosjektet. Viktig var det å få skrevet dette ned på papiret slik at lesere som kjenner lite til det å være trans kan få innsyn i og forståelse av i hva det vil si å være transperson i Norge i dag, sier Hafstad.
Kunnskap mot fordommer
Forfatterne har fått mye positiv tilbakemelding på arbeidet med boka, selv om det også er kritiske røster – særlig i sosiale medier. Det gjør at de kjenner litt ekstra på nervene før lansering, men er likevel tydelig på at den beste medisinen mot fordommer og stigmatisering er kunnskap.
Nettopp derfor har det vært viktig at boka skal favne bredt, og vise alle sider av transtematikken.
– Vi forfattere er selvsagt meget spente på hvordan boken vil bli tatt i mot. Vi er forberedte på at den kan skape mye debatt, så derfor var det viktig for oss at boken ble en stor, vakker, fargerik og glanset bok som viser alle sider av transtematikken. Vi håper med dette at boken kan bidra til å avmytifisere mange av de unødvendige stigma rundt dette å være transperson. Det at det aldri er blitt skrevet en bok om den norske transhistorien i seg selv, kan være noe neglebitende for oss forfattere i hvordan mottakelsen blir, sier Hafstad.
– Hva håper du boka kan bidra til?
– At de som har lite eller ingen kunnskap om dette temaet kan bli opplyst og ta lærdom av at vi transpersoner finnes og alltid har eksistert, samt at de som er totalt utenforstående om temaet kan få et vindu å titte inn i vår ellers så lukkede verden.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Norsk transhistorie er full av fantastiske personer, og tiden moden for at disse personene får historiene sine fortalt. Trans er en kjærlighetserklæring til norske transpionerer. Den er en hyllest til de som våget å gå først, en takk til de som fortsatt står i stormen og en gave til de som kommer etter. Trans ønsker å se på historien med transbriller. At det ikke finnes transpersoner i historiebøkene våre betyr ikke at de ikke har eksistert. Tall fra helsedirektoratet anslår at omtrent en halv prosent av oss er trans – og sånn har det antageligvis alltid vært – men fordi synlighet for mange transpersoner er forbundet med fare har det vært umulig for dem å stå fram. Med Trans vil vi gi folk sjansen til å bli kjent med menneskene transdebatten handler om. Vi vil gi leserne anledning til å se transpersoner som komplekse mennesker, som venner, kollegaer, brødre, mødre og kjærester. Vi ønsker å hylle de gode transforbildene, for dagens unge trenger gode rollemodeller de kan speile seg i. Vi trenger alle noen å se opp til, vi vet hvor viktig representasjon er, og vi vet det er helt avgjørende at minoriteter har positive forbilder som ligner dem selv – for som menneskerettsforkjemperen Marian Wright Edelman sa: «Du kan ikke bli det du ikke kan se».
Aktivitet/tiltak/metode
I 2020 skrev Hafstad «Parykker, stiletter og frigjøring – historien om norsk dragshow». Boka, som rommer den norske draghistorien, fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, var et viktig bidrag i den skeive debatten og Trans er en naturlig fortsettelse av prosjektet med å bevare og formidle den skeive norske kulturarven. Prosjektets primærmålgruppe er mennesker med tilknytning til LHBTIQ+-miljøet – skeive, allierte, venner, familie, nettverk og kollegaer. Trans er i hovedsak en bok av, med og for transpersoner og vi betrakter transpersoner, samt familien og vennene deres som vår hovedmålgruppe. Vi vet hvor viktig det er at barn og unge har gode forbilder som ligner dem selv og som de kan speile seg i. Vi betrakter derfor skoler og utdanningsinstitusjoner som vår sekundærmålgruppe. Målet er at alle landets skoler skal ha mint ett eksemplar av Trans stående i bokhylla. Kulturrådets innkjøpsordning for skolebibliotekene er blitt utvidet og gjort permanent, og vi håper at Trans vil komme inn under denne innkjøpsordningen. «Parykker, stiletter og frigjøring» solgte ut førsteopplaget. I tillegg var boka utgangspunkt for to samtaler på Nasjonalbiblioteket i anledning Skeivt kulturår – boka var også en del av utstillingen «Stoltheit og fordom». Vi håper og tror Trans vil få samme oppmerksomhet. Transpersoner er fortsatt en utstøtt og marginalisert gruppe, og synlighet har vært, og er fortsatt, forbundet med stor fare for mange. I filmen Ikke-binær, fra 2022, sier hovedpersonen Tor Ada Solberg: «Jeg kan være i skapet, eller jeg kan bli banka opp», og oppsummerer i en setning den eksistensielle trusselen som er en del av transpersoners hverdag. Samtidig er synlighet eneste vei til målet. For selv om frontene er steile blir aksepten langsomt større. Et av regjeringens uttalte mål er å forbedre transpersoners rettigheter og levekår. For at dette skal skje må transpersoner få lov til å være synlige, og det er nettopp det Trans ønsker å gjøre.
Antall deltakere
10000
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
I 2021 publiserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet rapporten «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020». Levekårsundersøkelsen var den fjerde i sitt slag og kartlegger skeives levekår. I rapporten fra 2021 var transpersoner for første gang med. Her kommer det tydelig fram at levekårene til transpersoner er betydelig dårligere enn i befolkningen generelt: 30 % av transfolk har forsøkt å ta sitt eget liv. En av tre har opplevd seksuelle overgrep og en av fire har blitt direkte truet med fysisk vold i løpet av de siste fem årene. For homofile og lesbiske viser denne rapporten ingen betydelig forskjell i levekår sammelignet med resten av befolkningen, men sånn har det ikke alltid vært. Ser vi på NOVA-rapporten «Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn», fra 1999, finner vi omtrent identiske tall for homofile og lesbiske som 2021-rapporten viser for transpersoner: Én av fire hadde forsøkt å ta sitt eget liv, en større andel rapporterte om milde psykiske lidelser som angst og depresjon og homofile og lesbiske var i mye større grad utsatt for vold og trusler enn befolkningen generelt. Man skal naturligvis være forsiktig med å spekulere i årsaken, men det vi vet er at i løpet av de siste 25 årene så har homofile og lesbiskes virkelighet endret seg radikalt. De homofile og lesbiske har ikke endret seg, men det har verden rundt dem gjort. I all sin følelsesløse, matematiske enkelhet viser disse to studiene hva aksept og inkludering gjør med mennesker. Hvor lite som skal til for å redde liv, og hvor viktig det er å kunne se seg selv som likeverdig. Kan vi gjøre dette for homofile og lesbiske, så kan vi også gjøre det for transpersoner. Og det er det som er det store, hårete målet med prosjektet.
Plan for gjennomføring
Det er Daisy Sælen Hafstad og Jan Elisabeth Lindvik som er forfatterne av boka. I tillegg er Hafstad også prosjektleder. Johanna Myklebust og Joachim Kjennerud fra Mental Helse bidrar med rådgivning og research. Videre vil Mental Helse skrive forordet til boka, og de vil også delta på debatter og arrangementer i forbindelse med lansering. Første del av prosjektperioden brukes til researsch, samtaler og innsamling. Vi ønsker å prate med personer som har markert seg i transkampen. I tillegg vil vi dykke ned i arkivene til Nasjonalbiblioteket, BLIKK, Skeivt arkiv og Gaustad sykehus. Vi vil også starte innsamlingen av visuell dokumentasjon. I mars 2023 arrangerte Hafstad, men støtte fra Kulturrådet, fire transdebatter på Elsker i Oslo der det ble snakket om: Hvordan det var å være trans i en tid der transpersoner «ikke fantes». Hvor langt er vi kommet. Hva har interseksjonalitet å si for transkampen. Hvilke, om noen, linjer kan trekkes gjennom de siste tiårene med aktivisme. Refleksjoner, betraktninger og problemstillinger fra disse samtalene vil også være med på å forme boka. Etter lanseringen på Regnbuedagene i Bergen ønsker vi å ta med oss boka på flere av landets pride-markeringer. Der vil vi arrangere transdebatter, løfte fram problemstillinger fra boka og la transpersoner få komme til ordet. Røff framdriftsplan Research, intervjuer, samtaler og skriving – desember/januar Bilder, visuell utforming og bilderettigheter – januar/februar Førsteutkast leveres konsulent – februar Korrektur, skriving og oppfølging av intervjuobjekt (februar/mars) Ny korrektur og ferdigstilling – april Manus leveres til forlaget – mai Trans lanseres på Regnbuedagene i Bergen – 14. juni Trans lanseres på Oslo Pride – 24. juni Trans lanseres på Prid-arrangement i hele landet – juli-september