Trening av opererte lungekreftpasienter
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1. Bakgrunn: En gruppe vi kjenner lite til med tanke på effekt av trening er pasienter som nylig er operert for lungekreft. Disse pasientene får lite informasjon eller tilbud om opptrening etter operasjon, og oppfølgingen er tilfeldig og overlatt til hvert enkelt lokalsykehus. Majoriteten av pasientene har varierende grad av KOLS pga langvarig sigarettrøyking. KOLS reduserer evne til å puste tilstrekkelig under fysiske anstrengelser og medfører en betydelig innaktivitet med påfølgende tap av fysisk form. Operasjon er den eneste helbredende behandlingsformen hvor man fjerner hele eller deler av den angrepne lungen. Pasientens fysiske form reduseres ytterligere etter operasjon med påfølgende tap av livskvalitet som resultat. De fleste pasienter under 70 år mottar også tilleggsbehandling i form av cellegift, noe som for de fleste pasienter gir bivirkninger i form av kronisk tretthet (fatigue) med ytterligere redusert fysisk form. Generelt har flere nypubliserte studier vist gode resultater mht kreft og fatigue hos de som mottar kjemoterapi, men dette er ikke tidligere vist hos lungekreftpasienter. Videre synes kunnskap om effekt av trening på fysisk form tilnærmet totalt fraværende.
2. Målsetning: Treningsstudiens målsetning er å studere effekt av kondisjon og styrketrening på pasienter som er operert for lungekreft, samt se på treningstoleranse hos de som mottar tilleggsbehandling. I tillegg vil livskvalitet og det generelle aktivitetsnivå kartlegges.
3. Målgruppe: Alle pasienter under 80 år bosatt i Oslo, Akershus og Vestfold og som nylig er operert for lungekreft vil bli forespurt om å delta i den pågående studien. Dette tilsvarer erfaringsmessig totalt ca 85 pasienter.
4. Gjennomføring: Før operasjon gjennomgår pasienten en grundig helseundersøkelse som innebefatter måling av fysisk form (maksimalt oksygen opptak) ved belastning på tredemølle samt kartlegging av funksjonell muskelstyrke og balanse. Ca fem uker etter operasjon re-testes pasienten på ny og trekkes til enten treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningen foregår ved Norges idrettshøgskole og utvalgte treningssentre i nærheten av pasientens hjemsted, tre timer pr uke og i 20 uker. Mål med treningen er å bedre kondisjonen samt øke pasientens maksimale muskelstyrke i hensikt å bedre daglig funksjon. Høyt kvalifiserte personlige trenere utdannet ved Norges idrettshøgskole og fysioterapeuter vil være ansvarlig for gjennomføringen av treningen. Pasientene i kontrollgruppen følger vanlig «prosedyre» ved utskriving fra sykehuset. Etter endt treningsperiode gjentas helseundersøkelsen. Alle pasienter svarer i tillegg på spørreskjema vedr helse og livskvalitet, og registrerer aktivitetsnivå med hjelp av en avansert skritteller. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Norges idrettshøgskole og Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Asker og Bærum HF og Akershus universitetssykehus er eksterne samarbeidspartnere og bidrar til inklusjon av nydiagnostiserte pasienter.
5. Prosjektets betydning: Prosjektet kan gi opplysninger om hvor effektiv kombinasjonstrening for denne pasientgruppen er med og uten tilleggsbehandling. Klarer man å påvise økt kondisjon og muskelstyrke samt økt livskvalitet bør trening inkluderes i behandlingsregime, også hos pasienter som mottar cellegift. Det er det ikke i dag. Prosjektet vil videre kunne gi opplysninger vedr sammenheng mellom komplikasjons- og døds forekomst og fysisk form. Prosjektet vil også gi verdifull informasjon omkring en lungekreftpasients livskvalitet og psykiske helse fra operasjonstidspunktet og til etter endt treningsperiode.
6. Framdriftsplan: Treningsstudien er en del av et pågående doktorgradsprosjekt, FALC (Fitness, Activity and Lung Cancer) som startet høsten 2010. Treningsdelen varer frem til høsten 2012 hvor pasientene inkluderes fortløpende etter hvert som de opereres.
Det er i dag 19 inkluderte pasienter i studien, hvorav ni er randomisert til trening. Oppmøteprosent og foreløpige treningseffekter har frem til nå vært svært gode.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Bakgrunn og målsetting: På grunn av langvarig sigarettrøyking har majoriteten av lungekreftpasienter varierende grad av KOLS og/eller hjerte- karsykdom. Operasjon er den helbredende behandlingsformen, men påvirker lungefunksjonen og funksjonsevnen i negativ retning. Opptrening etter endt behandling er således avgjørende for en god livskvalitet. Kunnskap om effekt av trening på denne pasientgruppen er imidlertid lav. Prosjektet er en del av et pågående doktorgradsprosjekt; FALC-studien (Fitness, Activity and Lung Cancer) som har som mål å studere effekt av kondisjon- og styrketrening på pasienter som er operert for lungekreft. Prosjektet som har mottatt støtte fra Stiftelsen Dam gjelder treningsveileder-programmet i denne studien.
Gjennomføring: Pasientene som har deltatt i prosjektet er nyoperert, under 80 år og bosatt på Østlandet. Alle ble grundig undersøkt med måling av fysisk form og lungefunksjonsundersøkelser før operasjon. Ca fem uker etter operasjon ble pasientene re-testet på ny og trukket enten til treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningen har foregått i nærheten av pasientens hjemsted, tre timer pr uke og i 20 uker med bl.a. en egen personlige trener.
Oppnådde resultater: 79 pasienter ble inkludert i prosjektet, hvorav 59 ble randomisert til enten trening- eller kontrollgruppe. På grunn av forsinkelser i inklusjonsprosessen pågår studien fremdeles for 10 pasienter. På nåværende tidspunkt har man derfor ikke resultater å vise til med hensyn til treningseffekt. Erfaring så langt viser imidlertid at pasientene tåler hard trening meget godt, har høy fremmøteprosent og er meget godt fornøyde med treningsopplegget. For øvrig klarer svært få av pasientene å gjennomføre trening under pågående cellegiftbehandling på grunn av bivirkninger.
Videre planer: På grunn av en noe forsinket inklusjonsperiode vil prosjektet fortsetter med egne midler til april 2013. Alle resultater vil så bli bearbeidet og publisert i internasjonale tidsskrift samt presentert på kurs og kongresser.