Tryggere svangerskap ved artrittsykdom

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Revmatiske sykdommer rammer kvinner i større grad enn menn, og ofte i den perioden av livet det er aktuelt å få barn. Tidligere ble kvinner med revmatisk sykdom frarådet å få barn. Med større kunnskap om de forskjellige revmatiske sykdommene og og bedre planlegging før graviditet, er dette bildet nå mer nyansert. Stadig flere kvinner med revmatisk sykdom får barn, selv om de får færre barn og har større risiko for svangerskapskomplikasjoner enn friske kvinner. Det er godt kjent at det beste utgangspunktet for et minst mulig komplisert svangerskap er å ha kontrollert og ideelt sett inaktiv sykdom minst 6 måneder før graviditet. Man har dokumentasjon for at inflammasjon, det vil si aktiv sykdom, i svangerskapet gir økt risiko for svangerskapskomplikasjoner. Dette er undersøkt hos norske kvinner med diagnosen systemisk lupus erythematosus, men er ikke undersøkt hos norske kvinner med artrittsykdommer. Det foreligger bare få studier også nasjonalt når det gjelder svangerskapskomplikasjoner relatert til sykdomsaktivitet i svangerskap ved artrittsykdommer. Vi tror at aktiv sykdom i svangerskapet utgjør en større risiko enn inaktiv sykdom hos kvinner med revmatisk artrittsykdom når det gjelder svangerskapskomplikasjonene svangerskapsforgiftning, prematur fødsel, veksthemming hos barnet og keisersnitt. Ved bedre forståelse av sykdomsforløp og påvirkningen av sykdomsaktivitet hos gravide kvinner med artrittsykdom, kan vi bidra til å gjøre svangerskap hos disse kvinnene tryggere. Det blir mulig å informere pasientene og deres partnere med bakgrunn i evidensbasert kunnskap, og å gjøre en bedre risikovurdering i planleggingsfasen av svangerskapet. Kunnskapen kan implementeres i nasjonale retningslinjer og pasientforløp, og bidra til mer målrettet behandling. Oppfølgingen vil kunne differensieres, slik at kvinner med lav risiko for komplikasjoner i større grad kan følges opp i primærhelsetjenesten, mens de som har høy risiko for komplikasjoner får bedret tilgang til spesialisthelsetjenesten. For helsepersonell vil en differensiering basert på risikovurderinger bidra til større trygghet i utøvelsen av helsehjelp, og til at oppfølgingen i større grad standardiseres. Slik kan oppfølging bli mer lik, uavhengig av pasientens bosted. Bedre forståelse av påvirkningen av inflammasjon i svangerskap hos kvinner med revmatisk sykdom kan også bidra til økt kunnskap om immunologiske mekanismer for svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning og veksthemming hos barnet. Prosjektet er i tråd med pasientnær, klinisk forskning. På sikt vil det være mulig å samarbeide internasjonalt om datasett og jobbe videre for bedret oppfølging av de mer sjeldne revmatiske sykdommene.Svangerskap og fødsel representerer risiko også hos kvinner med revmatisk sykdom i andre land, og ny kunnskap kan være med å løfte temaet kvinnehelse fram. Forskning som omhandler kvinner er under-representert, og bidrag til dette er med på å endre denne ubalansen.