Ung pårørende

Unge pårørende er en samtalegruppe for likepersoner som er søsken- eller barn av rusavhengige eller psykisk syke. Behovet for en slik gruppe ble tydelig gjennom anonyme telefoner til Ivaretas pårørendetelefon.

Hadde ikke tilbud til søsken

– Da det ringte inn søsken av rusavhengige til Pårørendetelefonen hadde vi ikke noe godt svar til dem på hvor de kunne henvende seg for å møte et fellesskap av likepersoner. Dermed var grunnlaget for prosjektet Unge pårørende skapt, forteller Michael Lindholm, generalsekretær i Ivareta.

– Det er en fin gruppe der det både er greit om du kjenner deg igjen i det de andre forteller, men at det også er aksept for å si at «dette opplever jeg annerledes», sier Jonas, likeperson og gruppeleder i Unge pårørende.

Ikke en konkurranse i lidelse

En viktig verdi for denne gruppa er å fokusere på muligheter og løsninger. Gruppa snakker mye om å håndtere situasjoner og følelser som dukker opp.

– Det er viktig for oss at det ikke skal være om å gjøre å ha den tøffeste historien, sier Jonas. Det er ikke en konkurranse i lidelse.

Kan le av gjenkjennelige situasjoner

– I gruppa kan vi le av noe som andre venner vil ta så alvorlig, sier en søster av rusavhengig.

De er enighet om at det ikke alltid er like lett for venner å vite hva de skal si eller gjøre når man forteller om hvordan det går. Det er helt greit å bare lytte, det er ikke alltid nødvendig å gi gode råd.

– Det er noe med den gjenkjennelsen man får her. Jeg orker ikke alltid å gå i detalj til venner, for det er jo ikke så kult å fortelle venner om at broren min stjeler penger av søsteren sin for å kjøpe dop, forteller hun.

Endelig egne behov i sentrum

– Dette var noe jeg ikke visste at jeg trengte, forteller en søster av rusavhengig.

I ulike situasjoner i livene deres har ofte den rusavhengige vært i sentrum. Men i denne gruppa skal det handle om egne følelser, opplevelser og behov.

– Både søsken av og barn av rusavhengige setter ofte sine egne behov til side og kan ha en følelse av at de ikke har hatt muligheten til å finne helt ut av seg selv og sine ting, forteller Jonas.

– Vi er flinke til å holde fokus på oss selv, fremfor den vi er pårørende til, sier en søster av rusavhengig. Dette innebærer følelser knyttet til situasjoner vi opplever, hva rollen som pårørende gjøre med oss og hvordan vi kan ivareta oss selv best mulig.

Trygghet rundt skammen

Det er en fast gruppe som møtes jevnlig, med noen utskiftninger iblant. Det er en viktig trygghet i å vite at det er den samme fine gjengen som kommer. For å sikre en god gruppedynamikk er det satt en grense på åtte medlemmer, og deltakerne kan være fra 18 til 35 år.

– Det skal kjennes trygt å snakke fritt om vanskelige ting, sier Jonas.

Mange kan kjenne på skam knyttet til det å være pårørende til en rusavhengig eller psykisk syk, og man møter på en del tabuer. Det er ikke i alle situasjoner eller relasjoner det føles naturlig å ta opp slike temaer.

Noen kan oppleve at det er vanskelig å snakke med venner, bekjente eller arbeidsgiver om sin situasjon, mens andre foretrekker å la dette være frirom der ikke alle trenger å vite om detaljene i situasjonen.

– Som pårørende søsken eller barn av en rusavhengig er det viktig i en gruppe som dette å forstå at det ikke er deg eller din verdi det er noe galt med, men at du har havnet i en krevende situasjon, sier Jonas.

– I dag føler jeg meg kanskje litt eldre enn jeg er, jeg har vært nødt til å reflektere og opplevelsen av å ha en bror som er rusavhengig har nok bidratt til at jeg er ekstra sterk i dag, forteller en søster av rusavhengig.

Her kan du lese mer om prosjektet «Ung pårørende» hos Ivareta