Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Hvilke fordeler og utfordringer knyttet til psykososial helse blant unge oppstår gjennom bruk av sosiale medier? I følge Medietilsynet bruker 89% av barn og unge mellom 9 og 18 år ett eller flere sosiale medier, som Snapchat, Instagram, og Youtube. Størsteparten av disse tilbringer flere timer hver dag på sosiale medier. Samtidig viser UngData-undersøkelsen fra 2018 at psykiske plager og ensomhet øker blant ungdom. Rundt 30% av jentene og 11% av guttene rapporterer å slite med psykiske helseutfordringer. Samme trend bekreftes av Folkehelseinstituttet, som viser en økning av psykiske helseproblemer blant jenter i 2018. Ungdom utgjør en spesielt sårbar brukergruppe på nett. For eksempel viser nyere studier at unge mennesker undervurderer sin egen sårbarhet (f.eks., i form av sosial sammenligning) online og at tenåringer opplever en økning i apati, bekymring, og maktesløshet overfor innhold de deler om seg selv med andre. Til tross for de unges sårbarhet og tunge bruk av sosiale medier, vet vi fremdeles relativt lite om hvordan denne bruken relateres til deres psykiske helse. Tidligere forskning peker imidlertid på en relasjon mellom sosiale medier og psykisk helse. Nyere studier har for eksempel indikert en assosiasjon mellom bruk av sosiale medier og depresjon, angst- og humørlidelser, ensomhet, økt narsissisme og mobbing. Imidlertid har hovedfokus vært på negative effekter, og få studier har tatt høyde for mulige positive effekter av sosialt mediebruk. Dette prosjektet ønsker å bidra til feltet ved å utforske hvordan ungdom bruker sosiale medier og undersøke mulig årsakssammenhenger mellom sosialt mediebruk og psykososial helse. Ved å gjennomføre to delprosjekter som sammen tar i bruk en metodisk triangulering er målet med dette tverrfaglige prosjektet å undersøke hvilke psykiske helsefordeler og -utfordringer de unge møter på som følge av sosialt mediebruk. I tillegg til prosjektets teoretiske og empiriske nyskaping på feltet, bidrar prosjektet praktisk gjennom informasjon og bevisstgjøring av hvordan bruk av sosiale medier kan påvirke psykisk helse. Dette er et viktig anvendt kunnskapsbidrag som klinikere, politikere, pedagoger, foreldre, og de unge selv kan få nytte av i et stadig mer digitalisert samfunn.