– Har du møtt én med ADHD, har du møtt én med ADHD
Mental Helse Ungdom lanserer ny miniserie om unge kvinner med ADHD
De siste årene har fokuset på ADHD i sosiale medier skutt i været, og #adhdinwomen har over 1 milliard visninger på TikTok. Å navigere seg i trender og forskning kan være vanskelig. Derfor er målet med miniserien å belyse en ADHD-diagnoses mulige påvirkning på hverdagen til unge kvinner.
– Det er ikke alt jeg gleder meg til å vise, men det er viktig å være åpen om baksidene også. ADHD handler ikke bare om å ha litt mer energi, forteller en av kvinnene i serien.
Episodene gir et innblikk i hverdagen til fire unge kvinner som nylig har fått ADHD-diagnose. De deler sine erfaringer og mestringsstrategier, i tillegg til utfordringer de har opplevd gjennom livet. Episodene legges ut på Mental Helse Ungdoms YouTube-kanal. Her blir personlige historier kombinert med faglig kompetanse på ADHD.
I episoden deles utfordringer og mestringsstrategier fra hverdagslivet. For eksempel opplever mange effekt av å bruke huskelister. Det kan også være nyttig er å øve på å si tydelig i fra til sine nærmeste om hva man trenger.
– Det å få diagnosen gjorde at jeg kunne begynne å lete etter løsninger og ting som kunne hjelpe meg, sier en av de unge kvinnene.
– Jeg sliter med å gjøre rutinepregede oppgaver som kanskje er enkle for andre, som å gå ut med søpla eller gå på butikken. Likevel greier jeg å fullføre en mastergrad, fordi dette er noe som interesserer meg nok, forteller en annen.
ADHD hos jenter og kvinner
- ADHD hos jenter og kvinner kan vise seg på andre måter enn hos gutter og menn.
- Jenter har i større grad en gutter en tendens til å trekke seg tilbake sosialt, og på den måten skjuler de vanskene sine.
- Ofte har jenter angst og depresjon som er med på å skjule underliggende ADHD.
- Hos jenter og kvinner tolkes ofte det som egentlig er symptomer på ADHD heller som tegn på emosjonelle vansker, disiplinære problemer eller lærevansker.
- Mye tyder på at kvinner og menn i stor grad har de samme symptomene, men at de uttrykker og opplever disse på forskjellige måter, påvirket av blant annet kjønnsspesifikke normer og forventninger.
Økning i diagnoser etter pandemi og hjemmeskole
Gjennom pandemien, mellom 2020 og 2022 har ADHD-diagnoser blant barn og unge økt. Dette står i kontrast til utviklingen de siste ti årene, viser nye tall fra Folkehelserapporten. Økningen har vært spesielt høy blant jenter mellom 12 og 24 år.
– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet (Kilde: FHI).
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Antall kvinner i Norge som har fått diagnosen ADHD har økt jevnt mellom 2010-2020 og mange diagnostiseres først som voksne da mye av forskningen baseres på unge gutter. Det antas at kjønnsnormer og sosiale forventninger regulerer ADHD-symptomer på ulikt vis mellom gutter og jenter, og at jenter derfor går under radaren for lærere og helsevesen. De går da glipp av en tilrettelegging som kunne vært en kilde til mestring. Kvinner med ADHD har større risiko for alvorlig komorbide lidelser. Tilgjengelig forskningsbasert informasjon er undervurdert som helsebringende virkemiddel for denne gruppen.
Målsetting for prosjektet
Prosjektet skal styrke unge kvinner med ADHD sin psykiske helse og forebygge utvikling av komorbide lidelser. Det skal settes lys på hvordan ADHD symptomene utspiller seg hos kvinner. Målgruppen skal lære om egen diagnose og være trygge på at informasjonen kommer fra en pålitelig kilde.
Målgruppe
Alle som definerer seg som jente/kvinne 20 til 36 år, som enten har fått en ADHD-diagnose i voksen alder, er i utredning eller mistenker at de har ADHD.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
4000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Det skal produseres videoer, være en tilstedeværelse på sosiale medier og arrangeres fagdag for å fremme forskningsbasert informasjon om kvinner med ADHD, av kvinner med ADHD. Instagram, Youtube og TikTok er valgt som digitale plattformer. Videoene skal ha et to-delt fokus og tar utgangspunkt i utvalgte temaer, utarbeidet av fag- og referansegruppe. Den dokumentariske delen følger kvinner med ADHD ved at de selv filmer egen hverdag og blir intervjuet. Den faglige delen av videoene vil være at Kristin Leer (dr.med) bryter ned komplisert informasjon og formidler det på en informativ måte. I videoene skal det trekkes tråder mellom det intervjuobjektene forteller og den faglige informasjonen. På Youtube legges det ut lengre versjoner av videoene som tilbyr dypere informasjon om de utvalgte temaene. Prosjektets hjemmeside legges under MHU sin hovedside. Den vil bli en ressurs-nettside som også etter prosjektslutt vil ha en helsebringende funksjon. Fagdagen oppsummerer og formidler prosjektets resultater. Videoene presenteres, og de medvirkende kvinnene forteller om sin erfaring med sen diagnose. De inviterte er yrkesgrupper som er i posisjon til å fange opp jenter og kvinner med udiagnostisert ADHD.
Fremdriftsplan for prosjektet
1. Ferdigstill fag- og referansegruppe, rekrutter kandidater til videoer, utvikle plan for bruk av sosiale medier 2. Velg tema i videoer/innlegg, velg kandidater til videoer, start utvikling av manus 3. Ferdigstill manus, start innspilling, oppstart av aktivitet sosiale medier og hjemmeside. 4. Redigere og ferdigstille videoer, aktivitet på sosiale medier og hjemmeside 5. Planlegg og gjennomfør fagdag 6. Sluttevaluering og sluttrapportering