Unge samers psykiske helse

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Den samiske befolkningen har vært utsatt for store overgrep i flere århundrer. Den samiske befolkningen lever fremdeles med sosiale stigma, og noen grupper blant samene er mer utsatt enn andre. Forskning anerkjenner dette, og kan vise til at den samiske befolkningen lever med en høyere utsatthet for diskriminering og hets, med dårligere levekår som resultat. I Selvmordsforebyggende plan blant samer i Norge, Sverige og Finland påpekes det at selvmord er et stort folkehelseproblem blant verdens urfolk, og spesielt for urfolkene i Arktis.

Målsetting for prosjektet

Prosjektet skal kartlegge unge samers psykiske helse og se på hvilke beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer som spiller inn. Tiltakene vil nå ut til både ungdommer og voksne, og vil være med på å styrke samisk identitet og kultur som noe helsebringende, mangfoldig og positivt.

Målgruppe

Målgruppa for prosjektet er unge og unge voksne samer, med et aldersspenn fra 16-31 år.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

10000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektet ledes av koordinator i 80% stilling. Forsker (KUN) har ansvar for å gjennomføre kvalitativ kartlegging og ekstern kompetanse hentes til kvantitativ kartlegging. Forsker skriver rapport på bakgrunn av funn og analyser. Informanter til kartlegging rekrutteres bl.a. ved hjelp av samiske ungdomsorganisasjoners nettverk. Rapporten lanseres i Oslo samt fire kommuner med samisk språkforvaltning. Tiltakene vil følge resultater fra kartlegging, og fokusere på beskyttelses- og risikofaktorer som kommer frem. En nettside med informasjon om prosjektet vil lanseres der alle digitale produksjoner vil være tilgjengelige. Vi vil produsere tre videoer på nord, – sør- og lulesamisk. Vi skal også lansere en chat på nettsiden som fungerer som en trygg arena hvor en kan snakke med likepersoner om psykisk helse. Vi skal også holde foredrag for helsetjenester i minst fire kommuner med samisk språkforvaltning. I tillegg skal vi besøke minst tre samiske festivaler i løpet av prosjektperioden og arrangere workshops/debatter for ungdom som tematiserer beskyttelsesfaktorer, identitet og fellesskap som innfallsport til god psykisk helse. Alt materiale til kartlegging vil produseres i samarbeid med SUPU, Noereh og NSR U, i tillegg til alle tiltak.

Fremdriftsplan for prosjektet

Sept – okt 2018 Intervjuguider utarbeides Nov – des Gjennomføring intervjuer Jan – mars 2019 Intervjuer analyseres, skjema nettstudie utarbeides Produksjon videoer Apr– juni Analyser starter Juli– sept Rapportlansering Okt– des Lansering chat Lansering kommuner Jan– mars 2020 Foredrag helsetjenester Workshop festival Apr– juni Foredrag helsetjenester Juli– sept Workshop festival Kunnskapsoverlevering organisasjoner

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

En andel av Norges befolkning er samene, som i et historisk perspektiv har lidd og vært utsatt for strukturelle overgrep. Ettervirkningene av dette ser man fremdeles i dag. Mental Helse Ungdom jobber for at alle barn og unge skal ha en best mulig helse, og det har derfor vært uvurderlig viktig at det har blitt rettet søkelys mot en problematikk som dette. Hensikten med prosjektet har vært å belyse risiko – og beskyttende faktorer for unge samer i Norge i dag, for så å kunne være i stand til å igangsette målrettede tiltak. Målgruppa har vært unge samer i aldersspenn 16-31 år nasjonalt. Vi har brukt en tre-delt modell som har bestått av dybdeintervjuer, nettskjema og fokusgruppeintervjuer. Gjennom dybdeintervjuer med samisk ungdom har vi avdekket flere sider av det å være samisk ungdom i samtiden. I det nettbaserte skjemaet har 210 samiske ungdommer i målgruppa deltatt. I fokusgruppeintervjuer har vi møtt relevanthelse-/fagpersonell.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

1: Gjennom den tredelte forskningen, har vi fått produsert data som inkluderer dette nye kunnskapsgrunnlaget. 2: I rapporten for forskninga, vises dette mangfoldet gjennom diagrammer for inndeling av informanter. Det var dog en skjevfordeling i kjønn med 162 jenter (77,1%), 41 gutter (19,5%) og 7 (3,4%) som identifiserte seg som noe annet. Videre så vi også at nesten halvparten (45,2%) av deltakerne vokste opp i samiske majoritetsområder. Flere av deltakerne bor nå i norske majoritetsområder (68,5%) enn i samiske majoritetsområder (26,7%). Flere deltagere krysset av på flere etniske bakgrunner. Høyest hyppighet er nordsamisk (171), tett fulgt av norsk (118). Deretter fulgte sørsamisk (31), annet (21), kvensk (19) og lulesamisk (12). Deltagerne som oppga annet definerte seg i tillegg som svensk, pitesamisk, indisk, skottesamisk, sjøsame eller kanadisk. 3: Rapport for resultat gjennom forskning vedlagt sluttrapport. 4: Lanseringer har ikke vært mulig å avholde som planlagt grunnet covid

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

3500

Prosjektgjennomføring/Metode

Koordinator startet i stillingen i februar 2019, da hadde prosjektet allerede vært i gang siden september 2018, men dessverre uten stor fremdrift. På bakgrunn av dette har prosjektet fått påfølgende forsinkelser og har måttet gjøre revurderinger med tanke på fremdriftsplanen. Tiden har vært knapp gjennom hele fasen, samt at en del forsinkelser har forekommet i arbeidet med gjennomføring av forskning, som i forlengelse har forsinket og til slutt gjort at vi har måttet avlyse rapportlanseringer. I tillegg til dette har de fleste aktiviteter og tiltak blitt påvirket av begrensningene som følge av covid-19. Prosjektet har likevel levert en solid forskningsrapport, videoer og skapt kontakter som ellers ikke ville blitt skapt.

Resultater og resultatvurdering

Vi har gjennomført to fokusgruppeintervjuer i nord,- og sørsamisk område med helsepersonell og andre aktuelle personer. Vi har gjennomført 16 dybdeintervjuer med samiske personer i målgruppa, hvor vi har prøvd å finne et stort spenn i befolkninga når det kommer til interseksjonalitet og andre identitetsmarkører, da i tillegg til den samiske. Vi har produsert en rapport som speiler de sentrale funnene fra den tredelte forskningsmetoden vi har anvendt. Avvik fra resultatmål: Vi fikk gjennomført fokusgruppeintervjuene i sør-, og nordsamisk område, men ikke i lulesamiske områder. Vi brukte mye tid for å planlegge og fasilitere for et slikt intervju men fikk for få deltakere til intervjuene til å kunne gjennomføre dem på en måte som ville gitt representative og gode svar. Vi har ikke hatt mulighet for å gjennomføre lanseringer av rapporten grunnet knapphet på tid og covid-19. Vi har ikke klart å etablere en egen chat for unge samer. Vi har produsert 3 videoer.

Oppsummering og videre planer

Professor Ketil Lenert Hansen viderefører forskningen i prosjektet. Organisasjonen stiller seg til disposisjon for Sametinget for mulighet for større lanseringer etter dialog med Sametinget. Vi avventer de samiske ungdomsorganisasjonenes fokus på tematikken for å avgjøre om vi ser mulighet for videre samarbeid på organisasjonsnivå.