UngHørt

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Studier har vist at forekomsten av psykiske helseproblemer er høyere hos tunghørte og døve, enn hos den hørende befolkningen. Døve viser flere symptomer på angst og depresjon enn den hørende del av befolkningen, og unge med hørselshemminger sliter mer enn de uten. Tidligere forskning har vist at tilbudet fra psykisk helsevern til hørselshemmede og døve ikke er i samsvar med behovet. Det ordinære tjenesteapparatet behersker ikke tegnspråk, og kjenner heller ikke døve og hørselshemmedes kultur og livssituasjon. Det medfører en lav tilgjengelighet til psykiske helsetjenester.

Målsetting for prosjektet

Målsettingen for prosjektet er å undersøke hvilke behov unge hørselshemmede og døve har i møte med psykiske helsetjenester, og hvordan disse på best mulig måte kan bli møtt av tjenestene. Videre er målet å utdanne tunghørte og døve brukermedvirkere, slik at de effektivt kan forme tjenestene selv.

Målgruppe

Prosjektets primære målgruppe er hørselshemmede og døve mellom 16 og 25 år.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

200000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Prosjektet inneholder fem hovedelementer: 1.En kartlegging som skal basere seg på kvalitativ forskning og utføres av Terje Olsen (Fafo) og Patrick Kermit (NTNU). 2.Tilrettelagte kurs i medvirkning, som skal være basert på MHUs medvirkningskurs og kurs utviklet i prosjektet Brukermedvirkere og erfaringskonsulenter støttet av Extrastiftelsen. 3.To veiledere, en rettet mot psykiske helsetjenester og en rettet mot medvirkere. Veilederne skal bidra til at kunnskapen fra kartleggingen kan gjøres om til praksis. 4.En forskningsrapport hvor hovedfunnene fra kartleggingen blir sammenfattet. 5.Lanseringer av rapporten i tre av de største byene i Norge. Prosjektkoordinatoren skal ansettes i en 100% stilling, hvor oppgavene vil være å sørge for at møter og avtaler blir gjennomført, at reell medvirkning via referansegruppen implementeres og at resultatet fra kartleggingen blir formidlet gjennom veilederne og rapporten på slutten av prosjektet. Forskerne vil være ansvarlige for å utvikle kartleggingsverktøyet i samarbeid med fag- og referansegruppen, samt å gjennomføre kartleggingen etter godkjenning fra NSD, som kvalitative semi-strukturerte intervjuer i små grupper på fire, sammensatt av et utvalgt på inntil 30 unge døve og hørselshemmede.

Fremdriftsplan for prosjektet

2019 Sep-des Ansettelser Rekruttering ref.gruppe Utvikling av kartleggingsverktøy Jan-aug Litteraturgjennomgang Rekruttering kartlegging Møter fag.- og ref. gruppe Start intervjuer 2020 Sep-des Workshop1 medvirkning rapport og veiledere Veiledere 1utkast utarbeides Workshop2 medvirkning rapport og veiledere Midtevaluering Rapport ferdigstilles 2022 Jan-aug Lanseringer Kurs Publisering rapport Distribusjon veiledere Sluttevaluering Sluttrapport

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Ulike studier har dokumentert at forekomsten av psykiske helseproblemer er høyere hos alvorlige tunghørte og døve, enn hos den hørende befolkningen. Tidligere forskning har også vist at tilbudet fra psykisk helsevern til hørselshemmede og døve ikke er i samsvar med behovet. For at de av oss som er alvorlig hørselshemmede eller døve skal bli sett og hørt av helsetjenestene ønsket Mental Helse Ungdom å starte prosjektet UngHørt. MHUs mål er at alle barn og unge skal ha en best mulig psykisk helse. Vi ønsket derfor å kartlegge unge hørselshemmedes og døves behov når det kommer til psykisk helsehjelp. Gjennom Unghørt har vi kartlagt hvilke behov døve og hørselshemmede unge har når det kommer til psykisk helsehjelp, og vi sitter nå med viktig kunnskap om hva som kan gjøre det enklere for unge hørselshemmede og døve å ta kontakt med helsetjenester og hvordan behandlingen kan gjøres bedre ut fra deres reelle behov.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

De oppsatte effektmålene ble i stor grad nådd gjennom å gjøre døve og hørselshemmede unge bedre i stand til å håndtere psykiske utfordringer og bidra til en bedre psykisk helse for denne gruppen og gi muligheten til å bli gode brukermedvirkere gjennom utarbeidelsen av en veileder om brukermedvirkning, 2 workshops om medvirkning, samt produksjon av filmer som formidler hovedfunnene fra forskningen. På tjenestenivå har vi ført til mer kunnskap om behovene døve og hørselshemmede unge har når de oppsøker og benytter seg av psykiske helsetjenester gjennom arbeidet med forskningsrapporten og veilederen utviklet for helsepersonell i kontakt med unge døve og hørselshemmede. Overordnet viser forskningsrapporten mangler i psykiske helsetjenester for unge døve og hørselshemmede, og informantene opplever i stor grad at psykiske helsetjenester er utviklet for typisk hørende og lite tilrettelagt for døve og hørselshemmede.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

10000

Prosjektgjennomføring/Metode

I arbeidet med søknadsskriving ble det inngått intensjonsavtale med Patrick Kermit fra NTNU Samfunnsforskning. Han har ledet forskergruppen og har produsert innholdet i rapporten. Før vi kunne starte med kartleggingsintervjuene måtte vi søke godkjenning fra NSD, Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, der vi fikk godkjent søknaden. Forskningsgruppen bestod av professor Patrick Kermit fra NTNU som er prosjektleder for forskningen, og profesjonsstudent i psykologi ved UiO, Anja Hansen. I tillegg har Katie Kåsa Moriggi bidratt i denne gruppen både gjennom sitt engasjement som prosjektkoordinator og videre til rapporten ble ferdig. Vi intervjuet til sammen 18 informanter digitalt gjennom Zoom, på grunn av pandemien. I prosjektbeskrivelsen står det at intervjuene skulle gjennomføres som gruppeintervjuer, men ettersom det ble gjennomført på Zoom lot vi informantene selv bestemme om de ønsket gruppeintervju eller individuelt intervju. Intervjuene var utformet som åpne, semi-strukturerte intervjuer for mindre grupper, tilpasset for videointervju. Disse ble ledet av to moderatorer og lyd og bilde ble tatt opp. Intervjuet er bygget opp rundt fem hovedspørsmål.

Resultater og resultatvurdering

Resultatene har blitt formidlet i hovedsak gjennom lanseringene. Her regnes totalt 85 deltakere fra ulike instanser som er i kontakt med målgruppen. På lanseringene kunne alle deltakerne ta med seg forskningsrapport og veilederne, slik at disse kunne ligge tilgjengelig på deres arbeidsplasser. Hvor mange som videre nåes med disse er vanskelig å anslå. Utover lanseringene er resultatene formidlet digitalt, både gjennom MHU sin nettside og sosiale medier (med 20 000 følgere), samt sendt ut på mail til tidligere deltakere på lanseringene, faggruppemedlemmer, referansegruppemedlemmer og andre relevante aktører på feltet. Vi anslår at resultatene når ut til rundt 20 000 personer. I forbindelse med evaluering med referanse og faggruppe kom det frem at en av prosjektets styrker har vært at prosjektet ble satt i gang og ledet av Katie Moriggi, som selv har en tett kobling til både døvemiljøet, egenerfaring og kjennskap til problematikken som tas opp i prosjektet.

Oppsummering og videre planer

Ved prosjektslutt ble lenke til veiledere, forskningsrapport og filmer med hovedfunn sendt via mail til alle deltakerne på de ulike lanseringene. Etter endt prosjekt ser vi en mulighet for videreføring ved å søke midler for utvikling av en egen lavterskeltjeneste for unge døve og hørselshemmede, da et av hovedfunnene i forskningsrapporten var mangelen på denne typen tjenester som er tilpasset målgruppen. MHU har som organisasjon lært mye av målgruppen ved å gjennomføre dette prosjektet, og ønsker også å ta denne kunnskapen med seg videre i utvikling av prosjekter i organisasjonen.