Ut av skapet, inn i nettverket

Det å ”komme ut av skapet”, å stå fram som homofil eller lesbisk, er en kompleks prosess som kan oppleves som en vanskelig livsfase. ”Komme inn”-prosessen, fasen der homofile eller lesbiske opparbeider seg nettverk i homofile/lesbiske miljø, kan også være en utfordring. Problemer i komme ut- eller komme inn-prosessen bidrar til overhyppigheten av psykiske problemer, selvmordsforsøk og høyt forbruk av rusmidler som er dokumentert blant lesbiske og homofile.

Prosjektet har todelt målsetting: 1. å finne fram til mestringsstrategier i komme-ut og komme-inn fasene for lesbiske og homofile, og 2: å operasjonalisere disse i lesbiske og homofile miljø i Norge generelt og ”Ta imot nye” (TIN)-kaféen og Homofiles ungdomstelefon spesielt.

Rådgivningsbyrået Kontekst Kommunikasjon utførte en behovs- og tiltaksanalyse første halvår 2001. Gjennom intervjudata fra personer som går gjennom disse fasene, støttet av internasjonal og nasjonal erfaring, samt data innhentet gjennom et nettbasert spørreskjema, ble en rekke behov i målgruppa definert. Disse handlet først og fremst om behovet for å bygge sosiale nettverk og bli kjent med andre lesibiske, homofile og bifile, men ikke nødvendigvis om å bli en del av et ”homomiljø” eller bytte ut vennekretsen man allerede har. Det viste seg også et sterkt behov for å få nyansert bildet og forventningene til hvordan man skal forme sin identitet og hvordan man skal være som homofil, lesbisk eller bifil.

Kontekst Kommunikasjon foreslo en rekke tiltak som TIN-Kafèen har implementert som del av sin drift fra høsten 2001. Disse spenner fra å skape uformelle møteplasser rundt et måltid eller venners-venners fester, til å videreutvikle og markedsføre TIN-Kafèen sine hjemmesider på internett, og til å være tilstede i chatterom på nettet. Rapporten sier også hva de frivillige som tar imot nye som kommer på TIN-Kafèen, samt frivillige i Homofiles Ungdomstelefon trenger opplæring i for å møte de vanligste behovene til brukerne.

Tiltakene har vist seg å være svært vellykket. Rapporten fra prosjektet er utformet som et ”verktøykasse” som også brukes andre steder i Norge, og den er også spredt og brukt i Storbritannia, Canada og USA.