Utvikling av depresjon hos jenter i ungdomsårene

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Depresjon er en utbredt, kostbar og funksjonshemmende psykisk lidelse som forekommer over hele verden. I løpet av barne- og ungdomsårene opplever opptil 50% av befolkningen en form for psykisk lidelse, og omtrent 1/3 av tilfellene begynner før 14 årsalder. Det er bekymringsfullt at forekomsten av depresjon blant ungdom har økt betydelig de siste tiårene, spesielt blant jenter. I Norge har andelen unge jenter som rapporterer om betydelige angst- og depresjonsplager økt fra 16% i 2011 til 22% i 2019. Selv om forekomsten av depresjon blant tenåringsjenter har økt betydelig de siste tiårene, er årsakene til depresjon hos jenter i stor grad ukjente. Flere teorier og empirisk forskning har imidlertid gitt verdifulle ledetråder. En sentral hypotese er at jenter blir eksponert for mer stress (stress-eksponeringsmodell), mens en annen hevder at jenter blir mer sårbare for virkningen av stress (stress-reaktivitetsmodell) enn gutter når de kommer inn i ungdomsårene. Det er også mulig at biologiske risikofaktorer kan føre til depresjon hos jenter, men kun når de utsettes for senere miljømessige stressorer. Likevel er det ikke klart hvordan biologiske faktorer (for eksempel genetiske og epigenetiske faktorer) og miljømessige faktorer samvirker i utviklingen av depresjon. Formålet med studien er å teste hypotesen om at jenter er mer sårbare for miljømessige stressfaktorer på grunn av biologiske faktorer. Konkret ønsker vi å undersøke samspillet mellom biologiske mekanismer og miljømessige risikofaktorer på tvers av alder og kjønn ved bruk av flernivåanalyser. Vi vil videre undersøke variasjon i symptomer mellom kjønn longitudinelt og se hvordan disse symptomene henger sammen med depresjonsdiagnoser i ungdomsalderen. PhD prosjektet vil benytte eksisterende data fra Den norske mor, far og barn-studien (MoBa), Vi vil kombinere kontinuerlige målinger av depresjon fra tre ulike måleinstrumenter på depresjon og sammenligne sammenhenger på symptomer med diagnoseinformasjon fra nasjonale registre når 14 og 16 år. Vi vil undersøke risiko i miljøet (e.g. stressende livshendelser, sosiale relasjoner, mobbing m m) og interaksjon med genetisk og epigenetisk risiko. Vi vil analysere sammenhengen mellom miljømessige risikofaktorer, genetisk risiko målt ved polygenetiske risikoskårer (PGRs) for nevrotisisme og depresjon, samt DNA-metylering målt ved fødsel. Prosjektgruppen har kalkulert PGRS og epigenetisk mål som vil være tilgjengelig i dette prosjektet. PhD prosjektet er tverrfaglig, og forskningsgruppen inkluderer eksperter innen psykisk helse, utviklingspsykologi, genetikk, epigenetikk, helsefremmende og forebyggende arbeid. Forskningsgruppen PROMENTA har også bred erfaring innen registerstudier og avanserte flernivå- analyser hvor vi benytter både biologiske variabler, registerdata og spørreskjemadata. Planlegging, gjennomføring og kunnskapsformidling vil skje i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, andre forskningsmiljøer, interesseorganisasjoner og ungdommer