Utvikling av selvmestringsprogram for traumatiske skader i sub-akutt fase

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Prosjektets formål er å forbedre behandlingen og styrke helsen for voksne pasienter med fysiske skader som er i risiko for å utvikle kroniske symptomer og funksjonsnedsettelser i løpet av det første året etter skade. Traumatiske skader defineres som fysiske skader påført av ytre krefter. Data fra Nasjonalt Traumeregister indikerer at ca. 9 000 pasienter ble innlagt på 39 norske traumesykehus med alvorlige traumatiske skader i 2021, der trafikk- og fallulykker er hyppigste årsak. Skader på ekstremiteter, hode, bryst og ryggrad er mest vanlig og medfører ofte fysiske, kognitive og emosjonelle problemer som gir vedvarende vansker. Rehabilitering til denne pasientgruppen er anbefalt, men oppfølging og utvikling av effektive programmer har vært nedprioritert. Studier har vist høy forekomst av udekkede rehabiliteringsbehov både i Norge og internasjonalt hos denne pasientgruppen. Det er derfor behov for å utforme et selvmestringsprogram rettet mot tidlig sub-akutt fase (ca. 3 måneder etter skade) og som bidrar til å øke pasienters mestringstro, helsekompetanse og ferdigheter til å håndtere skaderelaterte konsekvenser. Målet med selvmestringsprogrammet er å behandle symptomer, øke mestringsstrategier, forebygge kroniske plager og problemer, og gi bedret helse og livskvalitet på sikt.

Aktivitet/tiltak/metode

Målgruppen for selvmestringsprogrammet er voksne pasienter med traumatiske skader i risiko for å utvikle kroniske funksjonsnedsettelser. Prosjektet består av to deler: 1) utvikling av program og 2) utprøving. Del 1: programmet utvikles av et tverrfaglig team med både klinisk og forskningserfaring innen traumerehabilitering (lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut) fra avd. fysikalsk medisinsk rehabilitering, Ullevål, Oslo Universitetssykehus/ Sunnaas sykehus HF, Personskadeforbundet med brukerrepresentanter og koordinerende sykepleier fra Ambulant rehabiliteringsteam, Oslo. Det etablert samarbeid med internasjonale fagpersoner, se under. Programmet skal tilpasses pasienter med traumatiske skader og deres behov i sub-akutt fase, være manualisert og bestå av 8 ukentlige gruppesesjoner á 2 ½ timer. Sesjonene vil inkludere relevante tema; 1) Vanlige skadekonsekvenser, individuell handlingsplan; 2) Aktiv livsstil, fysisk funksjon og trening; 3) Kognitive symptomer og kompenserende strategier; 4) Smerter, kosthold og bruk av medisiner; 5) Fatigue, søvn og stressmestring; 6) Mestring av psykiske plager; 7) Bruk av helsetjenester og kommunikasjon med helsepersonell; 8) Oppsummering og bruk av handlingsplan. Del 2: Selvmestringsprogrammet evalueres i en utprøving i gruppe med 5-7 traumepasienter i subakutt fase. Godkjenning fra Norsk Senter for Forskningsdata (NSD) søkes. Det er ikke forbundet helserisiko med deltakelse og annen behandling stoppes ikke. Et tverrfaglig rehabiliteringsteam vil levere intervensjonen. Utprøvingen vil inkludere utkommemål for mestringstro og opplevde symptomer/problemer før og etter intervensjon, samt intervju med deltakere om opplevd nytteverdi og forbedringsområder. Brukernes erfaringer vil stå sentralt i evalueringen av eventuelt nødvendige justeringer av selvmestringsprogrammet før implementering klinikk/ forskning. Intervju med terapeuter om deltagerens interaksjon, tilegning og generalisering av ferdigheter vil også bli gjennomført.

Antall deltakere

7

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Selvmestringsprogrammet har som mål å øke mestringstro og kunnskap om god helseatferd, redusere symptomer og plager, samt forebygge kroniske plager og funksjonsnedsettelser hos traumepasienter. Pasientene vil lære å sette konkrete og gjennomførbare individuelle mål og handlingsplaner. Gruppeintervensjon vil legge til rette for gjensidig støtte i å utvikle gode mestringsstrategier for å håndtere utfordringer etter skade. Denne type selvmestringsprogram er i tråd med prinsippene om brukermedvirkning og personsentrert rehabilitering, er lite kostnadskrevende, og kan enkelt implementeres i klinisk praksis både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Prosjektet vil dermed kunne bidra til et mer evidensbasert rehabiliteringstilbud tilpasset en betydelig gruppe traumepasienter med risiko for å utvikle kroniske symptomer og funksjonsnedsettelser. Det er også kjent at det er utfordrende å være pårørende til personer med traumatiske skader som opplever langvarige symptomer og nedsatt funksjon. Det forventes at selvmestringsprogrammet vil kunne ha positiv effekt også for familiemedlemmer til den skadde. Brukermedvirkning vil bli ivaretatt i utformingen av selvmestringsprogrammet via tett dialog med Personskadeforbundet og et panel av tidligere brukere med traumatiske skader som har vedvarende konsekvenser av skaden. Prosjektet vil også fremme tverrfaglig samarbeid i forbedring av rehabiliteringstilbud til pasienter med traumatiske skader på tvers av ulike institusjoner. I tillegg vil prosjektet kunne bidra til økt kunnskapsoverføring og samarbeid mellom rehabiliteringsinstitusjoner både nasjonalt og i Skandinavia. Utprøvingen av intervensjon vil gi viktig informasjon om gjennomførbarhet og behovet for nødvendige justeringer i forkant av klinisk implementering/effektstudie.

Plan for gjennomføring

Del 1: utforming selvmestringsprogram, der Hauger og Rasmussen vil ha hovedansvar. Programmet er inspirert av resultater fra pågående studie i traumepopulasjon i forskningsgruppen «Rehabiliteringsbehov etter traumer», OUS som påviser høy prosent av udekkede rehabiliteringsbehov i løpet av det første året etter skaden, samt eksisterende selvmestringsprogram for kroniske sykdommer utviklet av Prof. Kate Lorig i USA og «Bridges self- management» for akutte og kroniske tilstander i England. Manual for programmet og presentasjonsmateriale til hver sesjon vil utarbeides. Utforming av innhold og rehabiliteringsmetoder vil gjennomføres i tett samarbeid med lokal prosjektgruppe. Det vil gjennomføres samarbeidsmøter med Personskadeforbundet og brukerrepresentanter for innspill til innhold og presentasjonsform, samt innspillmøter med internasjonale samarbeidspartnere, prof. Marie Elf og «Bridges self-management» kompetanseteam/ prof. Fiona Jones for å ivareta implementering av evidensbasert kunnskap. Del 2: utprøving. Andelic vil ha hovedansvar for rekruttering av pasientdeltakere til utprøving av programmet i gruppeformat. Hauger og Rasmussen vil ha hovedansvar for levering av intervensjonen, i samarbeid med tverrfaglig team fra prosjektgruppe og avd. fysikalsk medisinsk rehabilitering, Ullevål, OUS. Deltakerne vil bli kartlagt før og etter intervensjon med utkommemål for mestringstro og opplevde symptomer og problemer. Opplevd nytteverdi av selvmestringsprogrammet vil bli kartlagt etter intervensjonen. Intervjuer med pasientdeltakere og terapeutene som leverer intervensjonen vil bli gjennomført for prosessevaluering av utprøvingen, og evt. behov for justering av intervensjonen med tanke på omfang, form og innhold vil være del av sluttevalueringen.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Prosjektets formål er å forbedre behandlingen for voksne pasienter med traumatiske skader som er i risiko for å utvikle kroniske symptomer og funksjonsnedsettelse. Traumatiske skader defineres som fysiske skader påført av ytre krefter, og hvert år blir det i følge Nasjonalt Traumeregister ca. 9 000 pasienter innlagt på norske traumesykehus med mer alvorlige traumatiske skader i 2021. Studier har vist høy forekomst av udekkede rehabiliteringsbehov 6 og 12 mnd. etter skade. Det er derfor behov for å utforme et selvmestringsprogram rettet mot tidlig sub-akutt fase (ca. 3-4 mnd. etter skade) som bidrar til å øke pasienters mestringstro, helsekompetanse og ferdigheter til å håndtere skaderelaterte konsekvenser. Målet med selvmestringsprogrammet er å tilegne seg mestringsstrategier til å håndtere symptomer, forebygge kroniske plager og problemer, samt bedret helse og livskvalitet på sikt. Metoden for utvikling av selvmestringsprogrammet av har vært trinnvis; Del 1: Litteraturgjennomgang av eksisterende selvmestringsprogrammer og kontakt med internasjonale aktører. Utforming av selvmestringsprogram i arbeidsgruppe i samarbeid med Personskadeforbundet og brukerpanel. Del 2: Utprøving av selvmestringsprogram og tilbakemeldinger. Ferdigstilling av selvmestringsprogrammet SEMPO, inklusive profesjonell utforming av logodesign for programmet.

Gjennomføring

Del 1: Arbeidet fulgte opprinnelig fremdriftsplan. SEMPO ble utviklet av et tverrfaglig team med både klinisk og forskningserfaring innen traumerehabilitering fra avd. Fysikalsk medisinsk rehabilitering, Oslo Universitetssykehus og Sunnaas sykehus HF, i tett samarbeid med Personskadeforbundet og brukerrepresentanter (to erfaringskonsulenter fra Sunnaas sykehus). Det ble også etablert samarbeid med internasjonalt fagmiljø innen selvmestringsprogram; prof. Fiona Jones, St. Georges University of London, grunnlegger av «Bridges Self-Management». Del 2: Utprøving av SEMPO ble gjennomført i en gruppe med 5 pasienter med traumatisk skade. Godkjenning fra Regional Etisk Komite og Personvernombudet ved Oslo Universitetssykehus forelå. Alle deltakerne ble like etter intervensjonen intervjuet for tilbakemeldinger vedrørende opplevd nytteverdi, programmets form og innhold, samt spørsmål om forbedringsområder. Brukernes erfaringer har således stått sentralt i evalueringen, og justeringer av programmet ble utført på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere sammen med erfaringer fra terapeuter som stod for gjennomføring av intervensjon.

Resultater og virkninger

Selvmestringsprogrammet SEMPO er utformet spesifikt for pasienter med traumatiske skader og deres behov i sub-akutt fase. Manual for programmet og arbeidsbok til deltakere er utformet, samt psykoedukativ informasjon om vanlige symptomer og utfordringer etter traumatisk skade. SEMPO består av 8 ukentlige gruppesesjoner á 2 ½ timer. Sesjonene inkluderer følgende tema; 1) Introduksjon av programmet (selvmestring, vanlige skadekonsekvenser, ukas mål); 2) Smerter, bruk av medisiner og kosthold; 3) Aktiv livsstil, fysisk funksjon og trening; 4) Kognitiv funksjon og mestringsstrategier; 5) Trettbarhet og søvn; 6) Følelser og stressmestring; 7) Bruk av helsetjenester og kommunikasjon med helsepersonell; 8) Oppsummering og videre bruk av mål. Prosjektet finansierte utforming av logo og forside til arbeidsbok i samarbeid med grafisk designer. Intervensjonen ble presentert og diskutert på fagmøter ved OUS og Sunnaas og justeringer ble gjennomført i etterkant. SEMPO videreføres i et nytt forskningsprosjekt finansiert av Helse Sørøst, der man vil undersøke effekten av selvmestringsprogrammet i traumepopulasjon i en randomisert kontrollert studie.