Utvikling og innkjøp av stakeergometer.
Søknadssammendrag
Bakgrunn:
Lillehammer Toppidrett har som formål å være en pådriver for å utvikle morgendagens utøvere og internasjonale toppidrettsutøvere. Prosjektet er plassert på Høgskolen i Lillehammer (HiL) og arbeider i nært samarbeid med idrettstudiet der. Funksjonshemmede idrettsutøvere er et område som Lillehammer Toppidrett ønsker å sette fokus på. Hensiktsmessig trening, teknikkutvikling og systematisk testing er viktige forutsetninger for å videreutvikle all idrett, også for funksjonshemmede. Staketrening (arm og buk/ryggtrening, samt teknikktrening) for funksjonshemmede er ikke godt nok ivaretatt på eldre apparater og heller ikke på store rulleskimøller. Det er i dag, verken nasjonalt eller internasjonalt, etablert et systematisk forsknings-, test eller treningsopplegg for piggere. Dette fordi det til nå ikke er utviklet gode nok apparater.
Målsetting:
På bakgrunn av de spesifikasjoner som er gitt av Norges Skiforbund, Olympiatoppen og idrettsfag på HiL skal XC-Sport utvikle det tilpassede stakeergometeret. Det skal utvikles en type stakeergometer som er tilpasset rullestolbrukere og en som er tenkt til kommersiell bruk. Den tilpassede varianten vil blant annet utstyres med ulike drivere (motorer) basert på at rullestolbrukere ofte har ulik kraftutvikling og kraftprestasjon i overkroppen. Videre er det viktig med presise målinger for
kraftutvikling gjennom et helt stavtak. Det betyr at rullestolbrukere får mulighet til å trene og teste kapasitet og teknikk på en nye måter.
Målgruppe:
Funksjonshemmede idrettsutøvere som skipiggere og kjelkehockey utøvere.
Andre funksjonshemmede med behov for styrketrening på overkropp.
Gjennomføring:
Vi vil bistå og være premissleverandører, i utviklingen av et nytt stakeergometer i et samarbeid mellom produktutvikler XC-sport, Norges Skiforbund (Anne Ragnhild Kroken, fagekspert på funksjonshemmede), Olympiatoppen sentralt (Cato Zahl Pedersen), Lillehammer Toppidrett (Torbjørn Broks Pettersen) og forskningsmiljøet på idrettstudiet / idrettsfysiologisk testlaboratorium på HiL.
Apparatet skal plasseres på HiL, i idrettsfysiologisk testlaboratorium. HiL tilfredsstiller krav om universell utforming og det er enkel adkomst til trenings- og testfasiliteter for rullestolbrukere.
Betydning:
Etablere helt nye muligheter for systematisk testing, forskning og trening for funksjonshemmede på et apparatur som gir bevegelsesbaner langt mer likt den aktuelle idretten. Til forskjell fra dagens apparater som medfører mer styrte og bundete bevegelsesbaner.
Utvikling og innkjøp av et tilpasset stakeergometer vil ikke minst resultere i økt fokus på denne utøvergruppen, mer systematisk trening og utvikling av teknikk og treningsmetoder, samt utviklingsarbeid og forskning knyttet til opptrening og rehabilitering.
Framdriftsplan:
August 2010 – ferdigstillelse av prototype med basisfunksjoner.
Høst 2010 – testing av prototype, videreutvikling med bl.a. kraft og impulssensorer.
Vår 2011 – ferdigstillelse og innstallasjon av endelig modell.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
Ett område som Lillehammer Toppidrett/Olympiatoppen ønsker å arbeide for er funksjonshemmede idrettsutøvere. De vanlige stakeergometrene tar ikke høyde for kravene funksjonshemmede personer stiller. Derfor er målet med dette prosjektet å bidra til utviklingen av en type stakeergometer som er tilpasset funksjonshemmede idrettsutøvere og derigjennom utvikle kompetansen knyttet til tilrettelegging og optimalisering av treningsarbeid for mennesker med nedsatt funksjonsevne. For å få nøyaktige testresultater og optimalt treningsstimuli, er det viktig at ergometeret har presise målinger for kraftutvikling gjennom et helt stavtak. Dette gjelder spesielt funksjonshemmede utøvere, som ofte har ulik kraftutvikling og kraftprestasjon i overkroppen. Det ble anskaffet en prototype av et spesiallaget stakeergometer fra XC-sport som, basert på spesifikasjoner fra Norges Skiforbund og Olympiatoppen, var tilpasset rullestolbrukere. Prototypen har blitt testet på både personer med og uten funksjonshemning. Det viser seg at prototypen har en del faktorer som må forbedres for at den skal kunne tilfredsstilles kravene som stilles hovedsakelig i testsituasjon, men også delvis i treningssituasjon. Dette gjelder hovedsakelig faktorer som hastighet, watt, stigning (motstand). Videre bør bredden mellom “meiene” kunne justeres, plassering eller størrelsen på motorkassen bør justeres, samt at programvaren bør i større grad optimaliseres. Imidlertid fungerer prototypen som et nyttig treningsredskap, men manglene på nøyaktig feedback på arbeidet som utføres gjør at den foreløpig ikke kan benyttes til idrettsfysiologisk testing. Justeringsbehovene for prototypen er meldt inn til produsenten. Planen er at produsenten skal ta tak i våre tilbakemeldinger og utbedre protypen for ny testrunde. Foreløpig er det ikke gjort noen konkrete utbedringer av prototypen.