Vaksinasjon og matallergi

Bakgrunn: Hygiene hypotesen postulerer at en relativ mangel på bakterier og infeksjoner, kan ligge bak økningen i allergi i vestlige land, da immunforsvaret ikke får nok naturlig stimulans og derved ikke modnes på riktig måte. Barn forløst med keisersnitt får en forsinket kolonisering av tarmen fordi de ikke får den massive overføringen av bakterier fra moren som finner sted i en normal fødsel. Jeg ville derfor studere om keisersnittsforløste barn hadde økt risiko for allergi.

 

Metode: En populasjons basert fødselskohort på 2800 barn hvor et utvalg barn allerede hadde fått diagnosen matallergi/intoleranse på grunnlag av omfattende åpne og dobbelt blinde matprovokasjoner.

 

Resultater: Barn forløst med keisersnitt hadde en tredoblet risiko for senere allergi mot egg, fisk og nøtter. Effekten av keisersnitt var enda sterkere blant barn av allergiske mødre. I neste artikkel studerte jeg om keisersnitt også kunne øke risikoen for reaksjoner på melk, som jo ofte har en litt annen, ikke-IgE-mediert, mekanisme. Også her er det en tredoblet risiko for matreaksjon, og igjen er effekten sterkest hos barn av allergiske mødre. Men noe er annerledes fordi det ser ut som om keisersnitt ikke øker risikoen for kortvarig melkeallergi/intoleranse, men for mer persisterende allergi.

 

Da det er komplekse sammenhenger mellom keisersnitt og svangerskapskomplikasjoner, som også kan være selvstendige risikofaktorer for matallergi, ble dette også studert grundig. I en foreløpig analyse fant jeg en sammenheng mellom preeclampsi og matallergi som er publisert som abstract. Jeg så også på om det er forskjell på hastekeisersnitt og planlagt keisersnitt, da disse ofte har ulike indikasjoner (hastekeisersnitt oftere forbundet med svangerskapskomplikasjoner). Disse analysene viste at blant allergiske mødre, økte både hastekeisersnitt og planlagt keisersnitt risikoen for senere allergi hos barnet like mye. Konklusjonen blir at selv om svangerskapskomplikasjoner kan se ut til å være selvstendige risikofaktorer for senere allergi ser det ikke ut som det er det som ligger bak sammenhengen mellom keisersnitt og matallergi. Vi tror derfor at forklaringen må være knyttet til at keisersnittsbarn får avvik i sin tarmflora pga den sterile forløsningsmetoden.

 

Vitenskaplig betydning: Sammenhengen mellom keisersnitt og matallergi indikerer at sammensetningen av tarmfloraen i barnets første levedager må være av stor betydning for immunforsvarets evne til toleranseutvikling. Hvis dette kan bekreftes i andre studier og man lykkes i å identifisere sammensetningen av en optimal tarmflora kan dette gi grunnlag for forebyggelse av matallergi ved at man for eksempel kan tilsette viktige bakterier rett etter fødselen, selv om det er en lang vei frem dit. Sammenhengen mellom keisersnitt og matallergi er også viktig å kjenne til da keisersnitt på ikke-medisinske indikasjoner blir stadig mer vanlig. Disse resultatene har vekket mye oppsikt. Funnene er blitt publisert i høyt rangerte tidskrifter innen allergi og er blitt referert i ”The Times”, foruten lengre oppslag i Morgenbladet, i review serier i USA, Dagbladet mm.

 

Videre planer: På bakgrunn av disse funnene har jeg startet et nytt prosjekt for å studere sammensetningen av tarmflora hos keisersnittforløste og normalfødte. I dette samarbeidsprosjektet med Sykehuset Østfold HF og Ullevål universitetssykehus, samt Karolinska Instituttet i Sverige og Matforsk, samles avføring inn fra spedbarn og barna følges opp i gjennom de første leveårene for å kartlegge utviklingen av allergi.

 

Publikasjoner:

Eggesbø M, Botten G, Stigum H, Nafstad P & Magnus P (2003) ”Is delivery by cesarean section a risk factor for food allergy.” J Allergy Clin Immunology, årg. 112, nr. 2, s. 420-426.

 

Eggesbø M, Botten G, Stigum H, Samuelsen SO, Brunekreef B & Magnus P (2005) ”Cesarean delivery and cow milk allergy/intolerance.” Allergy, årg. 60, nr. 9, s. 1172-1173.

 

Eggesbø M, Trogstad L & Magnus P (2002) ”Is preeclampsia a risk factor for food allergy?” Abstract, Norsk forening for Epidemiologi, 14.-15. november.

 

Eggesbø M & Stigum H (2003) ”Hygiene hypothesis and food allergy. Is an altered fecal flora in new-borns implicated in allergic diseases?” Abstract, Norsk forening for Epidemiologi, 13.-14. november.

 

Moltu SJ, Eggesbø M, Kvenshagen B, Fagerhol MK & Rugtveit J (2005) ”Way of delivery as well as mode of feeding seem to influence the fecal level of calprotectin in neonates.” Presentasjon, NAPGHAN meeting, 24. november.

 

Rudi K& Eggesbo M ”Direct comparisons of infant GI-tract microbial communities in an absolute multidimensional 16S RNA gene evolutionary space.” Under trykking.