Kan VR-teknologi hjelpe pasienter med sosial funksjon etter hjerneskade?

Stipendiat Martin Matre vil utvikle en ny metode for å fange opp sosialkognitiv svikt.

I samarbeid med

Det langsiktige målet vil være at pasienter med sosialkognitive vansker får samme behandlingstilbud som pasienter med kognitive og fysiske utfall

Martin Matre, stipendiat

Navn: Martin Matre
Alder: 41 år
Stilling: Phd-stipendiat
Arbeidssted: Sunnaas Sykehus
Bakgrunn: Spesialist i klinisk nevropsykologi

– Formålet med prosjektet er å utvikle og validere et VR-basert utredningsverktøy for sosial kognisjon hos pasienter med ervervet hjerneskade.

– Sosial kognisjon er evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser, og handle hensiktsmessig på bakgrunn av dette. VR-teknologi kan være spesielt godt egnet for å kartlegge sosialkognitiv svikt fordi man kan gjenskape virkelighetsnære sosiale situasjoner under kontrollerte forhold.

Studien skal …

… utvikle og validere en norsk VR-versjon av det internasjonalt etablerte kartleggingsverktøyet The Awareness of Social Interference Test (TASIT), en test av sosial kognisjon.

TASIT består av videoer av sosiale situasjoner som skal fortolkes.

Hypoteser i prosjektet:

Den norske VR-versjonen av TASIT fanger opp sosialkognitive vansker tilsvarende godt eller bedre enn den originale TASIT.

Det er bedre samsvar mellom prestasjon på VR-versjonen av TASIT og sosial hverdagsfungering enn for vanlig videoversjon.

VR-TASIT stiller høyere krav til kognitiv funksjon enn videoversjonen av TASIT, hvilket fører til større sammenheng mellom prestasjoner på VR-testen og kognitive funksjoner som prossesseringshastighet, oppmerksomhet, abstraksjonsnivå og eksekutive funksjoner enn mellom videoversjonen og de samme funksjonene.

Stort problem – lite utredet

Hvorfor er dette viktig?

– Over halvparten av pasienter med traumatisk hjerneskade opplever sosialkognitive vansker som svekket empati etter skaden. Sosialkognitiv svikt er også vanlig ved en rekke andre nevrologiske tilstander, som for eksempel hjerneslag og Parkinson. På tross av dette utredes ikke sosialkognitiv svikt systematisk, slik man gjør med fysiske og kognitive utfall, da det mangler egnet metodikk.

– Studien vil også kunne bidra til bedre forståelse av mekanismer som ligger til grunn for svekket empati og andre sosialkognitive vansker etter ervervet hjerneskade. Bedre utredning og forståelse av disse vanskene vil kunne ha stor betydning for pasienter og deres pårørende.

Sosialkognitiv svikt

Sosial kognisjon er evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser, og handle hensiktsmessig på bakgrunn av dette.

Ved traumatisk hjerneskade eller ulike nevrologiske tilstander (for eksempel slag eller Parkinsons sykdom) kan denne evnen bli skadet.

Internasjonalt samarbeid

Hva ønsker dere å finne ut?

– Studien har til hensikt å utvikle og validere en norsk VR-versjon av det internasjonalt etablerte kartleggingsverktøyet The Awareness of Social Interference Test (TASIT), en test av sosial kognisjon. TASIT består av videoer av sosiale situasjoner som skal fortolkes.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– VR-videoene som utgjør grunnlaget for testen utarbeides i samarbeid med Tor Segelcke (StoriesToTell), en erfaren VR-produsent. Etablering av den norske VR-testens reliabilitet og validitet gjøres i tråd med metodene benyttet av utviklerne av den originale TASIT, som også er samarbeidspartnere av prosjektgruppen. Prosjektet er berammet til fire år.

VR-satsning etter ervervet hjerneskade

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet er forankret i Forskningsavdelingen ved Sunnaas Sykehus og er del av en større satsning på bruk av VR i rehabilitering etter ervervet hjerneskade. Utover prosjektgruppen er en rekke internasjonale vitenskapelige samarbeidspartnere tilknyttet prosjektet.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Både Brukerutvalget og Ungdomsrådet ved Sunnaas Sykehus er tilknyttet prosjektet. Begge fora har vært involvert i og kommet med tilbakemeldinger under utarbeidelsen av prosjektet og vil fortsette å spille en aktiv rolle i prosjektets videre faser.

– Første skritt i å rette på problemet

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Sosialkognitive vansker er en utbredt, men underrapportert følgevirkning etter ervervet hjerneskade som fører til store utfordringer i hverdagen både for pasienter og deres pårørende. Disse vanskene får ikke samme oppmerksomhet som kognitive og fysiske utfall. En av årsakene til dette er mangel på strukturerte kartleggingsverktøy.

– Denne studien utgjør et første skritt i retning av å rette på dette problemet, ved å utarbeide en metode for å fange opp sosialkognitiv svikt. Det langsiktige målet vil være at pasienter med sosialkognitive vansker får samme behandlingstilbud som pasienter med kognitive og fysiske utfall.


Søknadssammendrag

Mange pasienter med ervervet hjerneskade opplever sosialkognitiv svikt, det vil si vansker med å tolke andres tanker og følelser. Dette gjør at de kan fremstå ukritiske, uinteresserte eller ufølsomme overfor andre. Sosiale vansker påvirker livskvalitet, nære relasjoner og arbeidsevne i stor grad etter hjerneskade, og sosiale vansker oppleves ofte som mer hemmende i hverdagen enn fysiske og kognitive symptomer. Samtidig har helsepersonell i liten grad tilgang på gode verktøy for strukturert utredning av sosial kognisjon sammenlignet med kognitive funksjonsområder som f.eks. oppmerksomhet, hukommelse og språk. Det er mangel på metoder som er oversatt til norsk, og det som finnes har lav økologisk validitet, dvs. begrenset overføringsverdi til sosial hverdagsfungering. Det er derfor et stort behov for fagutvikling innen sosialkognisjon etter ervervet hjerneskade. Denne studien har som formål å etablere og validere en norsk Virtual Reality (VR)-versjon av det internasjonalt etablerte og videobaserte kartleggingsverktøyet for sosial kognisjon som heter The Awareness of Social Interference Test (TASIT). Virtual Reality-teknologi

er en etablert del av rehabiliteringstilbudet på Sunnaas Sykehus, med sannsynlig potensiale for flere anvendelsesområder enn det som utnyttes i dag. Med VR kan man for eksempel simulere realistiske sosiale situasjoner som gir pasienten en sterkere opplevelse av tilstedeværelse enn man får ved å se todimensjonal video. Dette muliggjør strukturert kartlegging av sosiale vansker i en trygg og realistisk setting, med antatt større overføringsverdi til sosial hverdagsfungering enn eksisterende metoder. Originalversjonen av TASIT består av korte videoer av sosiale situasjoner, der andres tanker, intensjoner og følelser skal fortolkes. En norsk VR-versjon av videoene utarbeides i samarbeid med en erfaren VR-produsent. En gruppe pasienter med ervervet hjerneskade og friske kontroller matchet med hensyn til kjønn, alder og utdannelse vil gjennomføre enten en VR-versjon eller en todimensjonal videoversjon av testen. Pasienter med ervervet hjerneskade forventes å ha større vanskeligheter med begge versjoner enn friske kontroller på gruppenivå, og det forventes større variasjon i prestasjoner i pasientgruppen enn i kontrollgruppen. Testprestasjon antas å samvariere med andre mål på sosialkognisjon og å ha begrenset sammenheng med mål på kognitiv funksjon. Det forventes også at resultatene av VR-versjonen har høyere samvariasjon med sosial hverdagsfungering, rapportert av pasienter og deres pårørende enn todimensjonal video. Studien vil kunne bidra til bedre forståelse av mekanismer som ligger til grunn for sosialkognitive vansker etter ervervet hjerneskade. Bedre utredning og forståelse av disse vanskene vil også kunne ha stor betydning for pasienter og deres pårørende og legge til rette for mer målrettet behandling. Bruk av VR i rehabilitering er viktig og fremtidsrettet med tanke på å ta i bruk ny teknologi i helsetetjenesten.

Søknadssammendrag

Mange pasienter med ervervet hjerneskade opplever sosialkognitiv svikt, det vil si vansker med å tolke andres tanker og følelser. Dette gjør at de kan fremstå ukritiske, uinteresserte eller ufølsomme overfor andre. Sosiale vansker påvirker livskvalitet, nære relasjoner og arbeidsevne i stor grad etter hjerneskade, og sosiale vansker oppleves ofte som mer hemmende i hverdagen enn fysiske og kognitive symptomer. Samtidig har helsepersonell i liten grad tilgang på gode verktøy for strukturert utredning av sosial kognisjon sammenlignet med kognitive funksjonsområder som f.eks. oppmerksomhet, hukommelse og språk. Det er mangel på metoder som er oversatt til norsk, og det som finnes har lav økologisk validitet, dvs. begrenset overføringsverdi til sosial hverdagsfungering. Det er derfor et stort behov for fagutvikling innen sosialkognisjon etter ervervet hjerneskade. Denne studien har som formål å etablere og validere en norsk Virtual Reality (VR)-versjon av det internasjonalt etablerte og videobaserte kartleggingsverktøyet for sosial kognisjon som heter The Awareness of Social Interference Test (TASIT). Virtual Reality-teknologi

er en etablert del av rehabiliteringstilbudet på Sunnaas Sykehus, med sannsynlig potensiale for flere anvendelsesområder enn det som utnyttes i dag. Med VR kan man for eksempel simulere realistiske sosiale situasjoner som gir pasienten en sterkere opplevelse av tilstedeværelse enn man får ved å se todimensjonal video. Dette muliggjør strukturert kartlegging av sosiale vansker i en trygg og realistisk setting, med antatt større overføringsverdi til sosial hverdagsfungering enn eksisterende metoder. Originalversjonen av TASIT består av korte videoer av sosiale situasjoner, der andres tanker, intensjoner og følelser skal fortolkes. En norsk VR-versjon av videoene utarbeides i samarbeid med en erfaren VR-produsent. En gruppe pasienter med ervervet hjerneskade og friske kontroller matchet med hensyn til kjønn, alder og utdannelse vil gjennomføre enten en VR-versjon eller en todimensjonal videoversjon av testen. Pasienter med ervervet hjerneskade forventes å ha større vanskeligheter med begge versjoner enn friske kontroller på gruppenivå, og det forventes større variasjon i prestasjoner i pasientgruppen enn i kontrollgruppen. Testprestasjon antas å samvariere med andre mål på sosialkognisjon og å ha begrenset sammenheng med mål på kognitiv funksjon. Det forventes også at resultatene av VR-versjonen har høyere samvariasjon med sosial hverdagsfungering, rapportert av pasienter og deres pårørende enn todimensjonal video. Studien vil kunne bidra til bedre forståelse av mekanismer som ligger til grunn for sosialkognitive vansker etter ervervet hjerneskade. Bedre utredning og forståelse av disse vanskene vil også kunne ha stor betydning for pasienter og deres pårørende og legge til rette for mer målrettet behandling. Bruk av VR i rehabilitering er viktig og fremtidsrettet med tanke på å ta i bruk ny teknologi i helsetetjenesten.

Prosjektleder/forsker

Martin Matre

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Virtual reality og sosial funksjon etter hjerneskade
Organisasjon
Personskadeforbundet LTN
Org.ledd
Sunnaas sykehus HF, Forskning
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.12.2024