VIS

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Et mer systematisk samarbeid mellom sanitetskvinnene og kommunene, fordi: – Individuell tilrettelegging, oppfølging i brukermedvirkning ikke er godt nok i Introprogrammet (Fafo, 2015). – VIS- kommunene erfarer at holdninger som bryter med norsk kultur og lovgivning, vanskeliggjør integreringen. – Med tett oppfølging vil sannsynligheten for arbeid, bedre språkforståelse og større sosialt nettverk øke. – N.K.S. og kommunene kan følge opp flyktninger ved bruk av IP, motarbeide sosial kontroll og undertrykkelse, gjennomføre tiltak og dermed bidra til en styrket psykisk helse for mange.

Målsetting for prosjektet

Målet for lokalforeninger i N.K.S. er å fylle sin rolle i prosjektet – bygge relasjon til minoritetskvinner og samarbeide med kommunene og andre frivillige org. ved bruk av Individuell Plan. Det betyr at A) N.K.S. skal etablere et systematisk samarbeid med kommunene og B) prøve ut dette.

Målgruppe

Nyankomne flyktninger i kommunene Larvik, Vinje og Øvre Eiker, samt samarbeidet mellom N.K.S. lokalt og de tre kommunene m/ aktuelle frivillige organisasjoner.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

250

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

VIS ønsker å endre undervisningsmetodene i de obligatoriske samfunnskunnskapstimene i introprogrammet. Dagens undervisning på 50 timer dekker 7 emner med til sammen 59 undertemaer. Flere av temaene og begrepene er ukjente for mange flyktninger, samtidig som veiledere og læreres kunnskap om hvilke erfaringer flyktninger og innvandrere tar med seg, kan være liten . Etter vår oppfatning er altfor liten tid satt av til den enkelte i dette undervisningsdesignet. Skal vi reflektere og lære sammen, er det behov for å stille spørsmål. De fleste trenger assistanse og støtte i en slik prosess . Prosjektet ønsker å skape en gjensidig læringsarena, hvor veiledere og flyktninger får anledning til å reflektere over egne ubevisste holdninger, internaliserte koder og usagte forventninger. Metodikken er ment å fylle ut og ikke erstatte dagens undervisningsform. Alle spørsmål, frustrasjoner, utfordringer og muligheter vil lettere fanges opp gjennom tett individuell veiledning. Sanitetskvinner skal sammen med veiledere fra kommunenes NAV/voksenopplæring, og innvandrere som fungerer som rollemodeller og brobyggere mellom gammel og ny kultur bidra til å motivere den enkelte til å bli en aktiv deltaker i samfunnet. Dette kaller vi VIS-metoden.

Fremdriftsplan for prosjektet

Utvikle et systematisk samarbeid kommunen – N.K.S. lokalt, vår 2018 – høst 2018: 1) Etablere samarbeid med kommunen med bruk av IP. 2) Organisering og opplæring av ressurser i N.K.S. 3) Koordinere frivilliges innsats etter den enkelte flyktnings behov beskrevet i IP. Prøve ut det nye systemet høst 2018 – høst 2019: 1) Rekruttere minoritetskvinner som skal være med. 2) Tilrettelegge oppfølging etter IP. 3) Samle erfaringer om VIS- metoden.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Med VIS ønsker vi å finne ut hvordan vi skaper og opprettholder motivasjon for aktiv integrering hos flyktninger (veisøkere). Vi vet at indre motivasjon og en kognitiv-emosjonell tilnærming til integrerings-prosessen, er en forutsetning for en vellykket integrering (Sandbæk & Djuve, 2012). Integrasjon er et 24 timers prosjekt. I VIS bygger frivillige relasjon/har samvær med veisøkere for at de skal delta i lokalsamfunnet og samarbeider med VIS-veileder om fritidsaktiviteter. N.K.S. skal sammen med andre frivillige etablere et systematisk samarbeid med kommunene og prøve dette ut. Målet er å fylle de frivilliges rolle i prosjektet – bygge relasjoner til minoritetskvinner (og menn) og samarbeide med kommunenes VIS- veiledere om å forebygge, rehabilitere og habilitere psykisk helse. Primærmålgruppen var opprinnelig nye bosatte flyktninger, men ble etter hvert justert til å omfatte øvrige deltakere i Introduksjonsprogrammet. Sekundærmålgruppen var frivillige – sanitetskvinner og andre.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet tok sikte på å styrke flyktningkvinner i introduksjonsprogrammets psykiske helse, å bidra til økt språkpraksis, økt mulighet til å knytte seg til arbeidsmarkedet og dermed integrering i det norske samfunnet. Effekten har vært som ønsket – frivillige har bidratt til bedre helse for både kvinner og menn i sitt forsøk på å finne seg til rette i Norge. Man har fått en venn, en å stole på og en å få hjelp av. Flere sier «jeg er trygg fordi noen går ved siden av meg og støtter meg. Alle burde hatt en slik.» Det har vært flere utfordringer underveis – Larvik trakk seg og ble erstattet av tre kommuner; det har vært vanskelig å rekruttere sanitetskvinner, men vi har rekruttert andre frivillige; det har blitt bosatt færre flyktninger og Covid 19 har lagt hindringer for samvær. Vi har brukt et år ekstra, rekruttert nye kommuner og andre frivillige. I intervjuene i sluttrapporten (kap. 4) er det samlet verdifull informasjon fra målgruppene om utprøvingen.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

17

Prosjektgjennomføring/Metode

VIS-metoden er beskrevet i sluttrapporten kap. 3, og omfatter: 1) LIVSMESTRING med følelsen av å høre til, å kunne noe og ha tiltro til egenverdi og mestringsstrategier. 2) Læringsperspektivet i VIS er Transformativ læring – læring som endring. 3) Relasjon og dialog mellom flyktning (veisøker) og VIS-veileder anses som et fundament for læring. I integreringsarbeid blir det viktig å balansere mellom å utfordre og utvikle ny kunnskap. 4) Indre motivasjon er avgjørende for at læring, omstilling og integrering skal skje. 5) Motiverende samtaler, endringssnakk, m.m. inkluderes i et aktivt og konkret veiledningsverktøy 6) Den individuelle veiledningen støttes av gruppeveiledninger med rollemodell – tidligere integrert innvandrer, som fungerer som brobygger mellom kulturer. 7) Integrasjon er et 24 timers prosjekt. Frivillige bygger relasjon/har samvær med veisøkere for at de skal delta i lokalsamfunnet (høre til) og samarbeider med VIS-veileder om fritidsaktiviteter. Det er utviklet egen prosedyre for samspillet mellom de frivillige og kommunene i VIS. Det er også laget en veileder for frivillige og kommuner som ønsker å implementere VIS-metoden. Fafo og NTNU har fulgt utprøvingen.

Resultater og resultatvurdering

Vi har intervjuet 13 frivillige (8 kvinner og 5 menn) og 11 deltakere (7 kvinner og 4 menn) om deres deltakelse i utprøvingen av VIS. Det var viktig for oss å vite mer om hvorfor sa de ja til å være med i prosjektet og hvordan har de opplevd deltakelsen. Har VIS bidratt til forbedret psykisk helse? Både kvinner og menn oppgir forskjellige årsaker for å bli med, men å bli kjent med nordmenn og lære norsk språk og kultur, går igjen. Det beskrives hvordan relasjonen til den frivillige har utviklet seg til at de nå har en kontakt eller en venn, en de kan stole på, søke råd hos og få hjelp fra, når de trenger det. «Jeg er trygg fordi noen går ved siden av meg og støtter meg.» De fleste frivillige mener de har tid og ressurser til å være til hjelp og sier bl.a. «De kommer fra en annen kultur og trenger støtte for å bli kjent med Norge.» De fleste opplever stor grad av gjestfrihet og peker på at de har lært mye om deltakerne og deres kultur. De fleste ønsker å fortsette samværet fremover.

Oppsummering og videre planer

Siden utprøvingen/forskingen i VIS ikke er ferdig før til nyttår, er det ikke bestemt hva som skjer fremover. Nøtterø Sanitetsforening har to nye erfaringer i samarbeidet med Færder kommune som en konsekvens av VIS-samarbeidet – mulig samarbeidsprosjekt om integrering ifm. Frivillighetens år 2022 og god formidling av informasjon om coronaviruset til innvandrerbefolkningen. Sanitetsforening kan gjennom disse to prosjektene styrke sin rolle som samarbeidspartner og koordinator blant de frivillige organisasjonene, og vise veg for hva som trengs for å etablere et godt samspill i en kommune.