Vurdering av trafikkrelevant kognitiv funksjon hos eldre
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Hvert år får 12000 nordmenn hjerneslag og majoriteten av disse får lovmessig et automatisk kjøreforbud i 6 måneder. Siden et hjerneslag kan gi kognitiv svikt som kan påvirke kjøreevnen, må man vurderes med kognitive tester anbefalt av Helsedirektoratet (HDIR) før man eventuelt kan gjenoppta bilkjøring igjen. Disse kognitive testene (Mini Mental Status, Klokketesten og Trail Making Test A og B) har derimot vært gjenstand for stor politisk og faglig diskusjon fordi sammenhengen med praktisk kjøreevne er høyst usikker. Dette støttes av internasjonal forskning. Grunnen dette er at testene ikke måler trafikkrelevante kognitive funksjoner som visuell oppmerksomhetskapasitet og reaksjonsevne. Dagens praksis fører sannsynligvis til at mange personer med hjerneslag som ikke klarer disse testene mister førerretten selv om de fortsatt er trygge sjåfører. Lav utdanning, annet morsmål enn norsk og dysleksi er vanlige årsaker til at man feiler på testene. Det finnes ingen norske studier som har undersøkt om disse testene er relatert til praktisk kjøreevne (kjøretest) i et hjerneslagutvalg, noe som er målet med dette prosjektet. Vi ønsker samtidig å undersøke om databaserte tester på visuell oppmerksomhet/reaksjonsevne i større grad er relatert til kjøreevne enn nevnte tester.
Aktivitet/tiltak/metode
Målgruppen i prosjektet er personer som har gjennomgått et hjerneslag og som er innlagt til en 3 dagers førerkortvurdering på Sunnaas sykehus. Deltakerne gjennomgår en førerkortvurdering som inkluderer a) medisinsk undersøkelse, b) kognitiv testing og c) praktisk kjøretest. De kognitive testene utføres av nevropsykolog og inkluderer testene som er anbefalt brukt av HDIR; a) Mini Mental Status Examination (MMSE), b) Trail Making Test A+B og c) Klokketesten. Deltakerne undersøkes også med to ulike databaserte tester som begge måler visuell oppmerksomhetskapasitet og reaksjonsevne, a) Computerized Test of Visual Attention and Reaction Time (CTAR) og b) Sunnaas Driving Test of Visual Attention And reaction Time (SDTVART). Den praktiske kjøretesten inkluderer en standardisert kjørerute på én time og kjøringen vurderes av trafikklærer og ergoterapeut (bestått/ikke bestått). Kjøringen skåres med observasjonsprotokollen P-Drive som også er anbefalt brukt av HDIR til slikt formål. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke hvilke kognitive tester som har størst sammenheng med praktisk kjøreevne som målt med en kjøretest. Hovedhypotesen er at CTAR og SDTVART i større grad enn HDIR testene (MMSE, TMT og Klokketesten) klarer å identifisere dem som fortsatt er trygge sjåfører på tross av et hjerneslag. Prosjektet søker å fremskaffe klinisk relevant kunnskap om hvilke metoder som egner seg best i en førerkortvurdering etter et hjerneslag (måloppnåelse). Funnene vil også ha betydning for personer med andre nevrologiske sykdommer som gir kognitiv svikt; demens, Parkinsons sykdom m.m. Resultatene fra prosjektet vil være nyttig for dem som oftest er involvert i slike undersøkelser, fastleger og ergoterapeuter. Prosjektet er godkjent av REK sørøst (Ref nr 507980). Personvern konsekvensvurdering (DPIA) er utarbeidet i samarbeid med Personverntjenester for forskning (SIKT) og personvernombudet på Sunnaas sykehus. Sikkerheten til deltakerne vurderes som ivaretatt gjennom dette.
Antall deltakere
50
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Hver år i Norge må tusenvis av personer som har gjennomgått et hjerneslag bestå kognitive tester før de kan gjenoppta bilkjøring. Men i og med at disse testene sannsynligvis har liten/ingen relevans med praktisk kjøreevne, trengs det nye metoder som kan tas i bruk av leger og ergoterapeuter som utfører majoriteten av disse utredningene. Hvis testene som måler visuell oppmerksomhet og reaksjonsevne (SDTVART og CTAR) i større grad enn dagens anbefalte kognitive tester (MMSE, Trail Making A+B og Klokketesten) er relatert til praktisk kjøreevne, vil dette kunne bedre førerkortvurderingene som gjøres. Det kan også få konsekvenser for fremtidige nasjonale retningslinjer og lovverk som omhandler de kognitive helsekravene for førerkort, inkludert spesifikke testanbefalinger. Selv om dette prosjektet omhandler deltakere med hjerneslag, vil funnene ha overføringsverdi til mange grupper med trafikkrelevant kognitiv svikt, for eksempel personer med ulike former for demens, eldre førere med mistenkt kognitiv svikt, Parkinsons sykdom, multippel sklerose, hodeskader, cerebral parese m.m. Det er særlig aktuelt for personer over 80 år som må fornye førerkortet sitt hos fastlegen med en helseattest. Mange av disse testes også med MMSE, TMT A+B og Klokketesten av sin fastlege i denne sammenheng. Samlet sett vil prosjektet kunne ha nytte for den enkelte pasient og kliniker, men også kunne være forebyggende i et samfunnssikkerhetsperspektiv der det ultimate målet er å redusere trafikkulykker.
Plan for gjennomføring
All data innsamling gjøres av prosjektleder Per-Ola Rike og ergoterapeut Ellisiv Mehammer ved Sunnaas sykehus HF. Alle pasienter med hjerneslag som er innlagt til en tverrfaglig førerkortvurdering på Sunnaas vil blir forespurt om deltakelse i prosjektet av Rike, informert samtykke. I snitt er det innlagt 1-3 personer hver uke med hjerneslag til slike vurderinger. Av erfaring takker svært få nei til deltakelse på slike studier på Sunnaas. Per-Ola Rike vil være hovedforfatter på de vitenskapelige artiklene som er planlagt, med prosjektgruppens medlemmer som medforfattere. Rike har tidligere publisert ca. 10 vitenskapelige artikler som omhandler hjerneskader og førerkort. Det har tidligere blitt samlet data til flere førerkortprosjekter på samme avdeling på Sunnaas. Siden deltakelse krever lite ekstra tid for pasientene, er selve datainnsamlingen strømlinjeformet og ganske lik ordinær klinisk praksis. Det er klinisk relevant forskning i en klinisk avdeling.