– Jeg tror det blir viktig for organisasjonene å se hvor mye våre ordninger bidrar inn mot utfordringer som vår del av frivilligheten opplever for sine grupper, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

De siste årene har stiftelsen lagt om søknadsskjemaene blant annet med tanke på å lage denne typen analyser. I tillegg vil analysene kobles opp mot eksterne data, for å måle samfunnsnytten i prosjektstøtten.

– Jeg er veldig glad for at omleggingen av våre søknadskjemaer har ført til at vi endelig kan få bedre informasjon ut i enden. Det håper jeg vil bidra til å dokumentere prosjektenes samfunnsnytte. Koblingen opp mot data utenfor våre ordninger er også gledelig, sier han.

Siden første tildeling i 1997 har Stiftelsen Dam bevilget 3.956,2 millioner kroner til helseprosjekter og helseforskningsprosjekter i Norge. Totalt har 6.516 helseprosjekter og 1.153 helseforskningsprosjekter fått støtte. Innen helseordningen har prosjekter som omhandler psykisk helse, bedre levekår, og tiltak for funksjonshemmede stått for majoriteten av den totale bevilgningen, mens det innen forskningsordningen er prosjekter innen somatisk helse som historisk sett har fått innvilget flest prosjekter.

Her kan du lese hele rapporten: Analyse av bevilgninger og samfunnsnytte

Rettferdig tildeling

For å vurdere om Stiftelsen Dams prosjektfinansiering gir generelle samfunnsnyttige gevinster ønsker stiftelsen å kartlegge hvordan midlene anvendes. Det innebærer blant annet å se på om tildelingen av midlene er rettferdig og følger de gitte retningslinjer, om tildelingen av midlene gjenspeiler behovet basert på sykdomsbyrden i Norge, og i hvor stor grad tildelingen genererer ny kunnskap og kompetanse innen helsefeltet.

Fagrådgiver i Stiftelsen Dam, Ida Svege, har utført den første analysen som blir publisert i forbindelse med Stiftelsen Dams 25-årsjubileum i 2018. Analysen tar for seg samtlige år med bevilgninger, men fordi datagrunnlaget er begrenset undertreker Svege at det er vanskelig å trekke noen entydige slutninger.

– Stiftelsen Dam gjennomfører nå disse beregningene for første gang, og datagrunnlaget for analysene som sammenlikner våre bevilgninger med sykdomsbyrden i Norge og med bevilgninger fra andre finansiører er begrenset. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Vi ser for oss å gjennomføre tilsvarende beregninger årlig, og tror at det over tid vil gi oss nyttig informasjon om våre tildelinger og vår samfunnsnytte, sier hun.

I 2017 innførte Stiftelsen Dam kategoriseringssystemet HRCS, som har muliggjort sammenligninger mellom bevilgninger og sykdomsbyrde, samt mellom stiftelsens bevilgninger sammenliknet med bevilgninger fra andre finansiører av helseforskning fra 2017.

Sammenheng med sykdomsbyrden i Norge

På tross av begrenset datagrunnlag viser analysen at det er en viss korrelasjon mellom sykdomsbyrde og stiftelsens bevilgninger.

– Det er relevant at det er en viss sammenheng mellom Stiftelsen Dams bevilgninger og sykdomsbyrden, og store skjevheter kan gi oss grunnlag for tiltak for å øke søknadsmassen innen spesifikke helseområder, sier Svege.

Innen forskning er det særlig mental helse, muskel- og skjelettlidelser, samt skader og ulykker som er underfinansierte helseområder i Norge. Flere av disse områdene kommer heldigere ut av Stiftelsen Dams ordninger.

– Sammenliknet med andre forskningsfinansiører bevilger Stiftelsen Dam relativt sett mer til flere av disse sykdomskategoriene. Innen helseforskningen finansierer stiftelsen også relativt sett i større grad prosjekter som omhandler behandling og håndtering av sykdom eller funksjonshemming, fremfor basalforskning eller årsaksforskning, sier Svege.

Stiftelsen Dam vil fra og med 2018 publisere årlige analyser av bevilgningene og samfunnsnytten i disse. Hensikten er både å synliggjøre samfunssnytten i ordningene, og å målrette bevilgningene i enda større grad.

Her kan du lese hele rapporten: Analyse av bevilgninger og samfunnsnytte