– Frivilligheten må inn i utenfor-regnskapet

KS lanserer et viktig verktøy for å synliggjøre kostnadene ved utenforskap. Nå må frivilligheten og kunnskapsbaserte tiltak løftes for å forebygge mer.

DAM Redaksjonen • 8 mai. 2019

– Det er et viktig verktøy KS har utviklet, og det er riktig at stat og kommune må jobbe sammen for å få de langsiktige effektene. Å investere i mennesker framfor å se dem som en utgiftspost er noe vi er godt vant med i frivilligheten, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

– En god start

Tirsdag lanserte KS et verktøy for kommunesektoren, som gjør det mulig å beregne hvor mye det lønner seg å forebygge utenforskap, kalt utenfor-regnskap. Stiftelsen Dam har, sammen med de frivillige organisasjonene, lang tradisjon for å støtte prosjekter som forebygger utenforskap, og mener dette er et viktig skritt på veien for et systematisk løft. – Samtidig er det viktig å understreke at dette verktøyet ikke sier noe om hvilke tiltak som er de mest effektive. Dersom man skal ta kunnskapsbaserte beslutninger må også tiltakene dokumenteres, og det må bli neste milepæl i kampen mot utenforskap, sier Lillehagen. Han oppfordrer til å se til frivilligheten når man skal sette inn tiltak. – Vi håper at verktøyet kan utvikles og i enda større grad også inkludere frivillige organisasjoners bidrag til å forebygge utenforskap. KS sitt verktøy er en god start som vi støtter helhjertet opp om. Stiftelsen Dam støtter hvert år rundt tusen prosjekter gjennom frivillige helseorganisasjoner, som i stor grad er med på å løfte mennesker ut av ulike former for utenforskap. Dette er bare én del av det enorme bidraget frivilligheten gjør hvert år. Dette må anerkjennes og løftes inn i utenfor-regnskapet, slik at tiltakene som settes inn både er kunnskapsbaserte og kostnadseffektive, sier han. Les også: – Vi er stolte over tildelingsprosessene våre

God investering i mennesker

Bare i Stiftelsen Dams prosjektbibliotek finnes det flere eksempler på tiltak med gode resultater for deltakerne og mye læring for andre, for eksempel i å forhindre såkalt drop out-problematikk. Lillehagen løfter fram Go Campus-prosjektet, som ble utviklet i regi av Rådet for psykisk helse, og som har bidratt til at en rekke unge mennesker med ulike psykiske helseutfordringer har fullført videregående skole. Mange har også fått hjelp til å komme i gang med studier. – Dette er metodikk utviklet av fagpersoner gjennom frivillige organisasjoner, som har gitt gode resultater for mange ungdommer, sier Lillehagen. Han understreker også behovet for å dokumentere effekten av slike prosjekter. Stiftelsen Dam bevilger hver år omlag en tredjedel av sine midler til forskning gjennom frivillige organisasjoner. Dette er prosjekter som i hovedsak retter seg inn mot kommunehelsetjenesten og samhandling. I juni lanserer stiftelsen også en egen utviklingsordning, der det blir mulig å søke midler til blant annet kartlegging, utvikling og implementering av ny metodikk. Lillehagen viser til at denne typen verifisiering vil være nødvendig når tiltak skal iverksettes. – Å kartlegge og implementere tiltak med beviselig god effekt, vil være vel så viktig som å dokumentere samfunnskostnaden ved utenforskap. Bare på den måten viser vi at vi faktisk investerer i mennesker, sier Lillehagen. Les også: Slik fordelte Stiftelsen Dam midlene i 2018