– Stiftelsen Dam støtter mange forskningsløp på kommunalhelsenivået og samhandling mellom nivåene. Dette er viktig forskning som trengs i Norge, og Stiftelsen Dam har kanskje vært den viktigste fødselshjelperen for denne type prosjekter. Jeg tror denne støtten har betydd enormt for miljøene som driver slik forskning, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen.

For siden 2016 har stiftelsen hatt et særlig fokus på forsknings på kommunehelsetjenesten og samhandling mellom nivåene. Med dagens tildeling har stiftelsen støttet totalt 93 prosjekter på dette feltet.

Bredt fagområde

Det er et trangt nåløye for å få forskningsmidler, og tildelingsprosenten i denne runden var på drøyt 13 prosent. Da har totalt 36 nye prosjekter fått støtte, mens 70 prosjekter har fått støtte til år to, tre, fire eller fem.

– Det er som vanlig et bredt spekter av prosjekter som får midler, både med tanke på fagområder, forskningsmetode og alderen på målgruppen. Slik skal det være, for bak oss står 38 frivillige helseorganisasjoner som bryr seg om mange ulike utfordringer, sier ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg.

Brukermedvirkning

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning i alle prosjekter som får innvilget støtte, og generalsekretær Hans Christian Lillehagen er stolt av forskningen som stiftelsen støtter bidrar til endring basert på reelle behov fra brukerne. Også i fagutvalget som bedømmer søknadene sitter det brukermedvirkere.

– For oss i Stiftelsen Dam er brukermedvirkning viktig i alle faser av et forskningsprosjekt, der det lar seg gjøre. Over en periode på tre-fire år har vi nå fått til reell brukermedvirkning også i bedømmingen av forskningsprosjektene. Dette er vi utrolig stolte av å ha utviklet en god metodikk for, sier Lillehagen.

Innsyn og åpenhet

Stiftelsen Dam jobber for mer åpenhet i forskning, blant annet gjennom å kreve både forhåndsregistrering og åpen publisering av forskningsresultater.

I tillegg ønsker stiftelsen å gi innsyn i behandlingen av søknadene, og for interesserte vil det ligge oppdatert statistikk for stiftelsens tildelinger på denne nettsiden.

For å hindre skjevheter i behandlingen ønsker stiftelsen i størst mulig grad å dokumentere både søknadsbehandlingen og tildelingene. Eksempelvis er det i denne tildelingen en særlig høy kvinneandel blant forskerne.

– Kvinnelige forskere kom spesielt godt ut i denne tildelingen. I 23 av de 36 innvilgelsene var kjønnet på forskeren kjent og samtlige var kvinner. Det har aldri skjedd før og historisk sett er det ingen forskjell mellom kjønnene. Derfor antar vi foreløpig at det var en tilfeldighet, men vi følger naturligvis nøye med på slike skjevfordelinger, sier ledende fagsjef Jan-Ole Hesselberg.

Kvalitetssikring

Nylig skrev Hesselberg og fagrådgiver Ida Svege om nettopp kvalitetssikringen av tildelingsprosessene i fagbladet Khrono, der de blant annet skrev følgende.

«Et spørsmål som likner mye på det over, er om organisasjoner som sender mange søknader får høyere uttelling. Det kan tenkes at de som sender mange søknader, blir ekstra drevne og som følge av dette oppnår høyere innvilgelsesandel. Eller at de som sender mange søknader er store organisasjoner, som i større grad enn de mindre, bruker profesjonelle søknadsskrivere.

Vi finner ingen tegn til dette. Analysene viser også at det ikke er noen sammenheng mellom antallet søknader og innvilgelsesandelen. De fem organisasjonene som har sendt flest søknader har i snitt sendt 183 søknader hver, mens de 105 som har sendt færrest søknader i snitt har sendt 2,6 søknader. Likevel har de hatt nøyaktig samme innvilgelsesandel (20 prosent).»