Kun Frp stemte mot da Stortinget torsdag 7. mai behandlet endringer i kringkastingsloven. Endringene går ut på å gi Medietilsynet myndighet til å håndtere forbudet mot markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge.

– Dette har vi jobbet for lenge, og det er en stor seier for alle som jobber for en mer ansvarlig spillpolitikk at Stortinget nå vedtar lovendringen, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.

Stiftelsen Dam mottar 6,4 prosent av Norsk Tippings overskudd til fordeling til helse- og rehabiliteringsprosjekter.

– Det gjør at vi har et særlig ansvar for å jobbe for en ansvarlig spillpolitikk, som setter hensynet til spillavhengige først, sier Lillehagen.

Kan endelig håndheve forbud

Det er kun Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har anledning til å tilby og markedsføre spill i Norge, men utenlandske aktører har i stor grad drevet markedsføring rettet mot norske tv-seere gjennom det såkalte senderlandsprinsippet. Det betyr at reklamene sendes på tv-kanaler som sender fra andre land enn Norge.

Denne typen reklame er forbudt ifølge norsk lov, men myndighetene har fram til nå ikke hatt verktøy til å håndheve forbudet. Med torsdagens vedtak i Stortinget gis Medietilsynet myndighet til å pålegge tv-distributører å hindre tilgangen til markedsføring for pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Det betyr at tv-selskaper som tidligere har omgått det norske regelverket ved å sende fra land der lovverket er annerledes, mister dette smutthullet.

Ingen spillreklame på strømmetjenester eller nett

Reglene vil omfatte alle nett som formidler tv og audiovisuelle bestillingstjenester. Det betyr at strømmetjenester, og ikke bare lineær-tv, omfattes.

– Vi ser at enkelte påpeker at lovendringen vil føre til at reklametrykket vil flytte seg til strømmetjenester og således ikke vil ha noen effekt, men det stemmer altså ikke. Også strømmetjenester omfattes av lovendringen, sier Lillehagen og fortsetter:

– Samtidig vet vi at norske myndigheter har lykkes i å få store annonseaktører på nett, som Facebook og Google, til å overholde det norske reklameforbudet. Det betyr at vi nå vil få betydelig mindre reklame for pengespill i Norge, og det er svært gledelig.

Uønsket reklame

Tall fra Medietilsynet viser at fra august 2018 til august 2019 brukte pengespillselskap uten tillatelse i Norge 630 millioner kroner på markedsføring gjennom kanaler som sender fra utlandet mens de norske lovlige aktørene brukte 348 millioner kroner i samme periode.

I en undersøkelse gjøre av Kantar på oppdrag for Norsk Tipping svarte 87 prosent at det er for mye pengespillreklame.

– Dette er en reklame som et stort flertall av norske tv-seere ikke ønsker. Samtidig vet vi at den er potensielt svært skadelig for spillavhengige og risikospillere, sier Lillehagen, og legger til:

– Håndhevingen av reklameforbudet bør selvsagt også få konsekvenser for den lovlige norske reklamen. Dersom vi lykkes i å stenge de ulovlige aktørene ute, vil kanaliseringsbehovet være mindre og dermed er det mindre behov for de lovlige aktørene å markedsføre.

* Rent formelt skal innstillingen til lovvedtaket behandles på nytt i en annen gangs votering i Stortinget. Denne skjer minimum tre dager etter første gangs votering. Når lovbehandlingen er avsluttet sendes den til Kongen i statsråd for sanksjonering.

Les også:

Pressekontakter