– På folkehelsa løs
– Nok en gang blir jobben som helsefrivilligheten gjør for de som er hardest rammet av pandemien oversett. Dette budsjettforslaget går på folkehelsa løs, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.
DAM Redaksjonen • 15 mai. 2020
Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt frem 12. mai. Generalsekretær Hans Christian Lillehagen må skuffet konstatere at helsefrivilligheten nok en gang er oversett. Han mener regjeringen tenker kortsiktig.
– Regjeringen har ikke tatt inn over seg utfordringen med ensomhet og isolasjon som følger i kjølvannet av smittevernstiltakene. Realiteten er at tusenvis av mennesker må holde seg innendørs i lang tid fremover. Mange er forhindret fra å bidra i arbeidslivet eller må legge studiene på hylla. Oppgaven med å følge opp disse menneskene faller i stor grad på organisasjonene i helsefrivilligheten. Likevel er de oversett i RNB.
Må ta jobben alene?
Sammen med flere andre aktører har Dam slått alarm på vegne av menneskene som nå må holde seg isolerte, eller står uten et tilbud.
– Dette er medmennesker som trenger oppfølging, støtte og nye tilbud. Vi konstaterer at regjeringen mener organisasjonene i helsefrivilligheten skal ta denne jobben alene.
Organisasjonene blir oversett
Han viser til at ord som ensomhet og isolasjon, og grupper som fremover må holde seg inne, som diabetikere, kreftsyke og kronikere, ikke er nevnt RNB.
– Det snakkes mye om å verne de sårbare gruppene, men når budsjettet kommer er de glemt. Kampen mot Korona skulle være en dugnad. Da er det provoserende at organisasjonene som svarer med å brette opp ermene blir oversett.
Dramatisk
Siden mars er store deler av aktiviteten i helsefrivilligheten avlyst grunnet smittefare. Det betyr at titusener av nordmenn står uten fritidstilbud, sosiale arenaer og rehabilitering. En stor andel av disse menneskene tilhører sårbare grupper.
Sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Rådet for psykisk helse, Funksjonshemmedes fellesforbund, Kreftforeningen og Diabetesforbundet tok Dam i april til orde for en egen støttepakke for å bygge opp igjen tilbudet i de frivillige helseorganisasjonene. Lillehagen mener det er nødvendig og naturlig med offentlig støtte til helsefrivilligheten.
– Frivilligheten spiller en stor og viktig rolle i mange nordmenns hverdagsliv. Det er dramatisk når mye av dette forsvinner over natta.
Store økonomiske tap
Samfunnsøkonomisk institutt har regnet ut at frivilligheten allerede har tapt seks milliarder kroner på krisen. Inntrykket bekreftes i en undersøkelse Stiftelsen Dam har gjort blant sine medlemsorganisasjoner. Her fremkommer det at 70 prosent av organisasjonene har tapt penger siden krisen startet og 80 prosent har måttet avlyse flesteparten av aktivitetene.
– Den utgiften kommer til å blekne sammenlignet med kostnaden krisen vil ha for folkehelsa om vi ikke får på plass et skikkelig tilbud for de sårbare gruppene.
Fortsatt ikke for sent
Lillehagen er klar over at budskapet kan virke krast, men mener tiden for tålmodighet er slutt.
– Når vi nå sier ifra, er det ikke på vegne av oss selv eller ansatte i de frivillige organisasjonene, men de mange tusen menneskene som står uten et skikkelig tilbud. Det ønsker jeg å si tydelig fra om.
Til tross for et skuffende budsjett er Lillehagen fortsatt optimist.
– Det er fortsatt ikke for sent å gjøre noe med saken. Jeg er overbevist om at de folkevalgte vil se hvor viktig dette er. Mange ser den åpenbare mangelen her.
Stiftelsen Dams høringssvar til revidert nasjonalbudsjett
Stiftelsen Dam er glad for at forslaget til revidert nasjonalbudsjett inneholder øremerkede midler til tiltak for sårbare barn og unge, psykisk helse og rusfeltet. Dessverre må vi konstatere at flere andre av gruppene som er hardest rammet av pandemien, er oversett.
- Kreftsyke, diabetikere og kronikere som må holde seg isolert når resten av samfunnet åpner igjen.
- Ensomme eldre og deres pårørende
- Funksjonshemmede og deres familier
Det er i stor grad organisasjonene i helsefrivilligheten som stiller opp for, og representerer disse gruppene. Pandemien satte over natten en stopper for store deler av aktiviteten i disse organisasjonene. Tusenvis av nordmenn i de sårbare gruppene opplevde at støttetilbud, hverdagsaktiviteter, trening, rehabilitering, kurs og sosiale møteplasser ble borte.
Alle disse aktivitetene må nå erstattes med tilbud som tilfredsstiller smittevernhensyn. Organisasjonene må finne opp hverdagsaktiviteten på nytt, og skape nye tilbud og møteplasser. Det krever en omfattende omstilling. I tillegg skal helseorganisasjonene følge opp de mange titusen som må leve i isolasjon i lang tid fremover.
Helsefrivilligheten er godt rustet til oppgavene. Organisasjonene kan drive oppsøkende virksomhet i et omfang lang ut over hva det offentlige evner. De er omstillingsdyktige og kan skape nye digitale møteplasser der de fysiske faller fra. Ikke minst har organisasjonene kunnskapen og nærheten til sine målgrupper til å gi praktisk og helsefaglig fundert oppfølging.
Organisasjonenes evne til å tilpasse seg ble tydelig demonstrert tidlig i krisen, da vi i stiftelsen lyste ut 20 millioner kroner i et ekstraordinært program for koronarelaterte tiltak. På kort tid kom det inn flere hundre søknader, og til sammen 121 helt nye prosjekter fikk støtte (www.dam.no/koronaprogram).
For å få til denne omstillingen trenger helseorganisasjonene økonomisk støtte fra myndighetene. Med rett oppfølging vil helsefrivilligheten på sikt kunne gi et bedre tilbud enn før Covid-19 og ha beredskap skulle en ny pandemi ramme Norge.
Stiftelsen Dam ber derfor finanskomiteen vurdere følgende forslag:
- 40 millioner kroner til prosjekter for omstilling, innovasjon og beredskap i helsefrivilligheten gjennom Stiftelsen Dam.
- 100 millioner kroner til tiltak for digital omstilling, oppsøkende virksomhet og nye tilbud til organisasjoner som har spesielt sårbare grupper som målgruppe. Administreres gjennom Helsedirektoratet.
- 60 millioner kroner til andre tiltak i regi av helseorganisasjonene til å gjenåpne tilbud i ansvarlige rammer og forebygge isolasjon.