Ett år siden Norge stengte: – Vi måtte kaste oss rundt og tenke nytt

En helsefrivillighet i krise ble raskt blant Norges viktigste redskap for å hjelpe mennesker.

DAM Redaksjonen • 12 mar. 2021
Ingrid Stenstadvold Ross er generalsekretær i Kreftforeningen og styreleder i Stiftelsen Dam. Hun forteller om et år i krise, som også har gitt nye muligheter – både for Kreftforeningen og helsefrivilligheten for øvrig. Foto: Jorunn Valle Nilsen

– Det var dramatisk for oss i Kreftforeningen da Norge stengte 12. mars i fjor. Vi opplevde at kreftpasienter, pårørende og etterlatte trengte oss mer enn noen gang, samtidig som vi måtte stenge alle de tradisjonelle møteplassene våre. Det var utrolig vondt å ikke kunne være der for dem på samme måte som før, i en så tøff tid med ekstra mye usikkerhet og frykt. Vi måtte kaste oss rundt og tenke nytt, sier generalsekretær i Kreftforeningen og styreleder i Stiftelsen Dam, Ingrid Stenstadvold Ross.

Nedstenging = krise

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.
Foto: Peder Songedal

I dag er det ett år siden regjeringen innførte «de mest inngripdende tiltakene i fredstid» i Norge. For helsefrivilligheten ble det raskt klart at nedstenging var ensbetydende med krise. Over natten forsvant inntekter, samtidig som behovene i organisasjonene var enorme.

– Allerede før pandemien brøt ut i Norge opplevde vi et enormt press fra våre medlemmer, som ble svært bekymret av avisoverskrifter om smitte og dødsfall i Kina og andre europeiske land. Informasjonsbehovet var enormt, og vi opplevde at informasjonen fra norske myndigheter kom altfor sent, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Foto: Erik M. Sundt

Pandemien og nedstengningen har gått hardt utover behandlingstilbudet til mennesker som strever med sin psykiske helse, og nedstengningen har belastet den psykiske folkehelsen i betydelig grad. Rådet for psykisk helse har det siste året hatt en stor økning i antall henvendelser, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Det ble også raskt klart at helseorganisasjonene i stor grad har risikogrupper og andre sårbare grupper blant sine medlemmer. Diabetes og høy alder er blant risikofaktorene for alvorlig sykdom, mens smitteverntiltakene rammet særlig hardt for mennesker med behov for behandling, rehabilitering eller annen tilrettelegging.

For Norske Kvinners Sanitetsforening og generalsekretær Grete Herlofson var det viktig å raskt komme i gang med informasjonsarbeidet. 

– Nedstengingen og de smittevernsreglene som kom da, førte i første omgang til at mye av den lokale aktiviteten stoppet opp, og det var mye uro omkring de helsemessige konsekvensene av korona. Imidlertid fikk vi allerede 48 timer etter nedstengingen etablert frivillighetens koronalinje sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte og lungesyke og Helsedirektoratet.

Handlekraftig styre

Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam.
Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

I Stiftelsen Dam ble det raskt bestemt at man måtte bidra, og allerede to uker etter nedstengingen vedtok styret en omdisponering av 20 millioner kroner, som ble øremerket koronarelaterte prosjekter gjennom et helt nytt program.

– Styret i Dam viste en enorm handlekraft og responderte umiddelbart på situasjonen. Gjennom en årrekke har vi bygget opp et robust system for søknadshåndtering og -behandling, og vi satte raskt opp et flunkende nytt program, sier generalsekretær i Dam, Hans Christian Lillehagen.

Enorme behov

På bare få uker ble de 20 millionene brukt opp, og prosjektene viste at det var enorme behov for tilrettelagt informasjon og møteplasser.

– Vi etablerte svært raskt en egen koronaredaksjon, og tok på oss oppgaven med å finne kvalitetssikrede svar på spørsmål fra personer med diabetes og deres pårørende. I dette arbeidet publiserte vi blant annet løpende nyhetsartikler, lagde informasjonsvideoer og arrangerte webinarer, sier Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet, og legger til:

– Ettersom det var såpass mye usikkerhet i starten, var dette arbeidet svært krevende. Takket være blant annet ekstra støtte fra Stiftelsen Dam, kunne vi opprettholde kontinuiteten av kvalitetssikret og aktuell informasjon om diabetes og korona på diabetes.no og i sosiale medier.

Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofsen.
Foto: John Petter Reinertsen/N.K.S.

– Vår aller viktigste oppgave har vært å sørge for å fylle gapet mellom behov og tilbud. Det viste seg raskt at kreftrammede hadde mange spørsmål om kreft og korona, og for oss var det utrolig viktig å kunne gi raske og gode svar. Helsedirektoratet klarte ikke å ta unna alle telefonene som kom fra kreftpasienter. Vi bemannet opp vår egen rådgivningstjeneste med sykepleiere, sosionomer og jurister, og vi lagde egne webinarer der de kunne stille spørsmål direkte til gjestene våre, sier Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

– Vi mobiliserte raskt omsorgsberedskap i 130 kommuner til alt fra å sy munnbind til å dele ut mat og medisiner.  Det utviklet seg raskt til å bli en sentral del av beredskapsarbeidet i kommunene. I tillegg delte våre språkgrupper ut informasjon på ulike språk. Helseambassadørprosjektet i Drammen, som nå rulle ut nasjonalt, er et godt eksempel, forteller Grete Herlofson i Sanitetskvinnene.

Harald Olimb Norman, generalsekretær i Pensjonistforbundet
Foto: Johnny Syversen/Pensjonistforbundet

– Det absolutt viktigste for oss har vært å være trygghetsskapende for alle eldre i lokalsamfunnet. Snakke opp viktigheten av å forholde seg til de restriksjoner som ble gitt både nasjonalt og lokalt og gjennom å motivere den enkelte til å ta sine forholdsregler. Ensomheten, tosomheten og isolasjonen innenfor og utenfor institusjon har vært det viktigste for organisasjonen som helhet å gjøre noe med. Vise at vi er der og at vi bryr oss, sier generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Olimb Norman.

Godt samarbeid

I helsefrivilligheten var omstillingsevnen stor. Mange jobbet dag og natt for å bistå sine medlemmer, som sto i en svært krevende situasjon. Men nye tiltak, nye møteplasser og utvikling av ny metodikk er ressurskrevende.

For Stiftelsen Dam ble det viktig å jobbe sammen med organisasjonene for å skaffe midler til nye prosjekter.

– Utover våren 2020 hadde vi et svært godt samarbeid med organisasjonene. Vi jobbet med en felles agenda for å skaffe til veie midler, og gjennom politisk arbeid, presseutspill og annen synliggjøring av krisen lykkes vi til slutt, sier Lillehagen.

Viktig prosjektstøtte

I revidert nasjonalbudsjett kom det til slutt på plass 75 millioner kroner etablering av et nytt program rettet inn mot helsefrivilligheten (Stimuleringsprogrammet), og 50 millioner kroner til et eget program rettet inn mot sårbare eldre, som rammes hardt av smitteverntiltakene (Aktivitetsprogrammet).

De to programmene har løpende søknadsfrist og tildeling, slik at det skal gå raskt fra man sender inn en søknad til man får svar.

– Prosjektstøtten vi i Kreftforeningen har fått fra Stiftelsen Dam har betydd svært mye for arbeidet vi har gjort for kreftrammede i koronatid. Takket være Dam har vi fått muligheten til å gi et tilbud til de mest sårbare kreftpasientene, som står uten et nettverk og som har blitt ekstra hardt rammet av koronapandemien, sier Ross, og får støtte fra andre organisasjoner:

– Å gi kvalitetssikret og oppdatert informasjon og veiledning raskt, til alle som trenger det, er ressurskrevende. Ikke minst er det krevende når vi også har måttet lære oss å formidle dette på nye digitale plattformer med ulike løsninger. Blant annet har vi i denne perioden for første gang arrangert en rekke webinarer, hvor alt ifra «Barnas diabeteswebinar» til «korona og psykologi» har vært tema. Støtte fra blant annet Stiftelsen Dam har derfor vært viktig for oss for å kunne styrke og opprettholde dette arbeidet, sier Bjørnar Allgot.

Fakta

Gjennom tre ulike programmer knyttet til pandemien har Stiftelsen Dam støttet over 550 prosjekter.

Allerede to uker etter at pandemien stengte ned besluttet styret i stiftelsen å omdisponere 20 millioner kroner til Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.

Gjennom revidert nasjonalbudsjett fikk Stiftelsen Dam ansvar for å fordele 75 millioner kroner gjennom Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og 50 millioner kroner til Aktivitetsprogrammet i samarbeid med Helsedirektoratet.

Begge disse to programmene videreføres i 2021.

– Støtten fra Stiftelsen Dam har vært avgjørende for å kunne forsterke og tilpasse allerede eksisterende aktiviteter til den spesielle situasjonen pandemien har satt oss i. Stiftelsens koronaprogrammer, med løpende behandling og raske svar, var grunnleggende for at vi såpass hurtig klarte å snu oss rundt, sier Grete Herlofson.

– Støtten har betydd mye for Rådet for psykisk helse. Organisatorisk har vi fått muligheten til å knytte oss enda mer til eksisterende samarbeidspartnere og vi har innledet samarbeid med nye, eller nye grener av eksisterende samarbeidspartnere, sier Tove Gundersen.

– Først av alt har det gitt et løft hos lokalforeningene i en tung tid hvor fysiske sammenkomster ikke har vært mulig. Det å søke, planlegge og legge til rette for aktiviteter når tiden engang tillater det igjen har vært positiv. Det har også vist en kreativitet i medlemsmassen som vi skal dra veksler på i årene fremover, sier Harald Olimb Norman.

Stolt av innsatsen

Etter ett år med pandemi har Stiftelsen Dam støttet over 550 prosjekter gjennom de tre koronarelaterte programmene. Både Stimuleringsprogrammet og Aktivitetsprogrammet fikk friske midler gjennom statsbudsjettet, og blir videreført i 2021.

– Det er rart å tenke på at vi nå har levd med strenge tiltak i et helt år. Samtidig er jeg veldig glad for – og stolt av – den innsatsen organisasjonene har lagt ned i året som har gått. 550 prosjekter betyr at mange tusen mennesker har fått tilgang på tilrettelagt informasjon, nye aktiviteter og samvær i en krevende tid. Det synes jeg er utrolig flott, sier Lillehagen.

Tror på ny rolle for frivilligheten

For organisasjonene har det vært mye læring i året som har gått. Nå håper de at de kan ta med seg det beste fra krisen også når hverdagen skal tas tilbake.

– Først og fremst har kompetanse og erfaring med å kommunisere ved ulike digitale løsninger, vært en nyttig erfaring å ta med oss videre. Men også prosjekter med økt fokus på visuell informasjon – som for eksempel kampanjer i sosiale medier eller videoveiledning – har gitt oss nyttige erfaringer å ta med oss videre, sier Bjørnar Allgot, som får støtte fra Ingrid Stenstadvold Ross.

– Det er mange ting jeg håper vi vil ta med oss videre etter pandemien, men det kanskje aller viktigste er kombinasjonen av digitale og fysiske møteplasser. Geografi betyr ikke lenger så mye, og det er viktig for oss i Kreftforeningen som skal være der for alle i hele landet.

Harald Olimb Norman i Pensjonistforbundet tror frivilligheten vil få en helt ny plass i folks liv etter pandemien.

– I tiden før pandemien ble frivillige organisasjoner tatt som en selvfølge og tidvis med liten oppslutning om faste aktiviteter. Pandemien og manglende mulighet for fellesskap har vist at vi lengter etter dette. Når ting normaliseres igjen vil ønsket om å ta del i frivilligheten igjen ta seg opp med deltakelse på møter og konferanser. Vi er jo flokkdyr og vi vil jo gjerne være sammen, sier han.