Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Tøyen i Bydel Gamle Oslo bærer preg av en høy andel velferdsstatsavhengige med betydelige helseutfordringer, barnefattigdom og lav sysselsetting – særlig blant minoritetsbefolkningen. Det er tidligere kartlagt et stort udekket rettshjelpebehov på velferds- og utlendingsrettens område. Forskning viser at kun ved aktivt å oppsøkte folk med tilbud om rettshjelp når man ut til utsatte grupper, som i liten grad har kunnskap om egne rettigheter. Unge barnefamilier og spesielt aleneforeldre har det største rettshjelpsbehovet, og prosjektet vil nå disse gjennom tett samarbeid med lokale aktører.
Målsetting for prosjektet
Overordnet målsetting er å bedre vanskeligstilte barn og unges levekår på Tøyen gjennom å hjelpe utsatte barnefamilier med gratis rettshjelp i eget lokalsamfunn, og slik styrke deres psykiske og fysiske helse. Prosjektet vil ha overføringsverdi til andre bydeler, byer og kommuner i Norge.
Målgruppe
Prosjektet er rettet mot utsatte grupper med et stort rettshjelpsbehov som kan dekkes lokalt, spesielt barnefamilier med minoritetsbakgrunn på Tøyen.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
2000
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Prosjektet vil gjennomføres i tre trinn, over tre år. Trinn 1: Opprettelse av tilbud om gratis rettshjelp og rettighetsinformasjon på Tøyen: Prosjektet vil fra juni 2017 tilby gratis juridisk rådgivning til faste avtalte tider hver uke, i samarbeid med JussBuss/JURK og Link-kontoret, Bydel Gamle Oslo. Rettshjelpstilbudet vil testes, dokumenteres og evalueres underveis ved bruk av både kvalitative og kvantitative metoder, deriblant dybdeintervjuer, deltagende observasjon, registrering av antall saker, type saker og brukere, utfall m.m. Trinn 2. Evaluering og justering av tilbud om gratis rettshjelp og rettighetsinformasjon på Tøyen. Videreutvikling og tilpasning av dokumentasjonsverktøy og samarbeidsrelasjoner. Resultatene formidles bla. på Arendalsuka. Trinn 3. Ferdigstilling av tilbud om lokal rettshjelp og sikring av fortsatt finansiering: I sluttfasen vil prosjektet ha fokus på å formidle resultater og ferdigstille rammeverk for lokal rettshjelp og rettighetsinformasjon. Tilbudet vil kunne tilpasses lokale settinger rundt om i landet. Prosjektgruppen vil også jobbe med å se på framtidige finansieringsmodeller, der gratis rettshjelp kan ytes lokalt.
Fremdriftsplan for prosjektet
2017/18: Inngå samarbeidsavtaler, utarbeide konsept og oppstart av tilbud på Tøyen. Opplæring i dokumentering blant ansatte/frivillige, utvikling av dokumenteringsverktøy. 2018/19: Dokumentere, evaluere og justere tilbud på Tøyen. Utvikle modeller og formidle til relevante aktører. 2019/20: Formidle resultater og bistå med støtte til etablering av nye tilbud i flere kommuner i Norge. Dokumentere og evaluere tilbud på Tøyen. Sikre finansiering.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Tøyen rettshjelp, i starten kalt «Lokal rettshjelp for barnefamilier» er et prosjekt ledet av forskere på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet i samarbeid med Redd Barna. Stiftelsen Dam finansierte prosjektet i perioden 2017-2020. Prosjektet ville styrke utsatte beboeres livssituasjon, levekår og helse gjennom et lavterskeltilbud for rettshjelp og rettighetsinformasjon i ett av landets mest utsatte byområder. Lokal rettshjelp ble tilbudt i samarbeid mellom Link-arbeidere i Bydel Gamle Oslo, jusstudenter fra JURK og Jussbuss og advokater fra Fri rettshjelp. Samfunnsforskere har koordinert og dokumentert prosessen. Ved oppstart i 2018 var jusstudenter fra de studentdrevne rettshjelpstilbudene JURK og Jussbuss til stede i Links lokaler i Aktivitetshuset K1 på Tøyen hver tirsdag. Fra høsten 2019 av overtok en jurist fra Fri rettshjelp. Samarbeidet med Link-kontoret i Bydel Gamle Oslo har vært uvurderlig for å nå, og best mulig kommunisere med, de mest utsatte gruppene i området.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
1) Opprettelse av tilbud om gratis rettshjelp og rettighetsinformasjon på Tøyen/informasjon om tilbudet/utvikling av dokumentasjonsverktøy 2) Evaluert,justert,opprettholdt tilbudet/prosjektgruppen utviklet modeller basert på foreløpige erfaringer og formidlet dette til relevante aktører/Fri rettshjelp inn som samarbeidspartner. 3) Formidling av resultater: resultater formidlet på rettshjelpsseminar i Aarhus i 2018/på Arendalsuka i 2019/i kronikk i dagsavisen i jan 2020. I 2021 planlagt formidling ved offentlig sluttrapport/to vitenskapelige artikler/seminaret «Hvordan møtes minoritetsspråklige i offentlige velferdstjenester, og i rettshjelpstilbud?» 14.april/podcast ifbm seminaret. 4) Sikring av langsiktig støtte: Prosjektgruppen har ikke lykkes med å finne langsiktige finansieringsmodeller, men er i dialog med ulike aktører og bydeler mht erfaringsoverføring. Dokumentasjon av erfaringene på Tøyen er det viktigste verktøy her, og var høyt prioritert i prosjektets siste år.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
2000
Prosjektgjennomføring/Metode
1) Forarbeider i form av workshops og skriftlig og muntlig informasjon om prosjektet til lokalbefolkningen i samarbeid med Link. 2) Oppstart av Tøyen rettshjelp: rettshjelp ble tilbudt hver tirsdag 12.00-15.00 i LINK-kontorets lokaler, av studenter fra Jussbuss eller JURK. Link-arbeiderne var med som tolker ved behov. Utover dette hadde ikke LINK-kontorets ansatte noen rolle i selve rettshjelpen utover å formidle informasjon om tiltaket og henvise brukere til rettshjelptilbudet. At informasjonen om tilbudet kom fra LINK-arbeidere som personene hadde tillit til og at den foregikk ansikt-til-ansikt var et sentralt element for at rettshjelpstilbudet skulle nå særlig vanskeligstilte og rettsfjerne grupper. 3) Utfordringer knyttet til driften og kapasitetsproblemer hos Jussbuss og JURK ble løst ved at prosjektet inngikk samarbeid med Fri rettshjelp slik at Jussbuss og JURK kunne trekke seg ut 4) Formidlingsarbeid, Politisk arbeid med utrulling og videreføring
Resultater og resultatvurdering
Prosjektet har synliggjort fire sentrale punkter for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte borgere som har begrensede norskkunnskaper og manglende kjennskap til det norske velferdssystemet: 1. Interkulturell kompetanse, språk; Link-arbeiderne snakker både norsk og morsmålet til brukergruppene, og fungere som tolker og kulturoversettere. Interkulturell kompetanse er sentralt når kunnskap om rettigheter/plikter formidles til grupper med annen kulturell bakgrunn. 2. Tillit. Link-kontoret og -arbeiderne har stor grad av tillit blant lokalbefolkningen. 3. Lokal forankring. Tøyen rettshjelp var lokalt forankret både fysisk og ved at Link hadde ansatt nøkkelpersoner som nøt stor grad av tillit i lokalbefolkningen. Kontoret aktiverte ressurser i lokalmiljøet. 4. Juridisk kompetanse. Link-arbeiderne forteller at de særlig hjelper mange enslige mødre og at det er et stort udekket område Link ikke har kompetanse på; det rettslige. Rettslig kompetanse ble tilført i dette samarbeidsprosjektet.
Oppsummering og videre planer
Prosjektet har styrket og utviklet beboernes kunnskap om rettigheter og plikter gjennom en økt forståelse av det norske systemet. Vår vurdering er at det viktigste arbeidet vi gjør fremover er å formidle erfaringene fra prosjektet. I tillegg vil vi, med utgangspunkt i erfaringene fra prosjektet, peke på et kunnskapshull: Det er nødvendig med mer forskning på hvordan forvaltningens veiledningsplikt virker i møte med minoritetsspråklige.