Psykens koreografi

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Det er godt dokumentert at dans er et risikomiljø når det gjelder psykiske plager, og da spesielt spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser, angst, og OCD er velkjente problemer i idretts -og dansemiljøer, men der det legges svært mye fokus på riktig ernæring og hvile i toppidrett, kan dette bli nedprioritert i dansemiljøer, selv om de jobber like hardt som toppidrettsutøvere. Forskning viser at dansere og pedagoger i andre land har mangelfull kunnskap om psykisk helse, og det har vært antagelser og påstander om at dette også er tilfellet i Norge.

Målsetting for prosjektet

Med forskning og kurs for pedagoger og dansere ved KHiO og Norges dansehøyskole skal vi forebygge psykiske plager gjennom å opplyse pedagoger om hva man gjør ved psykisk uhelse og lære unge dansere mestringsteknikker for å kunne ta grep om sin egen psykiske helse, og bidra positivt i sitt miljø.

Målgruppe

Prosjektets primære målgruppa er alle dansepedagoger og dansere 16-25år ved Kunsthøyskolen i Oslo og Norges dansehøyskole.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

130

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Dette prosjekt er todelt i den forstand at det vil bestå av en forskning, og en intervensjon bestående av to konkrete tiltak. Forsker fra Norges idrettshøyskole vil i prosjektperioden gjennomføre en kartlegging av unge dansere og deres psykiske helse. Målinger vil finne sted i en pretest før intervernsjon for å danne en base-linje, underveis, og etter intervensjon. Intervensjonsdelen vil bestå av: – Å gjennomføre 3 runder med kurs for pedagoger og ledere ved institusjonene om tegn på psykisk uhelse, og hvordan håndtere disse. – Utvikle og gjennomføre 3 runder med kurs for unge dansere om mestringsteknikker. En kontrollgruppe bestående av halvparten av danserne vil utgjøre en kontrollgruppe og ikke motta kurs. Dette er for å definere effekten av intervensjonen. Parallelt vil vi også gjøre en kvalitativ kartlegging av i form av et selvutfyllingsskjema for pedagoger om deres praksis og holdninger til psykisk uhelse blant deres elever. Målinger vil finne sted før og etter 3 runder med kurs for å se om det er noen endringer.

Fremdriftsplan for prosjektet

2019: Mars-april: Ansette prosjektkoordinator 50% Mai-Juli: Utarbeide spørreskjema. Baselinjemålinger. August: Målinger. Første runde med kurs. September-oktober: Intervjuunderøkelse, revidere kurs. November-desember: Andre runde med kurs. 2020: Januar: Tredje runde med kurs Februar: Målinger. Intervjuundersøkelse. Mars-April: Analyse av resultater Mai-Juni: Publisere forskningsartikkel. Seminar «Unge dansere og psykisk helse.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Internasjonale studier viser høy forekomst av spiseforstyrrelser og psykiske plager blant dansere, og det antas at dette også er tilfellet i Norge. Likevel har det aldri blitt gjennomført kartlegging av eller forebyggende tiltak rettet mot psykisk uhelse og spiseproblematikk i dansemiljøet. Gjennom forskning og kurs for pedagoger og dansere ved Kunsthøyskolen i Oslo avdeling dans (KHiO) og bachelor i dans med pedagogikk ved Høyskolen Kristiania (BDP, tidligere Norges Dansehøyskole) skulle prosjektet Psykens Koreografi forebygge psykiske plager blant dansestudentene. Dette skulle skje gjennom å opplyse pedagoger om hvilke faktorer som assosieres med god psykisk helse, og legge økt fokus på disse i undervisningen. I tillegg skulle prosjektet lære unge dansere mestringsteknikker for å ta grep om egen psykiske helse, samt hvor og når man bør be om hjelp. Prosjektets primære målgruppe var alle dansepedagoger og dansestudenter i alderen 16-25 år ved KHiO og BDP.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Gjennom Psykens Koreografi har vi tettet et viktig kunnskapshull ved å kartlegge psykisk helse blant dansestudenter. I tillegg har prosjektet bidratt til økt fokus og kunnskap om psykisk helse blant dansestudenter og dansepedagoger. Til tross for at vi ikke med sikkerhet kan si om vi oppnådde en reduksjon i symptomer på psykisk uhelse (grunnet frafall på post-test) anser vi prosjektet som svært verdifullt. Vi sitter nå med viktig kunnskap om hvordan dansestudentenes psykiske helse er og hvordan vi kan jobbe videre med å forebygge psykisk uhelse. Resultatene fra Psykens Koreografi tyder på et behov for en mer kontinuerlig tilnærming til utfordringen. KHiO og BDP har etter avsluttet prosjekt fortsatt arbeidet med å forebygge psykisk uhelse blant studentene.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

141

Prosjektgjennomføring/Metode

Psykens Koreografi var en intervensjonsstudie med 6 måneders oppfølging. Intervensjonen bestod av tre kurs rettet mot psykisk helse, spiseforstyrrelser og ernæring tilpasset og formidlet til dansestudenter og deres pedagoger. Psykiske helse og eventuelle effekter av kursene ble kartlagt gjennom et omfattende elektronisk spørreskjema før (pretest), etter (posttest) og 6 måneder (6-måneders oppfølging) etter kursene. Resultatene blant dansestudentene ble vurdert opp mot en kontrollgruppe, bestående av sammenlignbare studenter. I tillegg ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 5 dansestudenter og 5 pedagoger i etterkant av kursene.

Resultater og resultatvurdering

Resultatene viste at over halvparten av studentene (55%) hadde symptomer på angst og depresjon, og 1 av 5 (20%) hadde symptomer på spiseforstyrrelse. Rundt halvparten av studentene (51%) visste hvordan ivareta egen psykisk helse og hhv. 45% og 65% visste når og hvor man kan søke hjelp ved psykisk uhelse. Blant pedagogene oppga fire av ti at de (43%) følte seg trygge på å identifisere dansere med psykiske helseutfordringer og over halvparten (57%) hadde en personlig handlingsplan. Etter kursene ble det registrert en økning i kunnskap knyttet til mental helse, inkludert det å ivareta egen helse. Det er imidlertid slik at økt kunnskap ikke nødvendigvis leder til endring i adferd, noe som kan forklare at vi ikke fant en permanent bedring i symptomer på psykisk uhelse. Blant pedagogene så vi en økning i andelen som følte seg trygge på å identifisere dansere med psykiske utfordringer. Det er viktig å påpeke at det er vanskelig å fremstille og diskutere resultatene, pga. stort frafall.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet har tettet et viktig kunnskapshull rundt psykisk helse blant dansestudenter. Resultatene fra prosjektet viser et behov for en mer kontinuerlig tilnærming til utfordringen. KHiO og BDP er allerede i gang med videre arbeid for å forebygge psykisk uhelse blant studentene. Mental Helse Ungdom mener det er nødvendig å utvikle et mer omfattende utdanningsprogram og gjennomføre regelmessige kurs/opplæringsøkter. Spesielt viktig er det at pedagogene legger økt fokus på psykisk helse i sin undervisning og at psykisk helse, ernæring og hvile blir en større del av læreplanen.