Skeive perspektiv på eldreomsorg

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Internasjonale studier viser at eldre lesbiske, homofile, bifile og transpersoners livsløpserfaringer sterkt påvirker levekår, helsetilstand og behov av eldreomsorg. I dag er ca 7000 LHBT-personer brukere av eldreomsorg i Norge. Å få positiv bekreftelse på hvem en er, sin livshistorie og nære relasjoner og slippe uro for å møtes negativt er sentralt for god omsorg. Eldre skeive har færre egne barn, høyere grad av sosial isolering og er i større grad avhengig av offentlige helse- og omsorgstjenester. Å skape målrettede tiltak som bygger på norsk kunnskap er derfor avgjørende.

Målsetting for prosjektet

Prosjektets hovedmål er å øke kunnskapen om a) eldre skeives erfaringer som brukere av eldreomsorg, og som pårørende og b) ansatte og ledere i eldreomsorgens holdninger og kunnskap om kjønn- og seksualitetsmangfold som del av personsentrert omsorg. Dette søkes oppnådd gjennom en kartleggingsstudie.

Målgruppe

Primærmålgruppa er eldre skeive 67+ som brukere av eldreomsorg. Denne gruppa får økt tilgang til god helse som resultat av forbedret kunnskapsgrunnlag.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

7000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Lin Hauglund, sekretariatsleder, Foreningen FRI, fungerer som prosjektkoordinator. Foreningen FRI har lang erfaring med å koordinere prosjekt fra Extrastiftelsen. Janne Bromseth, PhD, faglig leder i Skeiv kunnskap, FRI OA, er prosjektleder og ansvarlig forsker for begge delstudier og har lang erfaring som prosjektleder og forsker. Bromseth er kjønn- og seksualitetsforsker og har jobbet med både kvalitativ metode (intervjuer, observasjon, tekstanalyse) og spørreskjema, og har gjennomført forskningprosjekt om eldre skeives livsfortellinger og publisert rapporter og bøker om relevante tema (se CV). Styringsgruppen har et overordnet ansvar for å samordne prosessen og fungere som daglig ledelse og består av Janne Bromseth og Torunn Wibe, SFF. FRI OAs forankrede samarbeid med referansegruppen, faggruppen og SFF sikrer solide forutsetninger for gjennomførbarhet og en brukerorientert prosess. Framfor alt innebærer våre respektive nettverk god rekruttering av deltakere til begge delstudier. Både fag- og referansegruppen bidrar med innspill i alle deler av arbeidet med kartleggingen, fra rekruttering av deltakere, gjennomføring av intervjuer og spørreskjema, analyser av materialet og utforming av rapport.

Fremdriftsplan for prosjektet

Kartleggingsstudien planlegges gjennomført under en periode på to år med 50% betalt arbeidsinnsats. Under år 1 forberedes og gjennomføres delstudie 1, mens delstudie 2 primært gjennomføres i prosjektår 2. Analysene sammenstilles i siste halvdel av 2020 i en felles trykt og digital rapport og presenteres i form av et lanseringsseminar. Referansegruppe og faggruppe er involvert i alle deler av prosessen med kartleggingen.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Innenfor eldreomsorgsfeltet dominerer i dag personsentrert omsorg som omsorgfilosofisk ramme. Men gjelder dette også eldre som bryter mot kjønn- og seksualitetsnormer? Og hvilken kompetanse og kunnskap finnes om eldre skeives leve- og aldringsvilkår blant ledelse og ansatte i eldreomsorgsvirksomheter i Norge? I dette prosjektet, Skeive perspektiv på eldreomsorg, har FRI OV/Skeiv kunnskap i samarbeid med Senter for Fagutvikling og Forskning/Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kartlagt behov fra to ulike innganger; brukere og tjenesteytere: 1) eldre skeives erfaringer som brukere av eldreomsorg og 2) ansatte og ledere i eldreomsorgens holdninger og kunnskap om kjønn- og seksualitetsmangfold som del av personsentrert omsorg i Oslo. Hovedmålet var å bidra til å skape bedre forutsetninger for ansatte og ledere i eldreomsorgen for å kunne legge til rette for likeverdig tilgang til eldreomsorg uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Effektmål: Prosjektets langsiktige mål var: «… å generere anvendt kunnskap der nytt kunnskapsunderlag kan brukes for å skape bedre forutsetninger for likeverdige eldreomsorgstjenester og bedre helse for brukere som bryter med normer og forventninger til kjønn og seksuell orientering.» Vår vurdering er at kunnskapsunderlaget som er samlet inn vil være verdifullt bidrag for å nå det langsiktige målet gjennom de skriftlige publikasjonene og gjennom muntlig formidling på kurs og konferanser. Helsepersonell behøver både kunnskap om skeives aldringsforutsetninger og kunnskap om hvordan kjønn- og seksualitetsnormer er relevant for personsentrert omsorg for å endre egen praksis. Da det finnes lite norsk kunnskap om dette vil kartleggingens resultat bidra til å fylle noe av dette kunnskapshullet. Vi håper også at artiklene vil tas inn i helse- og omsorgsfaglige utdanninger. Studenter er en svært viktig målgruppe å nå for å øke kunnskapen om minoriteters aldringsforutsetninger.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

100

Prosjektgjennomføring/Metode

I delstudie ble det rekruttert 8 homo- og bifile cis-menn og 3 lesbiske cis-kvinner mellom 62- 77 år med ulik sosial bakgrunn og relasjonsstatus. Alle er hvite, noen har annen nordisk bakgrunn. 5 informanter er i par, og 6 er single og aleneboende. En majoritet har ikke egne barn. På tross av aktive rekrutteringsstrategier mot flere transforeninger ga det ingen resultat. I delstudie 2 ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer og individuelle intervjuer med 11 ledere og ansatte ved ulike eldreomsorgsvirksomheter i Oslo-området. Materialinnsamlingen ble gjennomført med lav intensitet i perioden mai 2020- august 2022. Det ble gjort lydopptak av intervjuene, som ble komplettert med notater underveis og senere transkribert ord for ord av et eksternt firma. Vi har videre gjort en tematisk innholdsanalyse av intervjuene, inspirert av Braun og Clarke (2006). Gjennomføringens tidsplan ble kraftig påvirket av rekrutteringsproblem knyttet til den pågående pandemien 2020-2022, både mht. eldre skeive og ansatte i eldreomsorgssektoren som var hardt presset. Den planlagte materialinnsamlingen tok derfor lengre tid både i delstudie 1 og delstudie 2 .

Resultater og resultatvurdering

Da dette er en kvalitativ studie, er den ikke representativ i kraft av seg selv- men funnene stemmer i stor grad overens med mønster i internasjonal forskning. Hovedfunn i delstudie 1 viser at: En majoritet uttrykker uro for å havne på sykehjem ved sykdom og dårlig helse. Negative erfaringer med helse- og omsorgstjenestene gjennom livsløpet påvirker tilliten til tjenestene generelt. Fastlegen har vært og er sentral for mange, men noen er ikke åpne for fastlegen En majoritet av informantene har ikke planlagt for framtidige behov i eldre alder Informanter i par lener seg i stor grad på jevnaldrende partner mht sosial trygghet i nåtid og framtid. Hovedfunn i delstudie 2 antyder: Mangelfull kunnskap om LHBT og skeiv aldring Kunnskap om inkluderende eldreomsorg og skeive perspektiv hos ledelsen er sentralt for endring Synlighetsstrategier og aktivt arbeid med skeive perspektiv gir effekter Skeive ansatte må navigere åpenhet i relasjon til kollegaer og beboere/brukere

Oppsummering og videre planer

Dette er en relativt avgrenset studie, og begge delstudier bør følges opp med ytterligere studier med nasjonalt nedslagsfelt. Å tidlig skape tillit til den aldrende skeive befolkningen gjennom LHBT-kompetanse i helse- og omsorgstjenestene og synliggjøringsstrategier peker seg ut som særlig viktig. I forlengelsen av dette bør to tiltak prioriteres: a) Implementering i helse- og sosialfaglige utdanninger og b) implementering i form av etterutdanningstilbud. FRI vil i samarbeid med USHT-nettverket og helsefaglige utdanningsmiljø i 2023 bidra til videreføring på begge punkter.