18 år og helt på egenhånd?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektsøknaden er en sterk og økende bekymring blant Redd Barnas frivillige, mottaksansatte og samarbeidspartnere for sårbare unge som kom hit som barn, men som enten kun har fått midlertidig opphold frem til fylte 18 år, har endelig avslag men ikke kan returneres eller har en pågående klagesak. Felles er at de flyttes til voksenmottak ved fylte 18 år og forventes å klare seg selv, uten noen form for ekstra oppfølging. Siden det er UDI som har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år og ikke barnevernet, faller de også utenfor ettervernet.

MÃ¥lsetting for prosjektet

Bidra til at ungdom over 18 år som bor på asylmottak for voksne får en mer aktiv hverdag, og på den måten styrket sin psykiske og fysiske helse. Dette gjør vi ved at frivillige arr. fritidsaktiviteter og ved at erfaringene herfra blir del av en kunnskapsinnhenting i regi av NTNU Samfunnsforskning.

MÃ¥lgruppe

Tidligere enslige mindreårige som nå bor på voksenmottak, Justis- og beredskapsdepartementet, politiske partier, forvaltningen og asylmottak, samt media.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

150

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Det søkte prosjektet har to tiltak/aktiviteter: 1. Frivillige gjennomfører aktiviteter sammen med ungdom over 18 år som flyktet til Norge alene som barn og som nå bor på asylmottak for voksne. Av erfaring vet vi at aktiviteter og kontakt med trygge voksne kan gi unge som bor på mottak mulighet til avkobling fra en tøff og passiv hverdag, og således være positivt for den psykiske og fysiske helsen. Aktivitetene vil kunne gi et holdepunkt i hverdagen og noe å se frem til, og legge til rette for naturlig kontakt og likeverdighet mellom unge som bor på mottak og frivillige i nærmiljøet. 2. Utvikling av ny kunnskap om situasjonen til unge over 18 år som bor på voksenmottak. NTNU Samfunnsforskning vil gjøre kvalitative intervjuer med minst 12 ungdommer over 18 år som flyktet alene til Norge som barn på minst tre voksenmottak, med minst 3 mottaksansatte og 4 frivillige i Redd Barna. Intervjuene vil fokusere på ulike områder ved hverdagen og levekårene til de unge. Resultatene fra kunnskapsinnhentingen skal samles i en rapport som skal lanseres på en barnerettighetsfrokost hvor ansatte i forvaltningen, på asylmottak, justisdepartementet, media og organisasjoner vil bli invitert. Rapporten vil inngå i Redd Barnas påvirkningsarbeid.

Fremdriftsplan for prosjektet

Se vedlegg.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Bakgrunnen for prosjektet var en økende bekymring for sårbare unge som flyktet hit alene som barn, men som enten kun har fått midlertidig opphold frem til fylte 18 år, har endelig avslag, men ikke kan returneres eller har en pågående klagesak. Felles for alle er at de flyttes til voksenmottak ved fylte 18 år og forventes å klare seg selv, uten noen form for ekstra oppfølging fra voksne. De har ikke rett på ettervern siden det er UDI som har omsorgsansvaret, og det finnes svært lite kunnskap om hvordan det går med dem. Overordnet mål har vært å bidra til at denne gruppen får en bedre og mer aktiv hverdag, og styrket sin livskvalitet og psykiske og fysiske helse. Dette ville vi oppnå ved at 1) våre frivillige arrangerte månedlige aktiviteter på Hobøl mottak og 2) ved at erfaringene fra aktivitetene ble del av en kunnskapsinnhenting i form av en rapport om situasjonen for disse ungdommene i regi av NTNU Samfunnsforskning.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Frivillige i Redd Barna Moss har i perioden arrangert seks fritidsaktiviteter sammen med ungdommer over 18 år på Hobøl mottak, som er en del færre aktiviteter enn antatt. Dette skyldes tidvis for få frivillige, først og fremst covid-19 og til sist en uventet nedleggelse av mottaket. Men ungdommene har gitt uttrykk for at de har trivdes og satt stor pris på aktivitetene som har blitt gjennomført. Flere har også blitt svært forbauset og glade når de har skjønt at de frivillige har arrangert aktiviteter uten å få betalt for det og at de er med ungdommene fordi de har lyst. De har også snakket om vanskelige ting som Redd Barna har fulgt opp med mottaket underveis. NTNU Samfunnsforskning har gjennomført en kunnskapsinnhenting om hverdagslivet til ungdommene og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen deres. Rapporten er basert på rundt 30 intervjuer med ungdommer som bodde på tre ulike mottak, samt 10 mottaksansatte, samarbeidspartnere og frivillige som møter ungdommene i hverdagen.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

38

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet har vært todelt fordi vi så behov for å gjøre noe med her og nå-situasjonen, og samtidig bidra til varige løsninger og en bedre omsorgsituasjon gjennom en kunnskapsinnhenting i form av en rapport med anbefalinger til Storting, departement, UDI, mottak og frivillige organisasjoner. Frivillige i Redd Barna Moss har derfor arrangert aktiviteter sammen med ungdommer på Hobøl mottak når dette har latt seg gjøre. Særlig pandemien satte store begrensinger for hyppigheten på aktivitetene, men det har blitt gjennomført aktiviteter når det har vært mulig. De har hatt aktiviteter som ungdommene har ønsket seg som bowling og kino, og hatt fokus på å dele måltider over gode samtaler. Frivillige har delt sine erfaringer fra aktivitetene med forskerne, som har til sammen har intervjuet 30 ungdommer og 10 mottaksansatte, samarbeidspartnere og frivillige individuelt og gruppevis på tre ulike voksenmottak. Fokus har vært på hverdagslivet til ungdommene og hva som kan gjøres for å forbedre situasjonen deres. Det har vært helt avgjørende at ungdommene har opplevd dette som positivt og meningsfullt, og at de har kunnet uttrykke seg på egne premisser og blitt tatt på alvor.

Resultater og resultatvurdering

Aktivitetene har gitt hardt prøvede ungdommer et avbrekk med positive opplevelser. De har delt måltider, blitt tatt på alvor og møtt av trygge frivillige som ønsket å være sammen med dem. Men selv om dette har vært positive avbrekk, har det vært helt nødvendig å forstå mer av livssituasjonen og hverdagen til ungdommene. Under kunnskapsinnhentingen møtte forskerne unge mennesker som var både desillusjonerte og slitne. Noen ganske få hadde greid å komme i jobb eller i ulønnet aktivitet, men for de fleste var dagene tomme. Både ansatte og frivillige prøvde å motivere dem til å delta på aktiviteter, men dette var vanskelig for mange. Det var asylsituasjonen ungdommene ville snakke om. Uavhengig av status i asylsaken sin formidler de en opplevelse av usikkerhet, utrygghet og uforutsigbarhet som de har levd med over mange år. Som forfulgt i eget land, på flukt i Europa med stengte grenser og så i en lang asylprosess med stadig strengere praksis, har gjort at de føler seg uønsket over alt.

Oppsummering og videre planer

NTNU har gjennom sine intervjuer fått formidlet et bilde av en situasjon som de vil karakterisere som alvorlig. De har møtt unge mennesker som er i ferd med å miste alt framtidshåp. Ungdommer som flyktet hit alene som barn og som er slitne, føler seg uønsket og misforstått. De ble rammet av innstramminger i asylpolitikken med innvandringsbegrensende hensikt, som de fortsatt rammes av. I rapporten har de derfor presentert anbefalinger til en rekke instanser. Vi har sammen hatt kronikk på trykk i Adresseavisa og lansert rapporten digitalt. Redd Barna vil nå følge opp anbefalingene i rapporten.