Onsdag 18. august inviterer Stiftelsen Dam til seminaret Frivillig helseberedskap i endring, som er en del av Arendalsuka 2021. Et av formålene med seminaret er å vise frem sider ved frivillighetens beredskap som er relativt ukjent.

De tre innlederne Grete Herlofson (Norske Kvinners Sanitetsforening), Henriette Westhrin (Norsk Folkehjelp), og Anders Thorheim (Norges Røde Kors) er samstemte i at embetsverk og politikere trenger mer kunnskap om mangfoldet i organisasjonenes beredskap.

Frivilligheten tetter hullene

Stiftelsen Dam å øke vise at også omsorg og daglige hjelpetjenester kan være beredskap. Det er Anders Thorheim i Norges Røde Kors enig i.

– Det er lett å tenke på politi, brann, søk og redning når vi snakker om beredskap og samfunnssikkerhet, men det er egentlig et langt større begrep. Det er også de frivllige organisasjonene som tetter hullene som åpenbarer seg i krisetid, sier han.

Grete Herlofson mener myndighetene vil få mye igjen av å kartlegge hvilke organisasjoner de ønsker å samarbeide med og hva de kan bidra med.

– Det du er god på i «fredstid» er du også god på i «krigstid». Innenfor redning er samspillet mellom frivilligheten og nødetatene godt organisert. Innenfor helse er det langt mindre klart, sier hun.

Må øve sammen   

Henriette Westhrin har klare råd på hva som kan forbedres.  

– Det trengs mer standarisering, nasjonale beredskapsplaner og felles øvelser. Katastrofen på Gjerdrum skjedde i en region hvor vi har tett samarbeid med myndighetene. Der var det aldri tvil om hva vi kunne bidra med. Slik kunne det vært flere steder, sier Westhrin.

Hun ønsker at myndighetene skal ta med frivilligheten når håndteringen av pandemien skal evalueres.

– Også trengs det økonomiske bevilgninger. Myndighetene må forstå at beredskap innen helse ikke gratis.

Anbefaler avklarte roller

Thorheim viser til at Røde Kors har samarbeidsavtaler med 60 prosent av landets kommuner. Han påpeker at myndighetenes kunnskap om frivilligheten lokalt kan ha stor betydning for om potensialet for hjelp   fra organisasjonerene utnyttes.

– Der man har samarbeidsavtaler har kommunene hatt veldig god nytte av frivilligheten. Hvis man har avklart rollene før krisen inntreffer blir det lettere å samarbeide når krisen inntreffer, sier han.

Herlofson i Sanitetskvinnene anbefaler myndighetene å samarbeide med frivilligheten for å få ut riktig informasjon til innbyggerne

– Samfunnet må bruke kontakten frilligheten har inn i mangfoldet av befolkningen. Man er helt avhengig av organisasjonene for å komme i kontakt med alle innbyggere, sier hun.

På seminaret kan du også få med deg forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, og en politisk debatt mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Senterapartiet. Se detaljert informasjon under.