– Vi er veldig fornøyde med loven og de sterke reguleringene, og håper at myndighetene fortsetter linjen som er valgt med en streng spillpolitikk, sier Britt Overby, erfaringskonsulent i Spillavhengighet Norge.

Hun var en av deltakerne på Stiftelsen Dams årsmøteseminar «Ny lov om pengespill – det du må vite» på Vega scene i Oslo 4. mai, sammen med blant annet Atle Hamar, direktør i Lotteri- og Stiftelsestilsynet.

Tøffere, sterkere og bedre 

Dam møtte Britt og Atle til en prat om spillpolitikken i etterkant av seminaret. Begge er fornøyd med den nye loven. 

– Tre nye lover er blitt til en. Det gir oss nye hjemler som gjør at vi kan utøve tilsyn tøffere, sterkere og bedre, sier Atle.  

– Det er vår rolle som brukerstemme å være kritiske. Det er litt problematisk at pengespill finansierer frivilligheten, men vi er veldig glade for modellen som den er, og at den er styrket, sier Britt. 

Sterke virkemidler

Den nye loven forsterker betalingsformidlingsforbudet, som enkelt forklart betyr at overføringer mellom norske kunder og utenlandske spillselskap blir stoppet. Det blir også strengere regler for markedsføring og lettere for tilsynet å straffe aktører som bryter loven.  

Hamar forteller at betalingsformidlingsforbudet svir for de utenlandske spillselskapene  

– Vi går systematisk etter tredjeparts betalingsformidlere. Når vi melder til bankene at det skjer ulovlig betalingsformidling, så stanser de overføringene. Det gir effekt, og vi vet at de ulovlige pengespilltilbyderne der ute ikke liker det.

Vi er veldig fornøyd med at man bevisst går etter markedsføring

Britt Overby, Spillavhengighet Norge

Må begrense reklame

Utenlandske selskap har i flere år reklamert ulovlig mot det norske markedet, med norske kjendiser som såkalte ambassadører.

Forhåpningen er at ferske endringer i Kringkastingsloven sammen med de nye virkemidlene i pengespilloven vil forvise reklamen fra norske tv-skjermer til internetts krinkler og kroker.  

Britt Overby er særlig opptatt av at reklamen må begrenses. 

– Våre brukere ringer inn og forteller at markedsføring er grunnen til at de begynner å spille igjen, at de har tilbakefall. Derfor er vi veldig fornøyd med at man bevisst går etter markedsføring. 

Takker NENT-group

Atle Hamar forteller at tilsynet allerede har fått reklamen bort fra de viktige sosiale media, reklameflater og appbutikker. 

– Når Facebook, Apple og Google følger opp våre anbefalinger rekker det langt.  

Han gir ros til TV-selskap som allerede har kuttet ut ulovlig spillreklame fra sine kanaler.  

– Jeg vil rette en stor takk til NENT-Group (TV3, Viasat) som har vært lojale til norsk lov og unnlatt å formidle spillreklame fra utlandet i over 1,5 år.  

Fnyser av spillindustrien 

Aktører i den internasjonale spillindustrien har i flere år utfordret enerettsmodellen ved å aktivt henvende seg til publikum i Norge, på tross av at dette er ulovlig.  

En vanlig påstand fra spillselskapene er at myndighetenes forsøk på å regulere preller av. Det fnyser Atle Hamar av. 

– De ønsker ikke å fortelle at det går dårligere, men det gjør det. Vi vet at betalingsformidlingsforbudet fungerer, at reguleringen fungerer, sier han.

Tror ikke på løfter om bedre beskyttelse

Britt Overby tror lite på uttalelsene fra uregulerte selskaper som hevder at det blir bedre beskyttelse av sårbare spillere om de samme selskapene får lovlig tilgang til markedet. 

– Hvis spillselskapene ønsker ansvarlighet kan de vise det nå. Det er ikke ansvarlig når kunder ring oss og forteller at de har tapt hundretusener eller millioner. Disse selskapene kunne vist vilje til å endre seg allerede nå. 

Vi vet at betalingsformidlingsforbudet fungerer, at reguleringen fungerer.

Atle Hamar, Lotteri- og stiftelsestilsynet

Viser til Sverige og Danmark

Hun forteller at erfaringer fra Sverige og Danmark, som har gått over til lisensmodell, er deler av årsaken til at Spillavhengighet Norge støtter enerettsmodellen. 

– Etter at de gikk bort fra enerettsmodellen økte reklametrykket og det ble press på rettsvesenet for å utvide handlingsrommet til selskapene. Fremdeles har disse landene et stort uregulert marked, og det har ikke blitt færre spillavhengige, sier hun.

Hamar mener overgang til en lisensmodell hvor vanlige spillselskap får tilgang til markedet betyr et brudd med prinsippene bak norsk spillpolitikk.  

– Lisensierer du pengespill, så omgjøres spill til næring. Da gjelder konkurranseretten og retten til å markedsføre. Selv om man kan lage rammer for markedsføringen, blir det flere aktører og mer reklame, sier han.  

Klar melding til de frivillige organisasjonene  

Et av temaene på seminaret 4. mai var hvordan overskuddsmottakerne i frivilligheten bør forholde seg til spillpolitikken. Atle Hamar mener det er viktig at overskuddsmottakerne er bevisste på hvor pengene kommer fra og nødvendigheten av ansvarlighet. 

– De frivillige organisasjonene må være bevisst på at den norske spillmodellen gir et stort overskudd til nær sagt alle deler av norsk frivillighet. Det skal de være takknemlige for, og derfor bør de stå opp for modellen. Organisasjonene må vite at overskuddet kommer fra en modell som er ganske unik, sier han.

Norge har det kanskje strengeste spillregelverket i verden og har i den nye loven stadfestet at hensynet til å unngå negative følger av pengespill har øverste prioritet.

At nettopp hensynet til folkehelsen er begrunnelse for modellen fritar det norske spillmarkedet fra konkurransereglene i det indre markedet, noe som er prøvd og fastslått av EFTA-domstolen.

Ønsker DNS-blokkering

Selv om Hamar er fornøyd med den nye loven, er det ett virkemiddel han savner. 

– Vi ønsker DNS-blokkering. Sammen med de andre virkemidlene vil det gjøre reguleringen enda bedre.  

DNS-blokkering vil si at tilgangen til bestemte nettsider blir blokkert for internettbrukere i et land. I tilfellet pengespill gjelder dette utenlandske nettsider som aktivt – og ulovlig – tilbyr pengespill til kunder i Norge.

Blokkering lå inne i et tidligere utkast av loven, men skal grunnet tekniske og prinsipielle innvendinger i høringen nå behandles som en egen sak i Stortinget. 

Overby etterlyser på sin side regulering av spill i bingohaller og av lotterilignende elementer i dataspill, kjent som lootbokser. Hun ber også om endringer i det nyetablerte gjeldsregisteret for å hindre at spillavhengige får lån. 

– Med gjeldsregisteret må utlånere sjekke hvor mye gjeld låntakeren allerede har. Problemet er at det er frivillig, og at mange dermed ikke registrerer lån. Et obligatorisk register er en bedre løsning.

Enerettsaktørene står overfor en vanskelig balansegang mellom å tilby spill som henter kunder fra uregulerte aktører, og ønsket om å unngå spill som trigger spillavhengighet. Britt Overby håper vanskeligere vilkår for utenlandske selskap vil føre til endringer også i spilltilbudet blant de lovlige aktørene.  

– Klarer myndighetene å stenge ute de utenlandske selskapene, og samtidig kutter ut de lovlige kasinospillene i Norsk Tipping, er mye gjort.