Kronikk av Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam

Avgiften er ekstraordinær: Ingen andre formål eller lotterier betaler en slik avgift og den tilkommer etter at alle kostnader er dekket. Extrastiftelsen har derfor, som eier av spillet og på vegne av organisasjonene som står bak stiftelsen, etterlyst hjemmelsgrunnlaget og hvilke politiske vedtak som bygger opp under at totalt 1,4 milliarder kroner er påløpt i avgift.

Helseorganisasjonene i Extrastiftelsen støtter helhjertet opp om enerettsmodellen og Norsk Tipping, og har derfor sagt seg villige til å gi fra seg eierskapet til det populære Extra-spillet. Dette gjør vi for å bidra til en styrking av enerettsmodellen, samtidig som helseformålene får en forutsigbar inntekt i årene fremover. Dette er et godt kjent standpunkt.

Enerettsmodellen innebærer en ansvarlig spillpolitikk og fordelingen av overskuddet fra norske spill går til frivilligheten i Norge. Fordelingen vedtas av Stortinget. Denne fullmakten er altså ikke delegert til Kulturdepartementet eller Norsk Tipping. Nettopp derfor stiller Extrastiftelsen spørsmål om den konstitusjonelle lovligheten ved at nesten en tredjedel av spillets overskudd skal gå til en særskilt markedsavgift: Markedsavgiften har en fordelingspolitisk effekt, og bør vurderes av Stortinget.

Extrastiftelsen har gjentatte ganger de siste årene bedt Norsk Tipping og Kulturdepartementet om å vurdere en fjerning av markedsavgiften og vise hva den har gått til. Svaret har vært at avgiften betales for markedsadgang.

Stortinget vedtok 20. juni 1997 at overskuddet fra Extra-spillet skulle gå til helseformål. Kulturdepartementet skriver imidlertid i sitt høringsnotat i år om denne markedsavgiften at «Midlene er dermed allerede disponert i dag. Extrastiftelsens forslag vil derfor kunne ha den konsekvens at utbetalingene til de øvrige formålene på tippenøkkelen (idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner) vil bli redusert tilsvarende med ca. 90 mill. kroner».

En krone mer til helseformål, er altså en krone mindre til de andre formålene, ifølge Kulturdepartementet. Det er godt mulig at det er politisk flertall på Stortinget for at helseformålene skal ha 90 millioner kroner mindre enn hva stortingsvedtaket fra 1997 innebærer, men da må i så fall Stortinget fatte nytt vedtak. En fordelingsvridning med så store konsekvenser kan vise seg å stride med Stortingets intensjoner.

Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport om statlig eierskap av 20. januar 2015 at «Norsk Tipping har ikke tilstrekkelig informasjon til å følge opp om selskapet har effektiv drift» og at «Konsekvensen av redusert lønnsomhet og økt kostnadsandel er en reduksjon i andelen av Norsk Tippings inntekter som går til formålene, til tross for at utbetalingene har økt i størrelse over tid». Denne situasjonen bør bekymre flere enn oss, uten at det skal gå på bekostning av oppslutningen rundt den norske enerettsmodellen.

Det er også bekymringsverdig at det ikke er blitt utøvd tilsyn på størrelsen på denne markedsavgiften. Lotteritilsynet bekrefter at de ikke har utført tilsyn på denne delen av spillemidlene. I tillegg vet vi at Norsk Tipping er unntatt offentlighetsloven, slik at heller ikke allmennheten er istand til å få innsyn.

Noen vil hevde at Extrastiftelsen må bære en del av ansvaret for at denne markedsavgiften er blitt betalt: Stiftelsen har tross alt signert avtalen. Det stemmer. Styrkeforholdet i forhandlingene har ikke vært likeverdige: De frivillige organisasjonene i Extrastiftelsen har forhandlet med en statlig eneaktør.

Kulturdepartementet rydder nå i regelverket for lotterier, etter at Esa har krevd endringer. Vi er glade for at Kulturministeren anerkjenner vårt syn i saken. Likevel mener vi at det må gis bedre svar på hvorfor denne uretten har kunnet skje, og om den skal danne standard for fremtiden.

Stortinget må vurdere hvorvidt stortingsvedtaket fra 1997 er ivaretatt, og hvorvidt det er øvd tilstrekkelig tilsyn på denne andelen av spillemidlene. Vi tror at mer åpenhet rundt forvaltningen av spillemidlene kun vil øke oppslutningen rundt enerettsmodellen. Vi tror også at vårt ellers svært gode forhold til Norsk Tipping tåler at det stilles noen vanskelige, men viktige spørsmål.

Kronikken ble publisert i DN 7. mai 2015.