– Har du møtt én med ADHD, har du møtt én med ADHD
Mental Helse Ungdom lanserer ny miniserie om unge kvinner med ADHD
I samarbeid med
De siste årene har fokuset på ADHD i sosiale medier skutt i været, og #adhdinwomen har over 1 milliard visninger på TikTok. Å navigere seg i trender og forskning kan være vanskelig. Derfor er målet med miniserien å belyse en ADHD-diagnoses mulige påvirkning på hverdagen til unge kvinner.
– Det er ikke alt jeg gleder meg til å vise, men det er viktig å være åpen om baksidene også. ADHD handler ikke bare om å ha litt mer energi, forteller en av kvinnene i serien.
Episodene gir et innblikk i hverdagen til fire unge kvinner som nylig har fått ADHD-diagnose. De deler sine erfaringer og mestringsstrategier, i tillegg til utfordringer de har opplevd gjennom livet. Episodene legges ut på Mental Helse Ungdoms YouTube-kanal. Her blir personlige historier kombinert med faglig kompetanse på ADHD.
I episoden deles utfordringer og mestringsstrategier fra hverdagslivet. For eksempel opplever mange effekt av å bruke huskelister. Det kan også være nyttig er å øve på å si tydelig i fra til sine nærmeste om hva man trenger.
– Det å få diagnosen gjorde at jeg kunne begynne å lete etter løsninger og ting som kunne hjelpe meg, sier en av de unge kvinnene.
– Jeg sliter med å gjøre rutinepregede oppgaver som kanskje er enkle for andre, som å gå ut med søpla eller gå på butikken. Likevel greier jeg å fullføre en mastergrad, fordi dette er noe som interesserer meg nok, forteller en annen.
ADHD hos jenter og kvinner
- ADHD hos jenter og kvinner kan vise seg på andre måter enn hos gutter og menn.
- Jenter har i større grad en gutter en tendens til å trekke seg tilbake sosialt, og på den måten skjuler de vanskene sine.
- Ofte har jenter angst og depresjon som er med på å skjule underliggende ADHD.
- Hos jenter og kvinner tolkes ofte det som egentlig er symptomer på ADHD heller som tegn på emosjonelle vansker, disiplinære problemer eller lærevansker.
- Mye tyder på at kvinner og menn i stor grad har de samme symptomene, men at de uttrykker og opplever disse på forskjellige måter, påvirket av blant annet kjønnsspesifikke normer og forventninger.
Økning i diagnoser etter pandemi og hjemmeskole
Gjennom pandemien, mellom 2020 og 2022 har ADHD-diagnoser blant barn og unge økt. Dette står i kontrast til utviklingen de siste ti årene, viser nye tall fra Folkehelserapporten. Økningen har vært spesielt høy blant jenter mellom 12 og 24 år.
– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet (Kilde: FHI).
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Antall kvinner i Norge som har fått diagnosen ADHD har økt jevnt mellom 2010-2020 og mange diagnostiseres først som voksne da mye av forskningen baseres på unge gutter. Det antas at kjønnsnormer og sosiale forventninger regulerer ADHD-symptomer på ulikt vis mellom gutter og jenter, og at jenter derfor går under radaren for lærere og helsevesen. De går da glipp av en tilrettelegging som kunne vært en kilde til mestring. Kvinner med ADHD har større risiko for alvorlig komorbide lidelser. Tilgjengelig forskningsbasert informasjon er undervurdert som helsebringende virkemiddel for denne gruppen.
Målsetting for prosjektet
Prosjektet skal styrke unge kvinner med ADHD sin psykiske helse og forebygge utvikling av komorbide lidelser. Det skal settes lys på hvordan ADHD symptomene utspiller seg hos kvinner. Målgruppen skal lære om egen diagnose og være trygge på at informasjonen kommer fra en pålitelig kilde.
Målgruppe
Alle som definerer seg som jente/kvinne 20 til 36 år, som enten har fått en ADHD-diagnose i voksen alder, er i utredning eller mistenker at de har ADHD.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
4000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Det skal produseres videoer, være en tilstedeværelse på sosiale medier og arrangeres fagdag for å fremme forskningsbasert informasjon om kvinner med ADHD, av kvinner med ADHD. Instagram, Youtube og TikTok er valgt som digitale plattformer. Videoene skal ha et to-delt fokus og tar utgangspunkt i utvalgte temaer, utarbeidet av fag- og referansegruppe. Den dokumentariske delen følger kvinner med ADHD ved at de selv filmer egen hverdag og blir intervjuet. Den faglige delen av videoene vil være at Kristin Leer (dr.med) bryter ned komplisert informasjon og formidler det på en informativ måte. I videoene skal det trekkes tråder mellom det intervjuobjektene forteller og den faglige informasjonen. På Youtube legges det ut lengre versjoner av videoene som tilbyr dypere informasjon om de utvalgte temaene. Prosjektets hjemmeside legges under MHU sin hovedside. Den vil bli en ressurs-nettside som også etter prosjektslutt vil ha en helsebringende funksjon. Fagdagen oppsummerer og formidler prosjektets resultater. Videoene presenteres, og de medvirkende kvinnene forteller om sin erfaring med sen diagnose. De inviterte er yrkesgrupper som er i posisjon til å fange opp jenter og kvinner med udiagnostisert ADHD.
Fremdriftsplan for prosjektet
1. Ferdigstill fag- og referansegruppe, rekrutter kandidater til videoer, utvikle plan for bruk av sosiale medier 2. Velg tema i videoer/innlegg, velg kandidater til videoer, start utvikling av manus 3. Ferdigstill manus, start innspilling, oppstart av aktivitet sosiale medier og hjemmeside. 4. Redigere og ferdigstille videoer, aktivitet på sosiale medier og hjemmeside 5. Planlegg og gjennomfør fagdag 6. Sluttevaluering og sluttrapportering
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Det er i dag mye informasjon om ADHD hos kvinner på sosiale medier, men mye av dette innholdet er ikke forskningsbasert og sjansen for feilinformasjon er stor. Fordi ADHD kan se annerledes ut hos kvinner enn hos menn er det viktig å bevisstgjøre unge kvinner med ADHD og deres pårørende, slik at de kan leve best mulig med diagnosen. Hovedoppgaven i dette prosjektet er derfor å produsere filmer som både viser unge kvinners egne erfaringer med ADHD og faglig forankrede kommentarer som validerer informasjonen som deles. Prosjektets målsetting er å styrke unge kvinner med ADHD sin psykiske helse og forebygge utvikling av komorbide lidelser. Primærmålgruppen for prosjektet er alle som identifiserer seg som jente/kvinne i alderen 20-36 år, som enten har fått en ADHD-diagnose i voksen alder, er i utredning for ADHD eller mistenker at de kan ha ADHD. Sekundærmålgruppen er pårørende til kvinner med ADHD og de som er i en yrkesposisjon til å kunne fange opp jenter med udiagnostisert ADHD.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Effektmålene ble nådd i den forstand at materialet som skulle produseres for å nå effektmålene ble produsert, og nådde ut til mange. Verdien av å kjenne seg igjen i noen man identifiserer seg på er stor, og gjennom filmene vi har produsert vil unge kvinner med ADHD/med udiagnotisert ADHD kunne kjenne seg igjen i hverdagslige utfordringer som kvinnene i filmene forteller om. Dette, blandet med forenklet faglig formidling om diagnosen, vil gi unge kvinner med ADHD mer fagbasert kunnskap om sin diagnose formidlet på en måte som er tilpasset dem. Både filmene i seg selv og selve fagdagen gir informasjon om diagnosen og tilpasninger man som pårørende eller ansatt i helsevesenet/lærer/andre kan gjøre for å bistå, støtte og hjelpe unge jenter/kvinner med ADHD.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
182000
Prosjektgjennomføring/Metode
Fire unge kvinner ble intervjuet til filmene om sine erfaringer med ADHD. Psykiater Berit Skretting Solberg bidro med faglige innspill i filmene, og klinisk ernæringsfysiolog Ida Marie Holm deltok i deler av planleggingsprosessen, samt uttalte seg i filmen om kosthold. Faggruppa bestod av Berit Skretting Solberg og Hanne Skarsvaag fra ADHD Norge. Referansegruppa i prosjektet bestod av unge kvinner som enten har ADHD-diagnosen, har vært til utredning uten å få den eller er i en yrkesposisjon med mulighet til å fange opp unge kvinner med udiagnostisert ADHD. Denne gruppa spilte en sentral rolle for å få frem erfaringer og sørge for at filmene oppleves relevant for unge kvinner med ADHD. Prosjektkoordinatorer Elise Håland Knutsen og Hannah Christin Lerfaldet utarbeidet spørsmål og gjennomførte intervju for filmene i Bergen og Oslo. Intervjuene var strukturert slik at fagpersoner og de unge kvinnene svarte på de samme tingene slik at det skulle være mulig å få en sammenheng i filmene. Filmene ble klippet av Elise Håland Knutsen og Bendik Råsberg. Fagdag ble gjennomført 14.09.23, med innlegg av både fagpersoner og unge kvinner med ADHD. Ca. 100 personer deltok på fagdagen.
Resultater og resultatvurdering
Prosjektet har gjennom midler fra Stiftelsen Dam formidlet fire unge kvinners erfaringer med ADHD, og supplert disse egenopplevde erfaringene med fagbaserte innspill om diagnosen og hvordan den kan se ut hos kvinner. Formidlingen har skjedd i hovedsak gjennom filmer basert på intervjuer med kvinnene og fagpersonene, og gjennom en fagdag/halvdagsseminar der filmene ble lansert. Prosjektets leveranse: – 6 episoder om unge kvinner med ADHD, med temaene “Livet med ADHD”, “Emosjonsregulering”, “Psykisk uhelse”, “Prokrastinering”, “ADHD-paralyse” og “Kosthold” – 16 kortere filmer med format til bruk i sosiale medier som Instagram og TikTok – Fagdag/halvdagsseminar med over 100 deltakere fra yrker i posisjon til å fange opp unge kvinner med ADHD, kvinner med ADHD selv og deres pårørende – Filmklipp av fagdagen – Landingsside for prosjektet, med informasjon om prosjektet, episodene og filmen fra fagdagen
Oppsummering og videre planer
Prosjektet «Unge kvinner med ADHD» nådde i stor grad målene satt i prosjektbeskrivelsen, og endringene som kom underveis ble løst på en måte som heller gagnet prosjektet enn å påvirke det negativt. På organisasjonens hjemmeside er det utviklet en egen landingsside for prosjektet, med informasjon, episodene og film til fagdagen. På den måten lever kunnskapen videre, og vil være mulig å lære av og dele i lang tid fremover. Noen av de korte filmsnuttene har ikke blitt delt enda, og vil fordeles utover våren 2024 slik at prosjektet lever videre etter sluttrapport er levert.
