Skrøpelighet i et livsløpsperspektiv

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Skrøpelighet, (engelsk frailty) er en tilstand hvor kroppens fysiologiske reservekapasitet er svekket, noe som gir økt risiko for komplikasjoner og funksjonstap ved skader og sykdom, behov for heldøgnsomsorg og død. Kjennetegn kan bl.a. være uønsket vekttap, lav ganghastighet, redusert gripestyrke, utmattelse, kognitiv svikt, bruk av flere medikamenter og vansker med aktiviteter i dagliglivet. Verdens befolkning blir stadig eldre, og andelen med skrøpelighet øker med alder. Kvinner lever lenger enn menn, og økt kunnskap om skrøpelighet er spesielt viktig for at kvinner skal ha god helse i hele livsløpet. Omsorg for personer med skrøpelighet vil innebære store offentlige kostnader og utgjør en reell folkehelseutfordring i årene som kommer. I dette prosjektet vil vi se på skrøpelighet i et livsløpsperspektiv gjennom å bruke data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). HUNT er en av verdens største befolkningsundersøkelser, og har fulgt deltagere i over 30 år, fra HUNT1 (1984-86) til HUNT4 (2017-19). Både den lange oppfølgingstiden, og den svært høye deltagelsesraten er unike i verdenssammenheng. I HUNT 4 ble deltagere som var 70 år og eldre invitert til en ekstra kartlegging av bl.a. fysisk og kognitiv funksjon (HUNT4 70+). 11675 eldre personer deltok ved oppmøte på teststasjon, i eget hjem eller på sykehjem. Alle deltagere i HUNT4 70+ er også invitert til den pågående oppfølgingsundersøkelsen Aldring i Trøndelag (2021-2023). Prosjektet har tre deler som ser på forekomst, risikofaktorer og endring i skrøpelighet. Vi vil bruke data fra HUNT4 70+ til å gi landsrepresentative tall for forekomst av skrøpelighet, ved bruk av de to viktigste kriteriene for skrøpelighet, fordelt på alder og kjønn. Forekomsttall vil gi grunnlag for å dimensjonere helsetjenester og overvåke endringer i eldres helse. Risikofaktorer som fysisk inaktivitet, røyking etc. har betydning for utvikling av skrøpelighet. Ettersom mental helse har sterk sammenheng med slike livsstilsfaktorer, ønsker vi å undersøke om selvrapportert psykisk helse i HUNT1 har sammenheng med skrøpelighet 30 år senere i HUNT4 70+, samt hvilken betydning fysisk aktivitet har for sammenhengen. Til slutt vil vi beskrive endringer i skrøpelighet over en fireårsperiode fra HUNT470+ til Aldring i Trøndelag, samt beskrive hvilken rolle fysisk aktivitet og andre faktorer har for eventuelle endringer. I denne delen av studien er fysisk aktivitet undersøkt ved bruk av kroppsbårne sensorer. Slike sensorer gir informasjon om hverdagsaktivitet, slik som hvor stor del av dagen vi ligger, sitter og går. Dette er informasjon som er vanskelig å rapportere på en pålitelig måte ved spørreskjema, og som vil frambringe helt ny kunnskap. Resultatene fra disse delarbeidene vil kunne brukes til å fremme livskvalitet, fysisk og psykisk helse gjennom å utvikle tiltak for å forebygge og utsette skrøpelighet. Dette adresserer en av de største daglige helseutfordringene for eldre kvinner, og er dermed i tråd med DAMs hovedformål