Svangerskapsforgiftning kan skade barnets hjerte og hjerne

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Helse skapes i livmoren. Hvordan vi har det i mors liv påvirker helsen vår hele livet i en prosess som ofte omtales som «føtal programmering». Svangerskapsforgiftning er en vanlig svangerskapskomplikasjon. Forskningen tyder på at svangerskapsforgiftning påvirker barnets hjerte og hjerne på en negativ måte – antageligvis for hele livet. Vi vet ikke hvordan dette skjer. I dette prosjektet vil vi finne ut mer om det. Det finnes omfattende data som viser at ulike stimuli i fosterlivet kan endre våre organers struktur og funksjon. Miljøet i fosterlivet har derfor betydning for livslang helse. Morkaken (placenta) styrer miljøet inne i livmoren. Dårlig placentafunksjon øker risikoen for overvekt, diabetes og noen krefttyper senere i livet. I tillegg er veksthemming hos fosteret og dysfunksjon i placenta knyttet til økt risiko for svekket kognitiv utvikling og nevropsykiatriske sykdommer som autisme, schizofreni, angst og depresjon. Fordi morkaken er utilgjengelig i sitt ni måneders livsløp har vi begrenset kunnskap om mekanismene som knytter morkakefunksjon til barnets senere helse. Vi mener at det foreligger et kontinuum fra normal placentafunksjon til dysfunksjon i placenta og at målbare stoffer i svangerskapet, såkalte biomarkører, langs denne aksen er assosiert med barnets hjerneutvikling og hjerte- og karhelse etter fødselen. Dette prosjektet har som målsetning å belyse disse mekanismene og identifisere biomarkører som kan indikere barnets helse på sikt. Identifikasjon av mekanismer og biomarkører for føtal programmering av nevropsykologisk utvikling og hjerte- og karhelse er nødvendig for 1) tidlig påvisning av risikosvangerskap, 2) for å overvåke risikosvangerskap og barn fra disse svangerskapene og 3) for å utvikle intervensjoner for å forebygge uheldig placenta-programmering av fosteret. For å nå prosjektets målsetninger har vi utviklet en testmetode for placentafunksjon som involverer blodprøvetaking under keisersnitt fra blodårer både på mors og barnets side av placenta mens blodsirkulasjonen er intakt. Disse blodprøvene har gjennomgått omfattende analyser og vi har nå en stor database med kartlegging av proteiner, fettstoffer og signalstoffer som transporteres mellom mor, placenta og fosteret. Kombinasjonen av detaljerte data om svangerskapet og morkakefunksjon med en 10 års oppfølgingsstudie med MR-teknologi og nevropsykologiske tester utført av et verdensledende miljø, samt innsamling av biologisk materiale (blod og spytt), blant barn fra de samme svangerskapene vil gi helt ny kunnskap om sammenhengen mellom fosterliv og senere hjerne- og hjerte- og karhelse. Prosjektet adresserer NKS sine forskningsmål innen kvinnehelse og psykisk helse og i tillegg FNs bærekraftsmål nr 3 «god helse og livskvalitet,» og særskilt nr 3.4 «fremme mental helse.»