Svangerskapsdiabetes og identifisering

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Svangerskapsdiabetes (SVD) er en av de vanligste svangerskapskomplikasjonene i Norge. Helsedirektoratet ga i 2017 ut en ny klinisk retningslinje for SVD. De siste årene har det kommet ny kunnskap om at svangerskapsdiabetes kan føre til komplikasjoner hos mor og barn på kort og lang sikt, inkludert risiko for utvikling av fedme, metabolsk og kardiovaskulær sykdom. Det er tydelig vist at behandling har god effekt på flere viktige svangerskapskomplikasjoner. Diagnosen stilles basert på glukosebelastning, fortrinnsvis i uke 24-28 av svangerskapet. Det har hittil vært vanlig at kvinner med høy BMI, og høy alder og andre kjente risikofaktorer blir tilbudt denne testen. Dette kan føre til at opp mot 50% av tilfellene ikke fanges opp. For å redusere dette problemet ble kriteriene for alder og BMI senket, med det resultat at kanskje 70% av de gravide bør ta glukosebelastningstesten. Dette skaper bekymring hos primærhelsetjenesten som får økt belastning. Flere har uttrykt seg kritisk og betviler den samfunnsmessige nytte. Målsettingen med PhD-prosjektet er å 1) finne ut hvor mange som har SVD etter de nye norske kriteriene fra 2017, sammenlignet med alternative kriterier (WHO-kriterier) 2) finne kriterier for mors alder og BMI som best identifiserer kvinner med SVD, og se om disse varierer for første- og flergangsgravide og for ulike etniske grupper 3) utvikle modeller til bruk i praksis som tar hensyn til alder, BMI, paritet, etnisitet, sosioøkonomiske forhold, diabetes i familien, og andre faktorer, slik at man kan finne flest mulig av kvinner som får SVD, samtidig som kvinner med lav risiko ikke behøver å ta glukosebelastning 4) vurdere om lett tilgjengelige informasjon fra tidlig i svangerskapet som HbA1c kan føre til at færre kvinner bør anbefales å ta glukosebelastning 5) vurdere i hvilken grad glukoseverdier ved eller over de nye norske kriteriene er prediktive for ugunstige utfall som store barn og keisersnitt. Prosjektet skal bruke data fra fire norske studier fra Oslo, Vest-Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag som tilbød universell glukosebelastning i uke 22-32 til ca. 3000 gravide. Vi vil gjøre analyser av forekomst av SVD ved de nye norske kriteriene og se på sammenhenger mellom faktorer målt tidlig i svangerskapet, samt sammenligne enkle og komplekse modeller for å vurdere risikoen for SVD, slik at flest mulig kan bli korrekt identifisert. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, helsepersonell og Helsedirektoratet er med i referansegruppen. Vi har etablert et norsk nettverk av forskere og samarbeider med nordiske forskere som arbeider med tilsvarende retningslinjer. Vi har kontakt med ledende internasjonale nettverk på feltet. Helsedirektoratet har etterlyst kunnskap som prosjektet vil skaffe som vil være nyttige i evalueringen av de nye retningslinjene og fremtidige revisjoner. Resultatene vil derfor raskt komme gravide kvinner og deres barn til gode og raskt kunne forbedre primærhelsetjenestens arbeid med svangerskapsdiabetes.