På oppdrag fra Actis, Blå Kors, Norges Idrettsforbund og Stiftelsen Dam har analysebyrået Oslo Economics beregnet de samfunnsøkonomiske besparelsene av de siste års reguleringstiltak i pengespillmarkedet.

Lønner seg for samfunnet

– Vår analyse viser at med dagens regulering utgjør de årlige samfunnskostnadene ved problemspilling rundt tre milliarder kroner, sier Erik Magnus Sæther i Oslo Economics.

– Det betyr 30 til 50 milliarder over en tiårsperiode. Sammenligner vi dette med situasjonen før forbudet mot spilleautomater i 2007 og før innstrammingene i 2019, får vi en besparelse i samfunnskostnader på til sammen 30 til 50 milliarder kroner.

Uten sammenligning for øvrig: 50 milliarder kroner er hva det koster å elektrifisere hele den norske sokkelen, finansiere nye sykehus på Gaustad og Aker eller dekke byggingen av det nye regjeringskvartalet – alternativt 25 Munch-museer.

Pengespillproblemer halvert

Den siste befolkningsundersøkelsen om pengespill viser en halvering i antall nordmenn med pengespillproblemer fra 2019 til 2022. Dette viser at den norske enerettsmodellen, samt reguleringstiltakene og ansvarlighetsarbeidet i Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, har hatt ønsket effekt.

God håndheving og ansvarlig regulering lønner seg også økonomisk.

Tapt produktivitet koster mest

– Når det blir færre pengespillavhengige, blir det færre som trenger å oppsøke hjelpeapparatet. Det blir færre saker for rettsvesenet og det blir færre som må sykemelde seg eller som faller ut av arbeidslivet. De største samfunnskostnadene ved problemspilling er knyttet til tapt produktivitet, sier Sæther.

Utenlandske spillselskaper ute av Norge

Mange av tiltakene i pengespillmarkedet har vært rettet mot uregulerte spillselskaper. Skjerpet håndhevelse av betalingsformidlingsforbudet, forbud mot TV-reklame og innføring av gjeldsregister er noen av dem.

Sist ut er DNS-blokkering av nettsidene til ulovlige spillselskaper. Resultatet er at de fleste av de utenlandske spillselskapene i dag har trukket seg helt ut av det norske markedet.

– Selv om det er krevende å isolere virkningene av hvert enkelt tiltak, er det opplagt at kombinasjonen av virkemidlene har fungert både direkte og indirekte i tråd med formålet med spillpolitikken, sier Erik Magnus Sæther.

Statssekretær i Kulturdepartementet Erlend Kaldestad Hanstveit (Ap) er enig:

– Rapporten viser at regjeringens spillpolitikk fungerer. De ulike tiltakene beskytter sårbare enkeltpersoner, og sparer også samfunnet som helhet for betydelige kostnader, sier han.

Ansvarlighet fungerer best 

Generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, mener den nye rapporten bekrefter at innstrammingene på pengespillfeltet de siste årene har virket. 

– Befolkningsundersøkelsen i 2023 viste at endringene har gitt betydelig reduksjon i antall spillavhengige. Nå får vi også bekreftet at regelendringene har en betydelige samfunnsøkonomisk gevinst. Det viser hvor viktige de har vært, sier han, og legger til: 

– Den norske enerettsmodellen er unik når det gjelder grad av beskyttelse for sårbare spillere og virkemidler for å beskytte markedet. En viktig årsak til dette er at et bredt flertall av norske politikere har styrket modellen over flere år, blant annet med å få på plass en ny lov om pengespill. 

Lillehagen peker på at kombinasjonen av å stille strenge krav til de lovlige aktørene og sanksjoner mot ulovlige spillselskaper bidrar til å verne norske spillere. 

– Norsk spillpolitikk i dag er et resultat av langsiktig politisk styring, og er av de mest avanserte modellene for regulerte spillmarkeder i verden. Ansvarlighet viser seg også å lønne seg for samfunnet i lengden. Det har både nåværende og tidligere regjeringer fortstått og bidratt med å oppdatere reguleringene, og det håper vi fortsetter.