Påvisningstid av rusmidler i spytt hos pasienter i avrusning (PARIS-Trondheim).
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Rusmiddelanalyser er nyttige verktøy i oppfølgingen av mennesker med rusbrukslidelser. Analysene kan være til hjelp for pasient og behandlingsapparat for å bli sikre på hvilke rusmidler som er inntatt, og derigjennom øke tryggheten og kvaliteten på behandlingen som gis. Urinanalyser har tradisjonelt vært førstevalg i oppfølgingen av mennesker med rusbrukslidelser. Mange prøvegivere opplever det imidlertid invaderende å avgi urinprøver under tilsyn, og etterspørselen etter spyttprøver er derfor økende blant både pasienter og helsepersonell. Det er per idag lite kunnskap om hvor lenge ulike rusmidler kan påvises i spytt. Kunnskapsmangelen gjør at legen får problemer med å fortolke prøvesvarene, hvilket har gjort at metoden anvendes lite i klinisk praksis. Målet med dette forskningsprosjektet er å undersøke påvisningstiden til ulike rusmidler i spytt etter regelmessig og nylig rusmiddelinntak. Kunnskapen prosjektet genererer vil kunne øke klinikeres muligheter til å ta i bruk spyttprøveanalyser hos pasienter som foretrekker dette.
Aktivitet/tiltak/metode
I forskningsprosjektet undersøkes påvisningstiden av rusmidlene THC (cannabis), alprazolam, amfetamin og morfin/heroin i spyttprøver sammenlignet med urinprøver. Målgruppen er pasienter innlagt for avrusning. Totalt 40 pasienter innlagt ved Blå Kors klinikk Lade i studieperioden vil inkluderes. Pasientene som ønsker å delta vil avgi blodprøve ved innkomst. Det vil deretter tas urin- og spyttprøve hver dag i 14 dager, og gjøres en sammenligning av påvisningstiden for rusmidlene i urin og spytt. Forskningsprosjektet er designet av forskere i forskningsgruppen Biological Research in Addiction and Clinical Toxicology – BRACT (Trondheim), og vil evalueres i regelmessige møter (2-4 ganger årlig) mellom styringsgruppen og brukerrådet til BRACT. Potensielle utfordringer er at få pasienter ønsker å delta, eller at pasientene trekker seg før studieperioden er over, hvilket kan gå ut over gyldigheten til forskningsdata. Dette vil være gjenstand for særlige evalueringer sammen med brukerrådet underveis i prosjektet, slik at evt. justeringer kan vurderes. Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komite Midt-Norge (727683). Vår vurdering er at risiko for den enkelte studiedeltager er liten. Den enkelte pasient har på eget initiativ inntatt de ulike stoffene og vil ikke innta noe mer av dem som ledd i studien. Deltagerne vil avlegge en blodprøve, og denne prøvetakingen vil medføre et mindre ubehag. Prøven vil bli tatt av sykepleier og innebærer liten risiko. Deltagerne avlegger frivillig urinprøver og spyttprøver som ledd i studien og ulempen vurderes minimal. Når det gjelder personvern vil prosjektet behandle data anonymisert. Koblingsnøkkel vil være på papirskjema, innlåst i skap på låsbart kontor hos forskningssykepleiere som inkluderer pasienter og tildeler studieIDnr. Pasienter som ønsker å delta i studien vil undertegne samtykkeerklæring, og kan når som helst og uten å oppgi årsak trekke sitt samtykke til å bidra i studien, også etter inklusjon i studien.
Antall deltakere
40
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
For deltakere: Ved å delta i studien kan den enkelte deltager bidra til økt kunnskap om spytt som prøvetakingsmateriale til rusmiddeltesting og gjennom dette bidra til at hen får bedre tilgang til en enklere, mindre inngripende prøvegivningssituasjon for seg selv på sikt. For målgruppen: På samme måte kan deltager bidra til en enklere, mindre inngripende prøvegivningssituasjon for pasienter med rusbrukslidelser som gruppe. For befolkning/samfunn: Prosjektet vil gi økt kunnskap om påvisningstid av rusmidler i spytt. Det finnes begrenset kunnskap om påvisningstid i spytt for de aktuelle rusmidlene per i dag, og studien vil dermed representere et viktig bidrag til vitenskapen. Prøvetaking av spytt er ikke bare enklere for prøvegiver men også for de som skal tilby tjenesten – det er betraktelig enklere å observere at noen avgir en spyttprøve korrekt enn at noen avgir en urinprøve korrekt. En trenger ikke spesialtilpasset toalett med toveisspeil slik en bør ha ved denne type urinprøvetaking, og rustesting i spytt kan dermed være ressursbesparende for samfunnet. Rusbrukslidelser påfører de som har de, deres pårørende og samfunnet store lidelser og kostnader. Bedre metoder for diagnostikk og oppfølging av rusbrukslidelser er også en stor fordel for samfunnet.
Plan for gjennomføring
Datainnsamlingen i prosjektet planlegges påstartet 01.10.24, og vil hovedsakelig foregå på Avrusningsavdelingen ved Blå Kors klinikk Lade. Dersom pasientene drar videre til St. Olavs hospital, Klinikk for rus – og avhengighetsmedisin før det er gått 14 dager, vil resterende deler av datainnsamlingen skje der. Forskningssykepleiere vil være ansvarlige for datainnsamlingen, og det søkes midler til dette i aktuelle søknad (lønnsmidler). Katrine Melby (prosjektleder) og Sverre Georg Sæther (prosjektleder på aktuelle søknad) fra prosjektgruppen vil ha overoppsyn med datainnsamlingen og gjennomføringen av prosjektet på de to respektive avdelingene. Ut fra vår kjennskap til avdelingene og pasientgruppen har vi vurdert det realistisk å fullføre datainnsamlingen på ni måneder, og innsamlingen planlegges ferdigstilt 30.06.25. Analysene fra blod, spytt og urin vil gjøres fortløpende gjennom studieperioden. Prosjektgruppen har som mål å begynne skrivingen av vitenskapelige artikler på materialet høsten 2025. Målet er videre å presentere resultatene for brukerrådet høsten 2025 og publisere de vitenskapelige artiklene i løpet av sommer og høst 2026. Prosjekteier i denne søknaden er Blå Kors Norge. Blå Kors Norge (ved Klinikk Lade) er en sentral part i prosjektet, men formelt er Klinikk for rus – og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital HF ved klinikksjef Kristin Smedsrud prosjekteier (fant ikke annet sted i portalen å legge denne informasjonen).