Evaluere MEST, en arbeidsstrategi i skolehelsetjenesten for økt helsekompetanse

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Bakgrunn: Ungdommers psykiske helse har de siste årene fått stor oppmerksomhet. Dette skyldes i hovedsak økningen i ungdommers selvrapporterte psykiske plager. Selv om de fleste ungdommer stort sett har det bra, viser Ungdata-undersøkelsen 2022 at 11 % av guttene og 29 % av jentene på videregående skoler rapporterer å ha et høyt nivå av slike plager. Det er et behov for å utvikle og evaluere tverrfaglige, systemrettede, helsefremmende tiltak for å fremme god psykisk helse blant elever i videregående skole. MEST er et slikt systemrettet tiltak for å fremme helsefremmende kompetanse hos ungdom, og å gi dem verktøy for å mestre normale hverdagsutfordringer. Hensikt: Målet med studien er å undersøke om MEST er en effektiv arbeidsstrategi for økt psykisk helsefremmende kompetanse og bedre psykisk helse hos ungdom i videregående skole når vi sammenligner med ordinær skolehelsetjeneste. Effekten vil bli undersøkt spesielt for kjønn og for grupper med ulik sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn og urbefolkningsbakgrunn. I tillegg vil vi utforske hvordan arbeidsstrategien MEST fremmer samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten. Metode: Studien har et klyngerandomisert design. Videregående skoler i kommuner (klynger) i Trøndelag fordeles tilfeldig til å motta intervensjonen (MEST) eller til kontroll (tradisjonell skolehelsetjeneste). Arbeidsstrategien MEST blir levert på skolenivå og inkluderer 1) en frivillig, anonym digital kartlegging av alle elevene, 2) rask tilbakemelding på resultater av kartleggingen til skolens ledelse og den tverrfaglige skolehelsetjenesten, 3) tilbud fra skolehelsetjenesten om seminarer og undervisning basert på behovene som er avdekket i kartleggingen. Alle aktivitetene rettes mot økt helsefremmende kompetanse hos elevene som det primære utfallsmålet. Vi vil analysere data med en blandet effekt-modell. I separate modeller vil vi undersøke gruppetilhørighet (kjønn, etnisitet og urbefolkningsbakgrunn) som mulig effektmodifikator. Vi vil også gjennomføre en prosessevaluering og en kvalitativ studie med lærere og helsepersonell fra skolehelsetjenesten for å utforske det tverrfaglige samarbeidet i MEST. Implikasjoner: Til tross for at alle barn og unge i Norge mottar vesentlige deler av sitt helsefremmende og forebyggende helsetilbud gjennom skolehelsetjenesten, er det gjort lite forskning på systemrettede tiltak som vektlegger tett samarbeid mellom helse og skole. Hvis vi kan dokumentere at MEST er effektiv og også fremmer samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten, er potensialet stort for at strategien kan danne grunnlag for nye retningslinjer som tas i bruk i videregående skoler i hele landet og dermed få stor samfunnsmessig betydning.