Høring av barn og foreldreveiledning til familier med avslag

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Dagens informasjon- og veiledning fra UDI, mottak og advokater til barnefamilier med avslag, ivaretar ikke tilstrekkelig barns og foreldres informasjonsbehov og mangler et tydelig barneperspektiv. Foreldre mangler grunnleggende kunnskap om avslagsgrunn, familiens situasjon og muligheter. Dermed svekkes kommunikasjonen med barna og foreldrenes evne til å ta ansvar for egen situasjon. For at foreldre skal kunne ta informerte valg om egen framtid, er grunnleggende forståelse for asylsystemet, asylvedtaket og familiens situasjon etter avslag, helt nødvendig. For barn er informasjon avgjørende for å skape mening og forståelse. NOAS har tidligere gjennomført et helseprosjekt «Veiledning til barnefamilier med avslag» hvor vi tilbød juridisk saks- og situasjonsavklaring til foreldre og barn med avslag. Prosjektet skal fortsette dette arbeidet. Vi ønsker derfor å gjennomføre prosjektet «Høring av barn og foreldreveiledning til familier med avslag» med målsetning om å: 1. Forebygge stress og fremme bedre psykisk helse for barn, unge og deres foreldre som har fått endelig avslag på asylsøknader, familieinnvandring, utvisning eller tilbakekall av oppholdstillatelse. 2. Øke rettssikkerheten for disse gruppene.

Aktivitet/tiltak/metode

Målgruppen er barnefamilier som har fått avslag på søknad om beskyttelse eller familieinnvandring, eller risikere utvisning eller tilbakekall av oppholdstillatelse. Innhold: Hovedaktiviteten i prosjektet er høring av barn og veiledningssamtaler med foreldre. Vi vil høre barn for å gi dem informasjon og belyse saken. Metoden NOAS benytter til høring av barn kalles den «dialogiske samtalemetoden» og er utviklet av Kari Gamst og Åse Langballe. Vi vil også aktivt bruke vår samtaleveileder «Hvordan snakke med barn om familiens avslag?» som vi utarbeidet under tidligere helseprosjekt. Forventede utfordringer: En problemstilling er dersom barn som egentlig ikke ønsker å delta, deltar pga. press fra foreldrene. En annen problemstilling er å sikre at veiledningen gjennomføres på en barnefaglig forsvarlig måte som er tilpasset det konkrete barnet. Disse to problemstillingene mener vi samtalemetodikken for barn ivaretar ved 1) at metodikken inneholder avklaringspunkter om informert deltakelse og 2) metodikken sikrer tilpasning til det enkelte barnets konkrete behov. Denne metodikken fordrer at vi gjennomfører en sårbarhetsanalyse av det konkrete barn og innhenter nødvendig informasjon om barnet i forkant av samtalen for å tilrettelegge for det enkelte barns behov og sårbarhet. Personvern og metodikk, samt ivaretagelse av deltakere: NOAS har eget personvernombud og jobber systematisk med sikkerhet og personvern. Vi vet at realitetsorientering om en sak kan føre til psykiske reaksjoner og kan medføre reaksjoner hos barn. For å sikre at personene har nødvendig støtte i prosjektet, ønsker vi å knytte kontakt med lokal helsesykepleier, eller annet aktuelt hjelpeapparat, slik at både barn og foreldre får nødvendig psykososial oppfølging ved behov i etterkant av veiledning. Måloppnåelse: Vi vil anonymisert registrere informasjon om innhold i den enkelte samtalen. Vi ønsker en fortløpende evaluering av prosjektet og utarbeide et evalueringsskjema til deltakere.

Antall deltakere

55

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Bedre psykisk helse: Å forebygge stress og styrke psykisk helse hos barnefamilier med avslag på oppholdstillatelse eller usikker oppholdsstatus gjennom informasjon og veiledning; sikre forståelse for egen asylsak og situasjon som utlending med avslag i Norge – tilrettelegge for informerte valg om egen fremtid og sikre at barn får dekket sine informasjonsbehov gjennom tilpasset informasjon og veiledning som dekker det konkrete barns behov. Befolkning/samfunn: Prosjektet kan gi økonomiske ringvirkninger for eksempel ved at færre utlendinger forblir ulovlig i Norge etter endelig avslag og velger å returnere via assistert retur. Forvaltning og økt tillit: Prosjektet vil øke deltakernes forståelse av forvaltningssystemet, styrke tilliten til myndighetene, og forbedre deres evne til å navigere effektivt gjennom systemet. Dette vil også ha positive konsekvenser for samfunnet som helhet ved å fremme rettferdighet og øke tilliten til rettssystemet. Vi vil kunne samle inn informasjon om hva som oppleves som de mest uforståelige delene ved forvaltningens informasjon, og direkte formidle dette til relevante myndigheter som Utlendingsnemnda (UNE), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU).

Plan for gjennomføring

Prosjektstart (måned 1-2) Ansvarlig: prosjektleder Aktiviteter: Oppstart med prosjektgruppen og møte med referansegruppen. Tilby individuell veiledning for de vi allerede er i kontakt med. Informere om veiledningstilbudet. Kontaktetablering mellom prosjekt, UDI og mottak. Rekruttering (måned 3) Ansvarlig: prosjektleder Aktiviteter: Identifisere og spre budskapet til målgruppen gjennom samarbeid med relevante organisasjoner og institusjoner. Rekruttering deltakere – informasjon ut i mottak og til potensielle deltakere blant NOAS’ klienter. Veiledning (måned 4-12) Veiledning barnefamilier Gjennomføring nødvendige reiser til mottak Oppfølgingsmøter i referansegruppen. Evaluering og rapportskriving (måned 12) Ansvarlig: Prosjektleder, bidragsytere og evt. klienter Aktiviteter: Evaluering av deltakernes innsikt og kontroll over egen sak, samt evne til å ivareta egne interesser. Utarbeidelse av sluttrapport som dokumenterer prosjektets resultater og læringspunkter. Avsluttende møte med prosjektgruppen/referansegruppen for evaluering. Planen sikrer en strukturert tilnærming til prosjektets gjennomføring, med klart definerte roller og ansvarsområder. Tidsrammen på 12 måneder gir tilstrekkelig tid til utvikling, implementering og evaluering av tiltaket.