ADHD – og spiseforstyrret

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Blant førskolebarn med ADHD har 70-75% minst én psykisk lidelse i tillegg, og cirka en tredjedel av førskolebarn med ADHD har to eller flere tilleggs-diagnoser, som atferdsforstyrrelser, angst og depresjon. Det forteller om et høyt lidelsestrykk i denne gruppen fra tidlig i livet, og studier med fokus på psykisk samsykelighet ved ADHD-diagnose, viser også at personer med ADHD har høy risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser som oftest forekommer er bulimi og ekstrem overspising. Nåværende forskning på feltet knyttes imidlertid til studier om ADHD og komorbiditet generelt.

Målsetting for prosjektet

Målet er å identifisere evt. mangler og uutforskede problemstillinger ved forskning på sammenheng ved ADHD og spiseforstyrrelser, for videreformidling til relevante forskningsmiljøer – og å identifisere forebyggingsfaktorer for å igangsette gode forebyggingstiltak overfor unge med ADHD.

Målgruppe

Overordnet målgruppe er unge med ADHD i risikosonen for å utvikle spiseforstyrrelser.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

500

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom ADHD Norge, Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) og Villa Sult – Institutt for spiseforstyrrelser. ADHD Norge eier og koordinerer prosjektet, disponerer prosjektleder, bearbeider research-materialet fra Kunnskapssenteret, gjennomfører undersøkelse og koordinerer samtalegrupper. Spisfo og Villa Sult tilbyr gratis lokaler for samtalegrupper, bidrar i ressursgruppe for planlegging, gjør undersøkelse tilgjengelig for sine brukere, samt bidrar med rekruttering til samtalegrupper. Fordeling av konkrete personer som skal ha lederroller i samtalegrupper, avgjøres under planleggingsperioden. Fremgangsmåten vil inndeles i tre aktiviteter: 1: Oversikt over forskning på feltet pr. i dag. 2: Spørreundersøkelse. 3: Samtalegrupper. Research på eksisterende forskning gjennomføres av Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Materialet sendes ADHD Norge høst 2018, og vil ha betydning for innhold i spørreundersøkelse og samtalegrupper. Informasjon fra alle aktivitetene vil bearbeides i en presentasjon rettet mot forskningsmiljøer, med fokus på uutforskede problemstillinger på sammenheng mellom ADHD og spiseforstyrrelser, og på potensielle forebyggingstiltak.

Fremdriftsplan for prosjektet

august-september: Planlegging av undersøkelse/samtalegruppe. okt-nov: utforming/lansering undersøkelse. Rekruttering til/gjennomføring 4 samtalegrupper. januar-februar: resultat undersøkelse/6 samtalegrupper. Bearbeiding av informasjon sammen med researchmateriale. Juni: rapport ferdigstilles for forskningsmiljøer, og for videre arbeid med forebyggingstiltak.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn: Internasjonale studier viser at ADHD er assosiert med spiseforstyrret atferd, hvor overvekt og BED utpeker seg særskilt. Spiseforstyrrelser er ikke nevnt i retningslinjene for ADHD fra Helsedirektoratet, og spiseforstyrrelser er heller ikke tema i folkehelseinstituttet sin rapport fra 2016. Men rapporten konkluderer allikevel med at komorbide tilstander er underrapportert og at det er en overhyppighet av fedme, men diagnosen spiseforstyrrelse er ikke nevnt. I ADHD Norge møter vi mennesker som har ADHD, og mange av disse har utfordringer med mat, kropp og overvekt. Manglende kunnskap og forskning på ADHD og spiseutfordringer er bakgrunnen for igangsettingen av dette prosjektet. Prosjektets målsetting har vært å rette søkelyset på ADHD og spiseutfordringer, og håpe at forskningsmiljøene vil forske mer på dette tema. Målgruppe; Mennesker med ADHD diagnose og samtidig spiseforstyrrelse eller spiseutfordringer, fortrinnsvis overvekt og BED.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Gjennom å sørge for at ubesvarte problemstillinger på feltet ADHD, spiseutfordringer og spiseforstyrrelser blir belyst, og ved å oppfordre til at det utvikles gode konkrete kliniske tiltak direkte rettet mot personer med ADHD med spiseutfordringer, har prosjektet fått en betydningsfull rolle i det videre arbeidet med å forebygge spiseutfordringer blant mennesker med ADHD.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

646

Prosjektgjennomføring/Metode

ADHD Norge gjorde en karlegging blant sine medlemmer. 463 personer responderte (menn og kvinner). 37,8 % av de som responderte, krysset av for at det stemte bra at de spiste fordi de var rastløse og urolige, mens 22,6 % spiste for å døyve vonde følelser. På bakgrunn av kartleggingen ble samarbeidet med Spisfo og Villa Sult. Vi ønsket også med ny kunnskap, å utvikle gode forebyggende tiltak for unge med ADHD som er i risikosonen for å utvikle spiseforstyrrelser. Prosjektet startet med litteraturgjennomgang. Basert på det vi fant i litteraturen og tilbakemeldinger fra brukerne laget vi et spørreskjema som bestod av spørsmål vi hadde lagets selv, samt standardiserte og evaluerte spørreskjema. Spørreundersøkelsen ble sendt ut i desember 2019, og analysene begynte i januar 2019. Funn i spørreundersøkelsen dannet noe av grunnlaget for tematikk i fokusgruppene. Det ble raskt tydelig at det var ADHD og overvekt som hadde sterkest sammenheng, og det ble også en viktig del av tematikken i fokusgruppene. Vi rekrutterte til gruppene gjennom Villa Sult, ADHD Norge og SPISFO sine kanaler. Oppstart av fokusgruppene var i september, og de ble avsluttet i november 2019.

Resultater og resultatvurdering

Av studiens 434 (N) deltakere utgjorde menn 26,5% (n=115) og kvinner 73,5% (n=319). I utvalget var det flest i aldersgruppen 26-55 år (78.5 %, n=341). Det var 16.6% (n=72) som var mellom 18-25 år, og 4.8% (n=21) som var mellom 56-65 år. De fleste som deltok i studien tilhørte Sør-Østlandet (58.8%, n=255). Flertallet oppga å være i et par forhold (63.1%, n=274), mens 39.9% (n=160) var enslig. Nær halvparten (44.7%, n=194) var i jobb, 15.4% (n=67) var under utdanning og 39.9% (n=173) var ikke i arbeid. Vgs ble oppgitt som høyeste fullførte utdanning av 40.8% (n=177), 46.3% (n=296) hadde universitet/høyskole utdanning og 12.9% (n=56) hadde grunnskole. BMI og kjønn; 78% (n=338) av deltakerne hadde en BMI under 30, og av disse utgjorde 24.2% (n=82) menn og 75.7% (n=256) kvinner (p=0,048). Det var totalt 22% (n=96) som hadde BMI på over 30 og av disse var 34.4% (n=33) menn og 65.6% (n=63) kvinner.

Oppsummering og videre planer

Prosjekt har gitt oss ny kunnskap. ADHD Norge presenterte resultater for sitt fagråd i høst og oppfordret til videre forskning. Det var planlagt et dialogmøte på Villa Sult med inviterte fagfolk om videreføring av funn og ny kunnskap. På grunn av Covid-19 lot ikke dette seg gjennomføre. I stedet vil rådgiver Hanne Skarsvaag skrive en fagartikkel om funnene i samarbeid med fagpersoner. Vi er sikker på at prosjektet har bidratt til mer kunnskap om tema ADHD og spiseutfordringer og håper fagmiljøene er enig, og ønsker å forske mer på denne tematikken med et særlig fokus på ADHD, overvek og BED.