Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Hvert år rammes ca 4000 mennesker i Norge av plutselig uventet hjertestans hvor de som er i nærheten eller helsepersonell må starte Hjerte-Lunge-Redning (HLR, gjenoppliving). Det er alminnelig kjent at en skal slå alarm og bringe fram en hjertestarter til pasienten så raskt som mulig, men mindre kjent at en økende andel pasienter ikke kan behandles med hjertestarter. Tilstanden kalles Pulsløs elektrisk aktivitet (PEA) og betyr at pasienten fortsatt har et noenlunde normalt EKG selv om han/hun er livløs og uten puls. På grunn av alvorlige sykdommer vil særlig pasienter innlagt på sykehus rammes av denne formen for hjertestans. Bruk av medikamentet adrenalin står sentralt ved PEA, men den vitenskapelige begrunnelsen er forbausende sparsom. I dette doktorgradsprosjektet ønsker vi å bedre kunnskapen om den umiddelbare effekten av adrenalin. Vi vil undersøke EKG som innhentes under hjerte-lungeredning ved St. Olavs Hospital der vi også har nøyaktig kjennskap til tidspunktet for at adrenalin blir gitt. Målet er å finne ut av hvordan adrenalin innvirker på pasientens EKG under pågående HLR og om endringer i EKG kan gi innsikt i pasientens prognose der og da.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Vår forskningsgruppe har over flere år forsket på dynamikken under pågående hjerte- lungeredning hos pasienter med hjertestans og forsøkt å få oversikt over hvilke hendelser som inntreffer underveis og hva dette har å si for det umiddelbare utfallet. Vi har sett et behov for å kvantifisere dette i større grad slik at resultatene også kan være relevante i den kliniske hverdag. Dette kan gi behandlerne et objektivt mål på effekten av behandlingen som gis under hjertestans.
Sammendrag
Prosjektet ble i stor grad gjennomført slik beskrevet. I tillegg til de predefinerte mål (ekg endringer og adrenalins effekt på egensirkulasjon) undersøkte vi også om tilstandsendring til PEA hadde innvirkning på oppnåelse av egensirkulasjon.
Resultater og virkninger
I studie 1 undersøkte vi sannsynligheten for å oppnå egensirkulasjon for pasienter med PEA. Vi fant at pasienter som hadde hatt Ventrikkelflimmer, tachykardi eller kortvarig egensirkulasjon hadde høyere sannsynlighet for egensirkulasjon enn pasienter uten disse karakteristika. I studie 2 fant vi at pasienter med PEA som hadde høy og økende QRS frekvens eller lav og minkende QRS bredde hadde høyere sjanse for å gjenoppnå egensirkulasjon. Disse resultatene er publisert, og kan gi de som behandler pasienter med PEA en indikasjon på om pasienten responderer på behandling eller ikke. Vi planlegger å diskutere resultatene i studie 2 med defibrillator produsenter. Studie 3 er ikke publisert, men vi jobber med dette. Her fant vi at pasienter som får adrenalin får egensirkulasjon ila minutter og at adrenalin gir høyere QRS frekvens. Vi fant ingen innvirkning på QRS bredde. Dette gir klinikerne en indikasjon på hva man kan forvente etter at adrenalin er gitt og det indikerer at resultatene fra studie 2 kan være relatert til adrenalin.