Aktivitet som medisin

Dette prosjektet skulle se på om bruk av skritteller (pedometer) førte til økt fysisk aktivitet blant type 2 diabetikere. Fysisk aktivitet er en viktig del i behandlingen av type 2 diabetes. Likevel er det mange som er inaktive (1,2). En stor del har planer om å være mer fysisk aktiv, men samtidig ønsker de ikke å være med i strukturerte treningsopplegg selv om de vet at de burde være mer fysisk aktive (3). En ser også at langtidsoppfølgingen av fysisk aktivitet er lav (4,5).

Sytti personer med type 2 diabetes ble randomisert til en pedometer- eller en ikke pedometer gruppe (P- og IP- gruppe). Alle ble sett av en diabetessykepleier ved oppstarts visitten (V1), etter en måned (V2), tre måneder (V3) og seks måneder (V4). Som konklusjon kan en si at alle som fullførte studien fikk en positiv effekt på metabolske parametrer og at en økning i aerob kapasitet korrelerte med selvopplevd helsetilstand. Likevel viste studien at bruk av pedometer ikke økte den fysiske aktiviteten målt i antall skritt og viste heller ingen fordelaktige forbedringer i forhold til de som ikke brukte pedometer. Den lave aerobe kapasiteten i den gruppen som ikke fullførte studien (dropouts) indikerer at personer som har størst behov for fysisk aktivitet er de som har størst problem med å gjennomføre fysisk aktivitet.